Årets Oslo-lege jobber til daglig som hjertelege ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Arkivfoto: Paal Audestad.
Publisert i %1$s Tema

Hjertetransplanterte trues av legemiddelmangel

Både utfasing av gamle medikamenter til fordel for nye, og mangel på legemidler som det ikke finnes gode alternativer til, skaper problemer for kardiolog Bjørn Bendz ved Rikshospitalet.

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 17.6.2015

TEKST: PER HELGE MÅSEIDE  FOTO: PAAL AUDESTAD

Blant annet har pasienter med kunstige hjerteventiler fått livstruende blodpropper.
Om lag fire ganger i året mottar Bendz en epost av typen «Om fire dager kan beholdningen av legemiddel x være slutt». Hver gang tvinges han og kollegaene til å øke beredskapen og planlegge for at medika­mentet plutselig er borte.

Hjertetransplanterte.

På kardiologisk overvåkning på Rikshospitalet er 2900 pasienter innlagt i året. I tillegg til å behandle «blålys-infarktene» som trenger utblokking av hjertets kransarterier (perkutan koronar intervensjon – PCI) eller akutt medikamentell trombolyse, har avdelingen landsfunksjon for hjertetransplantasjon. Det siste innbefatter pasienter som enten venter på, eller som har gjennom­ført, en transplantasjon. De ekstremt syke pasientene informeres ikke om beredskapsplanleggingen som foregår i kulissene i tilfelle lageret av de livsnødvendige legemidlene skulle bli tomt.

– Vi sier det selvsagt ikke til pasientene. De har det vanskelig nok fra før, sier Bendz. Han er seksjonssleder ved kardiologisk overvåkning, OUS, Rikshospitalet og i tillegg førsteamanuensis ved UiO.

Dårligere alternativer.

E-postene som Bendz mottar sirkulerer blant et fåtall leger. Men om en situasjon med mulig legemiddel-mangel er under oppseiling inn i en helg blir det diskutert internt i lege­kollegiet.

– Da må vi planlegge for å bruke noe annet, selv om det vil føre til ulike ulemper for pasienten, sier han.

Et av medikamentene som har ført til økt beredskap, er nitroprussid (Niprid), som gis som infusjon, og som brukes for å redusere hjertets arbeid forut for en transplantasjon. Det finnes ingen fullgod erstatning for dette medikamentet, opplyser Bendz.

– Et alternativ er nitroglyserin. Det kan kanskje brukes på sovende pasienter, men hos våkne kan det gi kraftig hodepine. Et annet problem er at pasienten vil utvikle toleranse for medikamentet, sier han.

Det siste innebærer enkelt sagt at virkningen avtar etter hvert som tiden går.

–  Vi sier det selvsagt ikke til pasientene. De har det vanskelig nok fra før, sier kardiolog Bjørn Bendz. Foto: Paal Audestad
– Vi sier det selvsagt ikke til pasientene. De har det vanskelig nok fra før, sier kardiolog Bjørn Bendz. Foto: Paal Audestad

Et annet intensivmedikament som det har vært leveringsproblemer på, er noradrenalin, som gir en kraftig karkonstriksjon og som brukes for å heve blodtrykket hos intensivpasienter. Heller ikke dette finnes det fullgode erstatninger for.

– Alternativet her er vasopressin, men det er ikke så godt dokumentert, sier han.

Kontakter utlandet.

Til nå har situasjonene med varslet leveringsmangel løst seg i siste liten. I mellomtiden har det hendt at Bendz har kontaktet kolleger i utlandet for å se om disse har tilgang til medikamenter som i nødsfall kan transporteres til Norge. Til nå har heldigvis ikke dette vært nødvendig, da situasjonene har løst seg underveis.

Nye medisiner fortrenger gamle.

Et annet problem for kardiologene er utfasing av velbrukte og velkjente medikamenter til fordel for nye. Det beste eksempelet er byttet av digitoksin til digoksin, som førte til åtte dødsfall på grunn av feildoseringer.

Et annet er byttet fra det blodfortynnende medikamentet warfarin (Marevan), hos pasienter med atrieflimmer, til nye tilsvarende medikamenter der pasienten ikke trenger å ta regelmessige blodprøver (INR) for å måle den blodfortynnende effekten. Disse byttene har i flere tilfeller ført til konsekvenser for pasientene, spesielt hos eldre og de med nyresvikt.

– De nye medikamentene har ikke indika­sjon for behandling av mekaniske hjerteventiler. Vi har sett livstruende ventil­tromboser fordi noen leger har forskrevet et av de nye medikamentene i stedet for warfarin.

Kunstig etterspørsel

Man har visst lenge at atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag, og Bendz er ikke i tvil om at det økte fokuset på atrieflimmer i den senere tid er skapt av legemiddelindustrien. Han kjøper ikke argumentet om at de nye medikamentene til bruk hos disse pasientene er bedre for dem, fordi de slipper hyppige legebesøk for å måle blodets koagluasjonstid (INR).

– Norge har vært i verdenstoppen på god warfarin-behandling og jeg pleier å si at marevan er et fantastisk legemiddel, nett­opp fordi vi kan måle effekten av det vi gjør, sier han.

Hyper-selekterte grupper

Det finnes i dag tre såkalte Xa- og trombin-hemmere på det norske markedet, hvor av dabigatraneteksilat, kjent under handelsnavnet Pradaxa, kanskje er det mest kjente. Effekten er dokumentert gjennom store studier og publisert i prestisjetunge medisinske tidsskrift som The New England Journal of Medicine.

Problemet er at studiene er gjort på det Bendz kaller «hyper-selekterte grupper», i motsetning til den mer sammensatte pasientpopulasjonen som norske leger står overfor. Dermed er relevansen av disse studiene ikke nødvendigvis særlig stor, opplyser han.

– De nye medikamentene er meget gode, men individuell behandling er likevel essensielt.

– Vi sier det selvsagt ikke til pasientene. De har det vanskelig nok fra før, sier kardiolog Bjørn Bendz.

LES: Steinar Madsen: Problemet som øker år for år

Del gjerne!

Legg inn en kommentar