Arkivfoto: Paal Audestad
Publisert i %1$s Tema

Hvem kommer til å styre sykehusene?

Mest sannsynlig vil Bent Høie (H) eller Torgeir Micaelsen (Ap) bekle helseministerposten de neste fire årene. Journalen har snakket med de to favorittene, og Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe, om hvordan de vil styre sykehusene etter stortingsvalget 11. september. 

Skribent person Ester Nordland   Fotograf photo_camera Paal Audestad date_range Publisert 25.6.2017, oppdatert 26.6.2017

Fremtiden til de regionale helseforetakene (RHF-ene) er blitt diskutert bredt på alle partienes landsmøter denne våren. Ap er eneste parti som hele tiden har støttet dagens modell, mens Høyre har snudd. Partiet vedtok å gå bort fra standpunktet om å legge ned helseregionene.

Frp, KrF, MDG, Sp og Rødt vedtok alle at de ønsker å legge ned RHF-ene, mens Venstre ønsker at mer makt og ansvar skal overføres fra RHF-ene til sykehusene. SV vedtok en formulering om at «bedriftsaktige helseforetak må erstattes av normal offentlig drift», uten å spesifisere nærmere om struktur.

BENT HØIE (H):

I opposisjon ville helseminister Bent Høie legge ned regionforetakene. Han mente sykehusene var styrt av «ansiktsløse byråkrater». Nå har han gjort kuvending og vil ikke skrote modellen likevel.

– I regjeringserklæringen sto det at dere ville legge ned RHF-ene. Nå har du snudd. Hva er grunnen? 

– Vi hadde flere endringer vi ville gjøre, som vi nå har fått på plass, sier helseminister Bent Høie til Journalen. – Nasjonal helse- og sykehusplan er utarbeidet og vedtatt. Det sikrer tydeligere politisk og demokratisk styring av utviklingen av sykehusene. Det politiske ansvaret er ikke lenger bare overlatt til regionene, sier helseministeren ivrig.

Kvinnsland-utvalget ble nedsatt for å utvikle alternative modeller. Bent Høie sier at han og Høyre har lyttet til rådene fra ut-valget og høringen etterpå.

– Det viste seg å ikke være tilslutning av betydning til andre modeller. Andre løsninger framstår ikke som bedre enn den modellen vi har i dag.

– Er en av årsakene til at du snudde at du opplevde mye motstand og støy i forhold til beslutninger du har tatt? Særlig i forbindelse med sykehusnedleggelser?

– Tvert imot, sier Høie.

– En annen endring jeg har gjennomført er å ta tydelig politisk ansvar for de vanskelige sakene og ikke overlate dem til foretakene alene. Nedleggelse av sykehus, endring i struktur og plassering av nye sykehus er beslutninger, som er tatt av meg og som har plassert det politiske ansvaret. Tilbakemeldinger jeg har fått er at dette har bidratt til mindre støy.

Veksten i private helseforsikringer var rekordhøy når Ap satt ved makten. Jeg har vært veldig bekymret for den utviklingen

– Mange, som Jan Grund, sier at helseforetaksmodellen er lagd for å holde politikerne på armlengdes avstand fra sykehusene?

Da jeg var i opposisjon kritiserte jeg at en ikke benyttet de politiske styringsmulighetene systemet ga. Jeg har gjort noe med nettopp det. Helseministre før meg har brukt helseforetaksmodellen, slik den var, for å skjerme seg mot å ta politisk ansvar. Fra dag én etter at jeg ble helseminister tok jeg politiske beslutninger om hvordan sykehusene skal se ut. 

 – Du har sagt du vil forbedre modellen. Hvordan?

– Som sagt har vi fått på plass bedre redskap for politisk styring. Men vi vil også se på områder der vi kan sikre at de lokale helseforetakene får større handlefrihet. Vi jobber nå med hvordan.

 – Flere tar til orde for at helseregionene legges inn under de ti nye regionene, som kommer i stedet for dagens 19 fylker. Hva mener du?

– Det er en svært uklok modell. Det som har vært en vesentlig tenkning, lenge før staten overtok, er at man har regioner bygd opp rundt regionsykehusene. Det ville vært utenkelig med ti så høyspesialiserte sykehus som regionsykehusene er.

– Hva med den modellen Bjarne Jensen skisserer (se egen sak,red.anm.), der man avvikler de fire regionforetakene og har 20 helseforetak, som knyttes nærmere opp til departementet?

– Det er en modell som er utredet. Da blir det overveldende mange saker som må håndteres av helseministeren personlig. Det ville blitt en sentraliserende modell og mye makt ville flyttes til det nasjonale nivå. Det ville revet ned teamtenkningen og bygd opp nye murer mellom lokalsykehus og regionsykehus.  Det ville ført til forsterket kamp og konflikt.

– Du brukte selv et begrep da du var i opposisjon, nemlig at RHF-ene var ledet av «ansiktsløse byråkrater»

– Ja. Ulike helseministre før meg skjøv helseregionene foran seg og turte ikke å bruke dem for å ta politiske beslutninger.

Da Bent Høie var i opposisjon sa han også at det var mange «glava-lag» mellom ledelsen og de ansatte i sykehus-Norge.

– Ved OUS er det for eksempel seks ledernivåer. Mange mener at det er for mange ledernivåer på sykehusene, og at viktig informasjon og kritikk ikke når oppover?

– De samme som er opptatt av mange ledernivåer, er også opptatt av lederspennet, sier Høie. – De er opptatt av å ha en leder nær seg, som kjenner alle de som jobber under dem. Det betyr at man i en stor virksomhet med mange ansatte må ha flere ledernivåer. Det gjelder å ha den rette balansen mellom lederspennet og ledernivået. 

– Budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeids-partiene betyr at sykehusene skal effektivisere med 427 millioner. Men Produktivitetskommisjonen mener det ikke er stort mer å hente når det gjelder effektivisering. Ved OUS skal den økte aktiviteten i 2017 møtes med et bemanningsnivå som er likt, eller lavere, enn i 2016. Er strikken strukket for langt?

– Det er ikke slik at det ble kutt i sykehusbudsjettet. Stortinget har vedtatt mindre vekst, enn regjeringen foreslo. Men det er fortsatt vekst.

– Nye sykehus legger opp til færre sengeplasser. Er det forsvarlig? 

– Spørsmålet er hva som er behovet i forhold til den medisinske utviklingen. Nå gjøres mer og mer av sykehusbehandlingen poliklinisk. Flere kan dra rett hjem og flere kommer raskere tilbake til sykehjemmet de bor på, sier Høie. Han sier det til dels skyldes samhandlingsreformen og dels at behandlingsmetodene er blitt bedre.

Kjersti Toppe burde tenke gjennom sitt eget partis rolle i regjering før hun skylder på andre for ikke å ta ansvar.

Han peker på at en av grunnene til at sykehusene planlegges med færre senger, er at flere får enkeltrom. Det mener han er bedre for pasientene og vil hindre sykehusinfeksjoner.

 – Kjersti Toppe mener at den nasjonale sykehusplanen ikke er et godt nok styringsredskap for politikerne, for å legge føringer på antall kirurger som utdannes eller for å sikre fødetilbudet. Hva er din kommentar?

– Kjersti Toppe burde tenke gjennom sitt eget partis rolle i regjering før hun skylder på andre for ikke å ta ansvar. Hun burde feid for egen dør først, og så gitt meg ros for at det jeg har greid å få til. Det er mye av det Sp mente, som de selv ikke fikk til i regjering.

– Torgeir Micaelsen sier at Norge er i ferd med å få et todelt helsevesen. Hva synes du om at stadig flere skaffer seg private helseforsikringer? 

– Veksten i private helseforsikringer var rekordhøy når Ap satt ved makten. Jeg har vært veldig bekymret for den utviklingen, derfor er jeg opptatt av at få til redusert ventetid og fritt behandlingsvalg. Mange steder er det fortsatt urimelig lang ventetid, selv om ventetiden aldri har vært lavere enn nå. Vi har fått til fritt behandlingsvalg innenfor det offentlige finansierte helsevesenet. Jeg er redd for at hvis Ap reverserer dette, vil det føre til økt vekst i de private helseforsikringene, avslutter Bent Høie.

 

TORGEIR MICAELSEN (AP):

Torgeir Micaelsen setter pris på at helseministeren har snudd når det gjelder regionforetakene. Men han synes det var uryddig da Høie gjorde det til et av de viktigste spørsmålene i forrige valgkamp.

– Det er bra at Høyre og Høie har valgt å gjøre det de mener er riktig og at de ikke vil true igjennom endringer for endringenes skyld. Men det er klart at det er et gjennomslag med bi-smak. Alle husker hvor tøft han gikk på banen, da han gikk til valg mot denne modellen og lyktes, sier Torgeir Micaelsen. Han er Aps helsepolitiske talsmann og kan bli vår neste helseminister.

Jeg er glad for at Høie har realitetsorientert seg

– Det er forskjell på å være mot noe og bruke så tøff retorikk. Han hadde jo en viss oppslutning enkelte steder i sykehus-Norge. Men jeg er glad for at Høie har realitetsorientert seg.

– Fikk han realitene rett i «flæisen» for å være litt folkelig?

– Ja. Utredningene fra Kvinnsland-utvalget har vist at det er ikke noen realistiske alternativer, som vi med sikkerhet kan si vil gjøre det bedre enn i dag. Sykehusene forvalter et budsjett på over 150 milliarder kroner. Hvis du skal starte en storstilt ny omorgani-sering av en av landets største sektorer, så bør du med stor sikkerhet vite at det blir til det bedre.

– Å avskaffe dagens modell, vil i realiteten være å gå tilbake til den modellen vi hadde på 90-tallet, der fylkene styrte sykehusene. Det var en grunn til at staten overtok sykehusene. Det handlet om at det var opparbeidet store underskudd, at investeringstakten var for lav og at veldig mange var misfornøyd med situasjonen. Å tro at det skal bli bedre ved å tilbakeføre sykehusene til en slik modell, har jeg ingen tro på, sier Micaelsen.

For somatisk helsetjeneste er basisbevilgningen på 50% i 2017 og innsatsstyrt bevilgning også på 50%.

Micaelsen sier at den innsatsstyrte finansieringen bør dempes til fordel for økt rammefinansiering. – Her er jeg enig med Toppe.

Han sier at den innsatsstyrte modellen egentlig var ment som et verktøy for ledelsen ved sykehusene, slik at de får betalt for det de faktisk gjennomfører. – Men det har vist seg at den ofte slår inn på lavere nivå og påvirker virksomheten på sykehusavdelingene.

Micaelsen vil beholde styrene ved sykehusene, men vil utvide dem med representanter med medisinskfaglig, digital og samfunnsfaglig kompetanse.

– Og jeg vil innføre egne beslutningsmøter i foretaksstyrene, der det eneste som er i fokus er faglig kvalitet og pasientsikkerhet.

Jeg vil innføre egne beslutningsmøter i foretaksstyrene, der det eneste som er i fokus er faglig kvalitet og pasientsikkerhet

I tillegg vil han ha stedlig ledelse, som hovedregel ved alle norske sykehus. – Hvis du vil få til god kulturbygging og godt samarbeid, må du ha ledere som både fysisk og mentalt er til stede.

– Bør Stortinget vedta en mer bindende plan – en slags nasjonal transportplan – for sykehusene?

– Vi lanserte i 2011 Helse- og omsorgsplanen, som er forløperen til det Stortinget nå har vedtatt, det som nå heter Nasjonal helse- og sykehusplan. Der tar vi overordnede beslutninger, og peker på hva som skal være sykehusstruktur og minstekrav til de ulike sykehustypene. Men jeg mener fortsatt at det ikke er ønskelig at Stortinget går inn og tar operative beslutninger om for eksempel hvilke funksjoner som skal ligge innenfor de ulike sykehusene.

– Senterpartiet mener det bør være et flertall av folkevalgte i foretakenes styrer?

– Det har ikke vi lagt opp til. Vi mener det skal være et samarbeid mellom folk som har kompetanse på ulike områder som er viktig for sykehusdrift.

Micaelsen mener den modellen Sp skisserer er dårlig, og likner til forveksling på tidligere tiders modell der fylkene drev sykehusene. Han mener dette systemet var dårlige og at det kan gi store rivninger i form av lokaliseringsdebatter og at enkeltregioner står mot hverandre.

– Dagens system, med justeringer, vil være det beste. Og det er rom for politisk styring. Til syvende og sist har helseministeren gode muligheter til å gå inn og styre, sier Torgeir Micaelsen før han haster videre til neste komitémøte.

 

KJERSTI TOPPE (SP):

– Det burde ikke være spesielt annerledes å drive sykehustjeneste enn andre helsetjenester eller eldreomsorg og skole i kommunene, mener Kjersti Toppe, som er Senterpartiets helsepolitiske talsperson.

– Hvordan ønsker dere helsevesenet organisert?

– Vi ønsker å legge ned de fire regionale helseforetakene (RHF-ene) og legge helseforetakene direkte inn under departementet.

– Det er et 100 prosent offentlig finansiert helsetilbud, og burde blitt drevet på samme måte som andre offentlige tilbud. Det er blitt en halvsannhet at det ikke er mulig å drive på andre måter enn et statlig foretak.

– Andre land har snudd. Skottland og New Zeeland hadde for eksempel helseforetak, men gikk vekk fra det og la det under vanlig offentlig forvaltning, sier Kjersti Toppe til Journalen. Hun er utdannet lege og møter oss i trappa opp til stortings-lobbyen.

Det er i hvert fall ikke de folkevalgte som styrer.

Senterpartiet mener at de 20 helseforetakene bør bli til 19 og legges under dagens fylker, selv om partiet er åpen for å vurdere færre foretak. Toppe er skuffet over Kvinnsland-utvalget, som hun mener ikke utredet et slikt alternativ ordentlig.

– I tillegg ønsker vi en helse– og sykehusplan, som blir mer styrende enn den vi nettopp vedtok, slik at Stortinget får mer overordnet ansvar for det som skjer. Slik man i dag har med Nasjonal transportplan.

Senterpartiet ønsker også at man går bort fra dagens innsatsstyrte finansieringsmodell og i sterkere grad rammefinansierer tilbudet.

Det er ikke RHF-ene i seg selv som er problemet, men hele systemet.

– Når sykehusreformen kom, begynte man med først å innføre bestiller- og utførermodellen og innsatsstyrtfinansiering, til slutt kom de regionale helseforetakene. Vi må se dette i sammenheng. Det er ikke RHF-ene i seg selv som er problemet, men hele systemet.

– Er det for mye markedstenkning?

– Ja. Man fraskriver seg ansvaret og over-later det til fire direktører i helseregionene. Vi ønsker at det lokale nivået skal inn, ved at det blir et flertall i hvert enkelt foretaksstyre av folkevalgte representanter fra fylkestinget. Jeg mener at en del av oppgavene til dagens helseregioner kan bli desentralisert, og en del kan gå oppover til departementet, sier Toppe og peker på at nasjonale oppgaver som IKT, bygg og medisiner tas hånd om på nasjonalt nivå allerede i dag.

– Flere mener at systemet har et innbakt demokratisk problem?

– De sier at man har demokratisk kontroll, at statsråden kan gå inn når han vil og ta politisk styring. Men det er i hvert fall ikke de folkevalgte som styrer. Det er en veldig maktkonsentrasjon inn mot Helsedepartementet, og Stortinget kan knapt vedta noe i sykehuspolitikken. Hvis man vedtar noe blir det ikke fulgt opp. Ta for eksempel vedtaket om stedlig ledelse. Det betydde ingenting! Helseforetakene gjør akkurat som de selv vil, sier en opprørt Kjersti Toppe. – Stortinget blir holdt utenfor vesentlige ting som endringer i føde- og akuttilbud eller at det ikke utdannes nok kirurger med kompetanse innen generell kirurgi.

– Folk flest er kritisk til helseforetakene, fordi de ikke kan godta at noen de ikke kjenner – noen de ikke kan kaste ved valg – skal bestemme over velferdstilbudet deres. Hvorfor skal ansikts-løse byråkrater få lov å bestemme så viktige spørsmål?

Kjersti Toppe er svært bekymret over at antall sengeplasser på sykehusene skal bygges ned. Og at nye sykehus planlegges med enda færre senger enn i dag.

– De fleste som er syke er eldre og vil fortsatt ha behov for en seng. Man ønsker å gå fra døgnbehandling til mer dagbehandling, men det er ikke alt man kan behandle poliklinisk.

– Er du glad for at man ikke greide å legge ned noen av de lokale sykehusene man forsøkte på?

– Ja. Det har skjedd mye de siste fire årene. Regjeringen hadde store planer om å sentralisere sykehusene. Men det har vært stor faglig og folkelig motstand mot dette og man har klart å presse det tilbake, sier Toppe engasjert.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar