Prateroboten Dina har foreløpig lært seg å svare på spørsmål fra kvinner med svagerskapsdiabetes.
Publisert i %1$s Tema

Helse-Norges første praterobot

Dina er en kunstig intelligens (AI), modellert etter en trygg og erfaren jordmor. I en pratetjeneste på nettet gir hun informasjon til gravide om svangerskapsdiabetes.

Skribent person KRISTIN STRAUMSHEIM GRØNLI   date_range Publisert 27.6.2018, oppdatert 7.10.2018

Praterobotene er altså på god vei inn i helse­vesenet. I første omgang skal de bidra med kvalitetssikret informasjon til spesifikke grupper.

Dina rulles ut i Bergen og andre kommuner i regionen i disse dager, og til neste år er planen at hun skal være nasjonal. Flere andre grupper jobber også med prate­roboter. For eksempel én som skal snakke med unge om alt fra forelskelse og prevensjon til førerkort, rus, likestilling og skilsmisser. Dina er likevel den første roboten som faktisk er på jobb i helsetjenesten.

– Jeg vil gjerne komme i gang med å hjelpe deg, men husk: Jeg er en robot under opplæring, og fungerer best om du stiller meg korte, presise spørsmål, sier hun i prate­vinduet sitt.

Er på jobb
Internett har for lengst endret forholdet mellom pasienter og helsepersonell, blant annet ved at pasientene ofte er mye mer informert. Den syke viser til forskning på egen tilstand når hun kommer til legen – selv før diagnosen er stilt. For mange kan det likevel være vanskelig å navigere i alle informasjonskildene.

Utviklingen innen AI, maskinlæring og store datasett (stordata), sammen med den utbredte bruken av smarttelefoner og ulike applikasjoner, gir nye muligheter for å hjelpe pasientene i denne prosessen.
Dina jobber for tiden ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus, og er åpent tilgjengelig for alle via klinikkens nettsider. Vi ser for oss at vi har fått svanger­skapsdiabetes og spør henne: «er det min feil?».
– Det er ulike erfaringer rundt det å ha svangerskapsdiabetes, alt fra skyldfølelse til motivasjon for en sunnere livsstil, svarer prateroboten diplomatisk.

Agnethe Lund, overlege ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus, er kvinnen bak Dina. Hun er spent på hva roboten kan klare. Foto: E. Helland, Luminate photo

Dugnad
Dinas mor heter Agnethe Lund og er overlege ved Kvinneklinikken. Unnfangelsen skjedde på en  innovasjonscamp i 2015. Hun hadde ikke planlagt å jobbe med dette selv, og ville egentlig bare gi noen andre en idé. Slik ble det ikke. Lund er imidlertid fullt opptatt med å være kliniker, så prosess­ledelsen har hun fått hjelp til fra seksjon for e-helse i Helse Bergen.

– Jeg sitter ikke på et kontor og lager Dina, altså. Men mitt engasjement har gjort det mulig å få med andre i en faggruppe, forteller overlegen.

Der har arbeidet vært ganske dugnads­preget, selv om prosjektet har fått noe støtte fra Helse Vest og Bergen kommune. Lund tror prosjektet har fungert nettopp fordi aktørene har spilt på engasjement heller enn å ha masse penger og måtte ansette folk og ha store anbudsrunder.

– Det blir veldig spennende å se hvordan bruken av Dina blir, og hva hun egentlig kan klare, sier Lund.

Norsk AI
Dinas kropp og hjerne, altså språkintelligensen og den tekniske plattformen, ble kjøpt inn fra et norsk firma. Deretter startet prosessen med å lære henne opp.

Utgangspunktet har vært spørsmål fra brukergruppen – altså kvinner med svangerskapsdiabetes, og spørsmål som faggruppen har formulert selv. Faggruppen har deretter kommet opp med svar på alle spørsmålene.
Spørsmålene og svarene danner et datasett som ligger kategorisert i Dinas system etter tema.

– Hun er bare den spede begynnelsen. Det var mye vi ønsket å få inn, som ikke gikk i første runde. Dina er minimumsproduktet vi kan starte med for å få erfaring, sier Lund.

To jordmødre går gjennom dialogene Dina har hatt, og finner alt hun ikke har klart å svare på. Dermed kan prosjektgruppen lage nye svar der prateroboten kommer til kort.

Bare å gjøre det
Dina er, i alle fall foreløpig, ikke en veldig avansert AI. Om du skriver «appelsin», så kan hun svare «frukt». Hun kan altså gjenkjenne språk og kategorier, og gi et riktig svar selv om brukeren ikke formulerer seg helt presist eller grammatisk korrekt.

– Men hun finner ikke på svar selv. Hun finner dem fram for deg. Hun lærer på den måten at jo flere som bruker henne, jo bedre blir hun til å finne rett svar, forklarer Lund.

Overlegen understreker at nye løsninger må lages sammen med brukerne, og at det ikke er nødvendig å gjøre alt på én gang.

– Det er veldig mye vi kan få til dersom vi spisser prosjektene mot spesielle grupper eller problemstillinger. Så kan vi heller heller bygge ut seinere. Vi som jobber i klinikken hver eneste dag vil gjerne styrke pasientens kunnskap om egen helse, og vi vet om mange områder hvor dette trengs. Da er det bare å sette i gang, sier overlegen.

Ønsker å utvide
Lund ser for seg at Dina eller en liknende AI etter hvert kan ha alle gravide som målgruppe.

– Da må vil lage henne større så hun kan svare på det gravide lurer på, sier overlegen.

Effekten av å bruke Dina er foreløpig ikke testet, men to masterstudenter skal kartlegge bruken og skrive oppgaver om dette til høsten.

Overlegen viser likevel til fersk forskning fra Haukeland på pasienter som fikk utlagt tarm. Gruppen som fikk utvidet informasjon i for­bindelse med inngrepet hadde flere dager kortere liggetid på sykehuset, sammenlignet med gruppen som fikk standardinformasjon (Forsmo, 2018).

– Her var det ikke brukt noen spesiell teknologi for å informere, men studien viser at god informa­sjon betyr veldig mye. Ofte har vi knapt nok tid til å snakke med pasientene, men å informere har lovpålagt plikt til å gjøre. Prateroboter er en ny måte å dele informasjon på, sier Lund.

Start med noe ufarlig
Den offentlige debatten speiler gjerne en viss skepsis til hvilket ansvar vi egentlig kan overlate til roboter og kunstig intelligens, og om vi egentlig kan stole på datasystemene.

– Det er bare å begynne med noe som er ufarlig – som å dele informasjon med pasientene. Helsevesenet har kanskje hatt en annen rolle tidligere der pasientene kom til oss med sine bekymringer og symptomer, og vi svarte. Slik er det ikke lenger. Jeg mener vi skal være med på å styrke pasient­enes kunnskap om egen helse, særlig i de gruppene hvor pasientene skal behandle seg selv eller må endre livsstil, for eksempel diabetikere, sier Lund.

Pasientene kommer uansett til å søke opp informasjon selv, så her handler det bare om kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring, mener overlegen. I dag er det mer naturlig for pasientene å bruke telefonen til å finne informa­sjon, enn å ringe til noen og spørre, tror hun.

– Å få en praterobot til å stille diagnose og skrive ut resept er noe helt annet. Der må vi ha en viss skepsis, sier Lund.

Prosjektleder og sjefforsker ved SINTEF, Petter Bae Brandtzæg, har vært med å utvikle prateroboten Ungbot. Den skal gjøre det lettere for unge å be om informasjon og hjelp i tilknytning til psykis helse.

Ungbot
I det pågående prosjektet Social Health Bots utvikles en annen praterobot kalt Ungbot. Den bakenforliggende ideen går ut på at roboten kan senke lista for at unge skal be om informasjon og hjelp i tilknytning til psykisk helse. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved SINTEF, Oslo Universitets­sykehus, Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder.

– Vi har laget flere prototyper på prate­roboter, og har én som fungerer ganske bra, som ligger inne i pratetjenesten Messenger, forteller Petter Bae Brandtzæg, prosjektleder og sjefforsker ved SINTEF.
Så langt har 16 ungdommer fått tilgang til Ungbot, og Brandtzæg er nå i gang med å dybdeintervjue dem om dette.

– De jeg har snakket med forteller at de liker å kunne ligge i sengen sin og snakke med en robot om alt mulig rart. De forteller om en opplevelse av å bli bedre kjent med seg selv, sier seniorforskeren.

Ung.no og Klara Klok
I motsetning til mange lignende prate­roboter i utlandet, er ikke Ungbot basert på noen spesielle terapeutiske prinsipper.

– Vi skal ikke lage en robotpsykolog. Det er mer snakk om en interaktiv informasjons­guide, sier Brandtzæg.
Stordataene som er matet inn i den kunstige intelligensen består av mer enn 600 000 spørsmål og svar som har gått gjennom to digitale helsetjenester for unge over en tiårsperiode, nærmere bestemt ung.no og Klara Klok.

Mens dette prosjektet kun er i startfasen når det gjelder utprøving, forteller Brandtzæg om en økende mengde forsknings­litteratur på feltet.

– Bare de siste par årene er det publisert 6-7 studier av prateroboter i helsetjeneste. Studiene har kontrollgrupper, og viser veldig positive resultater, sier SINTEF-forskeren. ■

 

LES OGSÅ: Store data, større vyer

LES OGSÅ: Freser gjennom alle typer journaldokumenter

 

Del gjerne!

1 kommentar til “Helse-Norges første praterobot

Legg inn en kommentar