Bilde av Per-Kristian Foss
– For noen av avtalespesialistene, øye og psykisk helse, bidro avtalespesialistene til å forsterke de geografiske forskjellene, skriver riksrevisor Per-Kristian Foss.
Publisert i %1$s Kronikk

Helsevesenet trenger Riksrevisjonen

Fra tid til annen påpekes det at Riksrevisjonen er for opptatt av detaljer, at vi bidrar til for mye tilsyn og at vi hemmer innovasjon. Sist ut var administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter, som under Arendalsuka hevdet at Riksrevisjonen ikke skiller mellom stort og smått.

 date_range Publisert 22.10.2016, oppdatert 13.11.2016

Men hva er alternativet til å ha en riksrevisjon?

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan. Vi skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Oppgavene gjennomføres som regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon eller som selskapskontroll. Vi gjennomfører regnskapsrevisjon av rundt 230 statlige virksomheter, inkludert departementene. Hvert år gjennomfører vi mellom 10 og 15 forvaltningsrevisjoner. I tillegg utfører Riksrevisjonen selskapskontroll av mer enn 100 statlige selskaper, inkludert helseforetak.

Vi har gjennomført relativt mange forvaltningsrevisjoner på helseområdet. Bakgrunnen er at det offentlige har et stort ansvar for sikre god folkehelse og å yte befolkningen gode helsetjenester. Området er dessuten godt regulert når det gjelder pasientrettigheter, valgmuligheter og krav til kvalitet. Helseområdet er også vesentlig når det gjelder statens utgifter. For 2016 har Stortinget bevilget 140 milliarder kroner til de regionale helseforetakene med underliggende helseforetak. Det er risiko for at de mange vedtak og forutsetninger som Stortinget har satt for ressursbruk, lik rett til helsetjenester og andre kvalitetskrav, ikke blir oppfylt på en tilfredsstillende måte. I våre årlige risikoanalyser som vi gjør for alle departements- og sektorområder, er det ofte mange risikoer knyttet til helseområdet. Dette betyr ikke at dette området er dårligere forvaltet enn andre sektorområder – men det er et stort område, med mye penger involvert og det er høye krav til kvalitet.

Riksrevisjonens rapporter bidrar til åpenhet om hvordan forvaltningen gjennomfører den politikken Stortinget har vedtatt. En riksrevisjon som har rammebetingelser som sikrer uavhengighet, nødvendige ressurser og kompetanse, vil bidra til å sikre demokratiet. Når det gjelder helsevesenet, som er tilnærmet 100 prosent offentlig finansiert, er det nødvendig for Stortinget å motta uavhengig informasjon om hvorvidt pengene brukes effektivt slik at alle får den helsehjelpen de har behov for og at hjelpen holder høy kvalitet.

Et av de bærende målene i helsepolitikken er at vi skal ha et likeverdig helsetilbud uavhengig av geografi, kjønn eller andre forhold. Statistikk over tilgang til, og bruk av, helsetjenester viser store forskjeller mellom ulike områder av landet.

I 2015 undersøkte vi hvordan ordningen med de private avtalespesialistene som skal bidra til å oppfylle målet om et geografisk likeverdig helsetilbud, fungerte. Vår undersøkelse viste at tilgangen til avtalespesialister, som står for nærmere 30 prosent av det polikliniske helsetilbudet, gjennomgående ikke bidro til et geografisk likeverdig tilbud av polikliniske helsetjenester. For noen av avtalespesialistene, øye og psykisk helse, bidro avtalespesialistene til å forsterke de geografiske forskjellene. Årsakene til denne skjevheten ligger blant annet i at de regionale helseforetakene ikke utnytter sitt handlingsrom godt nok til å sikre samsvar mellom plassering av avtalespesialistenes hjemler og behovet for polikliniske tjenester. Svært få legehjemler har blitt omdisponert i perioden 2010 til 2014, og få nye hjemler er kommet til. Avtalespesialistene er private næringsdrivende og mottok 3,2 milliarder kroner fra staten i 2014. Vi har stor tro på at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene vil følge opp undersøkelsen og sørge for at avtalespesialistenes hjemler bidrar til et mer likeverdig tilbud.

Riksrevisjonen har gjennomført flere undersøkelser som belyser kvalitet i helsetjenesten. I 2012 undersøkte vi oppfølgingen av Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens. Undersøkelsen viste at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene i liten grad hadde sikret at strategien ble implementert slik at den kunne bidra til bedre resultater. I 2012 var det fortsatt store variasjoner mellom helseforetakene når det gjaldt utbredelsen av sykehusinfeksjoner. Det synes å være nødvendig med en sterkere oppfølging av styringskravene for å endre praksis.

Ventetid er en sentral kvalitetsindikator, og hvor lenge en pasient må vente på behandling har stor betydning for livskvaliteten. Riksrevisjonen har undersøkt registreringen av ventetid og blant annet funnet at enkelte sykehus registrerer ventetiden som avsluttet lenge før behandlingen starter. I oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelser har det kommet nye regler og prosedyrer for registrering av ventetids slutt som skal bidra til riktigere registrering. Dette er et område som Riksrevisjonen fortsatt overvåker fordi det er usikkert i hvilken grad praksis har endret seg.

Riksrevisjonen har gjennomført flere store undersøkelser om effektivitet i helsesektoren. Helsedirektoratet gir årlig ut rapporten Samdata som viser store forskjeller i produktivitet. Det finnes lite informasjon i denne rapporten om faktorer som kan forklare disse forskjellene. Riksrevisjonen har i flere undersøkelser kommet med bidrag som kan forklare forskjellene og dermed bidra til en bedre ressursbruk. Blant faktorene som forklarer forskjeller i produktivitet, kan nevnes bedre utnyttelse av operasjonsstuene, effektive behandlingsforløp som ofte gir færre liggedøgn, tverrfaglig standardiserte behandlingsforløp for enkelte pasientgrupper, god styring og ledelse og ikke minst evnen til å lære av hverandre. Disse rapportene har blitt godt mottatt av både Helse- og omsorgsdepartementet og mange av helseforetakene, og vi har stor tro på at våre resultater kan bidra til mer helse for hver krone brukt og god kvalitet i helsetjenesten.

Kunnskapen som Riksrevisjonens undersøkelser frambringer blir i hovedsak brukt både av helseforvaltningen og helseforetakene. Resultatene fra effektivitets-undersøkelsene bidrar til å formidle god praksis, og til å forbedre den faglige og administrative styringen. Mange av undersøkelsene har dessuten bidratt til endringer i prosedyrer og regelverk som igjen kan bety mye for kvaliteten i helsetjenesten.

Med andre ord: Helsevesenet trenger Riksrevisjonen.

RIKSREVISOR PER-KRISTIAN FOSS

Del gjerne!

Legg inn en kommentar