Publisert i %1$s Nyheter

Ingen flyktningkrise i helsevesenet

Beredskapen i helsevesenet er foreløpig tilfredstillende. Men medisinsk fagsjef i Oslo kommune, Johan Torper, er bekymret for størrelsen på flyktningmottakene.

 date_range Publisert 16.12.2015

Tekst: Aslaug Olette Klausen

Frode Bie
Frode Bie Foto: Helse Sør-Øst

Flyktningekrisen er ikke definert som noen krise helsebredskapsmessig sett, hverken hos helsedepartementet eller i Helse Sør Øst. Man har likevel ifølge Fagsjef Frode Bie i medisin- og helsefag i Helse Sør Øst funnet det hensiktsmessig å bruke det rapporteringssystemet som man har til kriseberedskap.

– Det er de normale ansvarsforholdene som gjelder. Det er det enkelte helseforetak som har ansvar for tilby spesialisthelsetjeneste innenfor sitt ansvarsområde. Det betyr at det meste av det som er av pro­sesser foregår mellom de enkelte helseforetak, UDI og kommunene. I praksis har det vært mellom de tre foretakene som har hvert sitt transittmottak innenfor sitt ansvarsområde, sier Bie og utdyper:

– Helse Sør-Øst RHF fikk innledningsvis spørsmål om screening og behandlingskapasitet direkte fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). HOD ga så Helsedirektoratet i oppdrag å koordinere aktiviteten til de sentrale helsemyndighetene herunder innhenting av daglig rapportering om eventuelle særskilte utfordringer med å gjøre tilgjengelig tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten på screening for tuberkulose og generell behandlingskapasitet. Helseforetakene lager óg en ukentlig rapport som sendes de regionale helseforetakene for sammenstilling og supplering.

Screening

Transittmottakene ligger i dag på Råde i Østfold, Refstad i Oslo og Hvalsmoen på Vestre Viken i Ringerike. De to førsnevnte med størst kapasitet, og med det mest trykk. Foretakene har også nær kontakt med UDI.

–Veldig mye av fokuset har vært på screening for å avdekke tuberkulose hos asylsøkerne. Beredskapen vi har da er daglig rapportering fra det regionlae helseforetaket som rapporterer til Helsedirektoratet som så rapporter til justis- og beredskapsdepartementet. Vi har altså satt opp en kommunikasjonsstruktur med helseforetakene der man har daglige rapportering på aktuelle hendelser. I tillegg kommer ukentelige rapporter som er mer omfattende på eventuelle utfordringer og hva man har hatt av aktiviter.

– Den eneste endringen man har hatt de siste månedene er en mindre endring i screeningen. Nå screener man normalt bare med røntgen torrax, og ikke med blodprøver slik man gjorde tidligere. Screening med blodprøve gjøres bare av dem som kommer fra land som har høyaktivitet på tuberkolose, og som er under 35 år.

Hvorvidt det er mengden asylsøkere som har ført til denne endringen vil ikke Bie uttale seg om da dette er FHIs domene. Men han mener at det er klart at screeningen har vært en utfordring for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten å gjennomføre de nødvendige screeninger og øvrige undersøkelse.

– Alle helseforetakene våre har klart å bygge opp en kapasitet i forhold til den strukturen UDI har hatt på plasseringen av asylsøkere. Men det har vært en stor utfordring å få til.

– Hva har utfordringene bestått i?

– Det går på apparatur. Både når det gjelder blodprøver og røntgen. Det har vært også utfordringer når det gjelder personell . Men man har klart å mobilisere nødvendig kapasitet.

Laboratorie-kapasitet

Smitteverndirektør John-Arne Røttingen i FHI kan fortelle at det særlig har vært kapasiteten på laboratoriene som analyserer blodprøvene som har ført til endringen. Blodprøver skal imidlertid fortsatt tas innen tre måneder etter ankomst.

– Det er viktig å gi et balansert perspektiv på dette. Det primære er at dette er en gruppe som alle andre i befolkningen, og som vi må ivareta individuelt, og redusere deres byrde med tanke på infeksjonsykdommer. Det andre er når de bor så tett som de gjør i disse transittmottakene, en må en vurdere hvilke forebyggende tiltak for vanlige infeksjonssykdommer som bør iverksettes. Så er det det generelle perspektivet som gjelder smittevernhensyn for hele befolkningen.

– For sistnevnte er det særlig tuberkulose og meslinger vi ser på. Vi vet at vaksinasjonsdekningen er lav for denne gruppen. Derfor oppfordrer vi til full vaksinering av alle barn, og at alle under 15 gis MMR-vaksine. Det er også et ekstratilltak, sier Røttingen.

Han understreker at det er en lav risiko for smitte både når det kommer til befolkningen generelt og helsearbeidere som arbeider i mottakene spesielt. Det anbefales heller ikke massevaksinering av influensavaksine. Det er de samme anbefalinger som gjelder i mottakene som i befolkningen ellers.

Traumer

I helseundersøkelsen for nyankomne er det også lagt inn kontrollspørsmål for psykisk helse-status. Røttingen ser at det på sikt er her det trolig vil bli de største og mest prekære helseutfordringene i disse gruppene.

– I mottakssituasjonen, og i tidlig fase, er det imidlertid ikke anbefalt å gå i dybdesamtaler for å kartlegge og håndtere traumer. Det vil være viktig at asylsøkere får et godt tilbudt i forhold til psykisk helse når de er permanent bosatt i kommunene.

– Er det kapasitet for et økt trykk?

– Det vil være avhengig av hvor stor økning det ville være snakk om. Slik det er i dag klarer vi å gjøre de screeningene vi skal gjøre. Men det er klart det blir en økning av henvisninger til spesialisthelsetjenesten.. Det være seg fødsler,eller noe annet av somatiske undersøkelser. Det vil være en utfordring på sikt. Og om det skulle bli noen utfordringer på smittevern så ville kapasiteten der være truet, sier Bie i Helse-Sørøst.

Spørsmål om det at foretakene har mobilsert kapasitet til transittmottakene har hatt konsekvenser for andre felt kan han ikke svare på. Dette er informasjon som det enkelte foretak sitter på. Bie ser imidlertid for seg at dersom foretakene må allokere mye personell over tid så vil det kunne føre til at noe annet må bli nedprioritert

Godt forberedt

Transittmottakene ligger i dag på Råde i Østfold, Refstad i Oslo og Hvalsmoen på Vestre Viken i Ringerike. Medisinsk fagsjef Johan Torper i Oslo kommune mener kommunen så langt det er lar seg gjøre er godt forberedt.

Johan Torper Foto: Privat
Johan Torper Foto: Privat

– Når det gjelder helseberedskap og helsedelen rundt økt tilstrømming av asylsøkere og flyktninger så føler jeg at vi har et godt fokus på dette, sier Torper.

Han kan fortelle at byrådet har tatt grep om situasjonen ved å samhandle og samordne tiltak på tvers av byrådsavdelingene. Målet er å forberede kommunen til å håndtere situasjonen også på lenger sikt enn den umiddelbare tilstrømmingen i dag.

– Det har blitt varslet at det etableres 3-5000 mottaksplasser i Oslo, med opptil 1000 personer per mottak. Størrelsen på mottakene bekymrer oss. Som situasjonen er i dag må vi regne med at der vil folk komme til å bli ganske lenge. Det er mange tjenester som kommer til å merke det, spesielt der disse mottakene blir etablert vil det bli en stor belastning på mange. På helsesiden vil det være fastlege og helsestasjoner.

– Det store trykket på helsesiden blir hvis vi har mange tusen personer som skal ha helsestasjonstjenester med vaksinasjoner og undersøkelser av barn og gravide osv. I tillegg kommer ankomstundersøkelsen som alle skal ha innen tre måneder. Samtidig er barnhage, skole, utdanning, bosetting og arbeid samt andre aktiviteter for kommunen, større og mer krevende utfordringer.

– Er dere forberedt?

– Vi jobber med å forberede oss. Det er slik at vi vet ikke endelig hvor disse lokaliseringene blir. Og så har vi veldig kort tid på oss fra bestemmelsen er tatt. Det er det UDI som beslutter sammen med opperatørene. Nå jobber vi med å forberede bydelene og etatene på at ting kan skje fort og ha en beredskap i forhold til det.

– Hvordan er det med Refstad transittmottak. Har dere merket noen utfordringer i forbindelse med mottaket?

– Refstad har mangedoblet kapasiteten. Der har vi økt kapasitet fra 65 per dag før sommeren til 300 per døgn i dag. Oppholdet på Refstad er noen få dager. I det store og hele føler vi at det går greit. Og legevakten har hatt kapasitet til å håndtere akutt behov for helsehjelp.

– Den fasen vi går over i nå når det er flere som vil oppholde seg i Oslo, krever en helt annen type planlegging. Det akutte føler jeg at vi har håndtert. Samarbeidet mellom kommunen og Oslo Universitetssykehus (OUS) om screening har fungert meget bra.

Ekstra personell

Overlege for beredskap Rune Rimstad ved OUS sier at den økte tilstrømningen av asylsøkere ikke har utløst noen beredskapssituasjon i sykehuset.

– Det er derimot flere avdelinger som har mobilisert ekstra personell en periode for å dekke foretakets egne oppgaver, men også for å hjelpe Oslo kommune og andre helseforetak med deres oppgaver knyttet til tuberkulosescreening.

– Hva gjør sykehuset i dag?

– Sykehusets ekstrainnsats er i all hovedsak knyttet til analyse av tbIGRA (tuberkulosetest, red.anm.), granskning av rtg thorax –og videre utredning og eventuelt behandling av de som har positiv screening. Pasienter og pårørende som har vært i flykt­ningeleire smitteisoleres og screenes for multiresistente bakterier, hvilket er ressurs­krevende for hver pasient. Det er derimot få asylsøkere som legges inn.

Utfordringen fremover

Torper tenker at det som blir den store utfordringen fremover er antallet som kommer til å bo i mottak samt bosette seg i Oslo, og det å møte de psykososiale utfordringene disse vil kunne ha med seg i bagasjen, og de som kan oppstå av den situasjonen de er i nå.

– Det vil være en utfordring både for det kommunale helseapparatet, men også for psykisk helsevern i spesialisthelstjenesten, som må forberede seg på betydelig økt henvisningsvolum.

– Det meste av psykisk helsevern i dag, det skjer hos fastlegene, i hvert fall om du teller konsultasjonene. Oslo kommune har ca 30 000 ledige listepasientplasser, så i første omgang burde det være noe vi kan løse. Men bydelene som er ansvarlige vil nok måtte jobbe med tiltak. Det er imidlertid litt for tidlig å si hvor mye som vil kreves, og hvor manglene er.

Forebygge behov

Det viktigste kommunen kan gjøre i dag er å forebygge behovet for kompenserende tjenester.Hvor godt dette vil lykkes mener han avhenger av i hvilken grad operatørene, kommunen og sist men ikke minst frivillige klarer å tilby en meningsfull og aktiv tilværelse.

– Som status er i dag har vi i det store og hele de ressursene vi trenger for å møte dette. Men det kan godt hende at om du spør meg om noen uker at svaret er anderlede, sier Torper.

Dette er en lengre versjon av artikkel med samme tittel i Journalen nr. 4 2015

Del gjerne!

Legg inn en kommentar