Publisert i %1$s ArrangementerFra foreningen

– Blir ikke friskere av helsekontroller

I følge leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen, har årlige helsekontroller ingen ting for seg. Fastlege Gisle Roksund mener grensene for hva som er sykdom, stadig blir lavere. 

Skribent person LENE JOHANSEN   date_range Publisert 4.11.2014

TEKST OG FOTO: LENE JOHANSEN

Storsalen på Litteraturhuset var nesten full da Oslo Legeforening inviterte til debatt om overdiagnostisering og behandling mandag 03. november.

– Hosteanfall gir astmadiagnose. Fastlege Gisle Roksund åpnet panelet ved å ta en kjapp gjennomgang av problemstillingen. Han dro blant annet frem flere tilfeller av økt diagnostisering samtidig som dødeligheten lå stabilt, hvordan grenseverdiene for diabetes har blitt stadig lavere og kritikken mot den nyeste utgaven av den amerikanske psykologiske diagnosemanualen.

– Før var det tre episoder som var påkrevet for å få astma, nå er det tre hosteanfall på en kveld og snart er det snart tre host. Vi lider alle av premortalitetssyndrom, sa Roksund.

Roksund mente at denne trenden drives av flere ulike faktorer, blant annet akademikere som bygger opp under sine egne favoritt-temaer, sykdomskremmere som forsøker å selge sine produkter enten det er aviser, behandlinger eller tester, legemiddelindustrien og pasientenes interesseorganisasjoner.

– Vi er for dårlig på de dårligste. Jeg er bekymret for at friske, bekymrede tar ressurser fra de som er dårligst, sa han.

Får KOLS-diagnosen for sent. Frode Jahren fra Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke delte Roksunds bekymring om hvordan ressursene fordeles. KOLS er en av de sykdommene som er underdiagnostisert i følge anslag fra Bergen og mange av pasientene får diagnosen for sent i sykdomsforløpet. KOLS-pasienter mot slutten av sykdomsforløpet får heller ikke tilstrekkelig palliativ omsorg selv om symptomene deres da er ganske lik de man har for kreft. Han mente derfor at sosioøkonomiske faktorer ligger til grunn for hvilke pasienter som blir overbehandlet og overdiagnostisert, siden KOLS ofte rammer pasienter som er lavt på den sosioøkonomiske rangstigen.

Livsforlengende teknologi. Overbehandling og overdiagnostisering var altså ikke det største fokuset for medlemmene i Landsforeningen mente Jahren, men han dro frem eldre mennesker med flere diagnoser som eksempler på pasienter som antagelig ble overbehandlet. Det med overbehandling på slutten av livet engasjerte også tidligere anestesilege og nå sekretariatsleder for Prioriteringsutvalget, Siv Cathrine Høymork, som satt i salen. Med erfaring fra intensivavdelingen så hadde hun sett eksempler på bruk av livsforlengende teknologi, når pasienten kanskje egentlig burde ha fått tilrettelagt en verdig død. Hun mente også at det er tendenser til overbehandling på begynnelsen av livet, med alle heroiske tiltak for premature barn. I visse tilfeller kan disse behandlingene skape tragedier mente hun.

Legene er mest bekymret. Prioriteringsutvalget var også representert i panelet. Økonomen Hans Olav Melberg sitter i utvalget men understreket at han ikke snakket på vegne av utvalget og sa at alle måtte smøre seg med tålmodighet frem til 12. november før de fikk se utvalgets anbefalinger. Etter spørsmål fra salen kunne han likevel avsløre at utvalget har tatt en bred tilnærming til sin oppgave denne gangen.

– Nå sitter legene her og sier at vi overbehandler, og det er det vanligvis økonomene som sier. Jeg skal ta en litt annen tilnærming og si at det er ikke nødvendigvis sånn at vi overbehandler, sa Melberg.

Han brukte sitt innlegg på å problematisere hvordan man skal definere over- eller underforbruk av helsetjenester basert på kvalitet og andre prioriteringer. For eksempel dro han frem en sammenligning av økningen i leveår per ekstra liggedøgn etter en hofteoperasjon. Man kunne jo si at all økningen i leveår etter en slik operasjon var et gode.

– Når vi vet at hvert ekstra leveår koster rundt 1,2 millioner i liggedøgn, så burde vi også tenke over om disse midlene kunne vært mer nyttige om de ble brukt på andre ting, sa han.

Avviser effekt. Den eneste kvinnen på panelet var fastlege Marit Hermansen som også er leder i Norsk forening for allmennmedisin. Hun forsøkte å dra en grense mellom forebyggende helsekontroller av friske mennesker og det å undersøke pasientens bekymringer på en ordentlig måte som tar bekymringen på alvor, uten å sette i gang så mye undersøkelser at man forsterker bekymringen.

– Vi har forsket på forebyggende, årlige helsekontroller i over 50 år og det har ingen effekt på sykelighet eller dødelighet. Det betyr ikke at vi ikke skal undersøke pasientene ordentlig. Fastleger er jo reisende i bekymring og vi skal ta pasientenes bekymring på alvor, sa Hermansen.

Siste mann ut i panelet var Eystein Johannes Hauge fra Volvat som hadde måttet ta over debatten fra en syk kollega i siste øyeblikk. Flere av paneldeltagerne hadde dratt frem en annonsekampanje som oppfordret folk til å ta en forebyggende helsekontroll på Volvat. Han så ikke helt problemet med at folk valgte å bruke sine egne penger på en slik kontroll, som var grunnlaget for å konsultere eksperter som hadde tid til å dele sin fagkunnskap om hva som var risikofaktorer i pasientens nåværende adferd.

Problematiserte NAV sin rolle. Publikum var svært aktive i den påfølgende debatten og spørsmålsrunden. Tilhørerne problematiserte NAV sin rolle som pådriver i overdiagnostisering fordi en diagnose er inngangsporten til å få hjelp fra det offentlige. Panelet fikk også spørsmål om privat gentesting som nå er kommersielt tilgjengelig. Hauge mente de var svært problematiske som diagnoseverktøy, mens Roksund mente at det lå et stort potensial for personaliserte behandlinger i slike tester.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar