Publisert i %1$s Fra foreningen

Høies trusler – omkamp eller utredning?

Helseminister Bent Høie (H) har trukket gale konklusjoner om framtidens sykehus-struktur i hovedstaden før de nødvendige utredningene er gjennomført. 

 date_range Publisert 8.10.2018

AASMUND BREDELI. 

Det hevder foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Aasmund Bredeli.

I siste nummer av Journalen avviser Bent Høie «omkamp» om sykehusutbyggingen i Oslo. Han vil ikke ha noen utredning av Ullevål-alternativet og setter dette opp mot lokalsykehus på Aker. Uten Gaustad er det ikke grunnlag for Aker, påstår Høie. Og henviser til egne bemerkninger han gjorde om «målbildet» i 2016.

Skal vi ta Høie på alvor var løsningen i realiteten bestemt lenge før utredningen startet. Mener ministeren at vi skal konkludere før utredningen er ferdig? Og er ministeren kjent med konsekvensene av planene han vil presse på innbyggerne i hovedstadsområdet?

Å skulle flytte halve Ullevål til inngangstorget på Rikshospitalet er en halsbrekkende øvelse.

Vi har mange dårlige erfaringer med ulike sykehusprosjekter. I stedet for en reell utredning av det beste alternativet er utredningen blitt et arbeid for å framskaffe argumenter for en på forhånd valgt løsning.

Skarp kritikk
I den eksterne kvalitetssikringsrapporten etter idéfasen ble det rettet skarp kritikk mot løsningsforslagene. Kapasiteten ville ikke bli god nok, og de valgte løsningene hadde store mangler.

Tre forhold er fremdeles uavklarte; tomtenes egnethet, sykehusets økonomi og samlet sykehuskapasitet i regionen.Gode sykehusløsninger forutsetter at tomtene tillater en hensiktsmessig og stor nok utbygging. Det er uavklart om de valgte tomtene kan romme det som er planlagt nå, og enda mer usikkert om tomtene er egnet for de behovene vi har inn i framtiden. Å skulle flytte halve Ullevål til inngangstorget på Rikshospitalet er en halsbrekkende øvelse. Så langt er bygningshøyden presset opp til nivå med Oslo rådhus sine tårn. Er det mulig å se for seg framtidige utvidelser ved en slik løsning?

I opptaksområdet øker behovet for døgnplasser med omlag 50 prosent fram til 2035.

Løsningen vi utreder nå er også særdeles kostbar, og økonomien i sykehuset er ikke på stell. Tvert i mot er de årlige økonomiske resultatene vesentlig svakere enn forutsatt da Høie fastsatte målbildet for sykehuset. Samtidig har planene øket i omfang. Det er all grunn til å tro at en så kostbar løsning for sykehusene i Oslo vil gå ut over andre nødvendige investeringsbehov i regionen.

Gir for dårlig plass
Det viktigste er likevel at vi må ha plass nok til pasientene. Løsningsforslaget gir for dårlig plass. Befolkningsvekst og en aldrende befolkning øker behovet for sykehustjenester vesentlig i de kommende årene. Selv om sykehuset planlegger med flere sengeplasser, er dette langt fra nok til å håndtere aktivitetsveksten.

I opptaksområdet øker behovet for døgnplasser med omlag 50 prosent fram til 2035. I tillegg bør løsningen ivareta pasientene fra Groruddalen. Da Aker ble nedlagt ble mange flyttet til Akershus universitetssykehus. Der er det allerede trangt om plassen. I årene som kommer vil plassmangelen forverres dramatisk.

Ministerens engasjement bidrar til å låse utredningen, og kan føre til at de beste løsningene for sykehusene og pasientene ikke kommer til vurdering.

Aldrende befolkning
For å få regnestykket til å gå opp planlegges det med en betydelig oppgaveoverføring til kommunen. Oslos befolkning har allerede særdeles lavt forbruk av sykehustjenester, og det er sannsynligvis lite å gå på. I de kommende tiårene vil også kommunen slite med en kraftig oppgavevekst knyttet til en aldrende befolkning. Utfordringene i pleie- og omsorgssektoren blir større enn på sykehusene.

Kommunen har nok å stri med allerede. Det er urealistisk at de i tillegg kan ta over oppgaveveksten vi står foran ved sykehusene. Lovisenberg og Diakonhjemmet skal ifølge planforutsetningene øke sin aktivitet betydelig i årene fremover, men de foreliggende planene viser ikke hvordan det legges til rette for at de skal lykkes med det. Opptaksområdene og finansieringen for disse sykehusene holdes konstant.

Å treffe avgjørelser om hva som er riktig før vi har gjennomført utredningen er en gammeldags tilnærming til store utbyggingsprosjekt.

Helseministeren ønsker gode løsninger for sykehusene i Oslo. Men det er ikke nyttig at han trer inn i en pågående utredning, og gir en framstilling av at saken er avgjort, lenge før utredningsarbeidet er sluttført.

Bidrar til å låse utredningen
Ministerens engasjement bidrar til å låse utredningen, og kan føre til at de beste løsningene for sykehusene og pasientene ikke kommer til vurdering. Det er uheldig. Å treffe avgjørelser om hva som er riktig før vi har gjennomført utredningen er en gammeldags tilnærming til store utbyggingsprosjekt. Han risikerer å sitte med ansvaret for en løsning som gir for liten lokalsykehuskapasitet, kommunen vil få store utfordringer og de økonomiske rammene vil ikke holde.

Høie må stå til ansvar for og besvare spørsmålene om tomtenes egnethet mhp fremtidige kapasitetsbehov, uavklart finansiering og en konkret løsning for Groruddalens innbyggere og resten av Ahus sitt opptaksområde. Uavklarte svar på disse problemene er ikke til pasientenes beste og bidrar ikke til «pasientenes helsetjeneste».

Å skulle flytte halve Ullevål til inngangstorget på Rikshospitalet er en halsbrekkende øvelse.

Vi må ha på plass en løsning for oppgaveveksten på Ahus lenge før 2030.

«FRA FORENINGEN ER JOURNALENS SIDER SKREVET AV TILLITSVALGTE.»

Del gjerne!

2 kommentarer til “Høies trusler – omkamp eller utredning?

  • William Jørgen Koren

    Bent Høie er uegnet som helseminister.

  • Rolf Kåresen

    Tomten svært lite hensiktsmessig. For å dekke arealbehovet må tre om lag 60 m høye bygninger presses inn i område SØR foran hovedinngangen til Rikshospitalet og videre en rad av 30 – 50 m høye bygninger nedover mot Ring 3. To opptil 40 m høye bygninger skal i tillegg plasseres mellom Rikshospitalet og Gaustad sykehus. Alle bygningene planlegges med stor andel ubrukelige arealer uten dagslys.
    Sammenliknet med dagens tillatte bygningshøyde mot Gaustad sykehus på 12 m, vil disse bygningene ødelegge den dominerende posisjonen Gaustad sykehus skal ha i landskapet. Dette har både Byantikvaren og Riksantikvaren sett og i uttalelse til plan- og bygningsetaten av 2. oktober 2018 skriver Byantikvaren: «– fraråder planalternativ 1 sterkt, og anbefaler at forslagsstiller ikke går videre med dette planalternativet. Dersom planalternativ 1 legges til grunn for videre planprosess, vil Byantikvaren vurdere å oversende plansaken til Riksantikvaren for vurdering av innsigelse». Planalternativ 1 er de OUS/HSØ nå holder på med. Innsigelse betyr rett og slett at de vil prøve å stoppe planene. Også Riksantikavaren advarer i brev av 1. oktober mot planen og sier de vil vurdere innsigelse.

  • Legg inn en kommentar