Publisert i %1$s Tema

Er en halvtime mer på øyet verdt milliarder?

Folkehelsa mener at bedre søvnhygiene kan spare samfunnet for milliarder i økt arbeidslivsproduktivitet. Samtidig skyter forsikringsutbetalinger som kan skyldes søvnmangel på grunn av høyt nettbruk i været.

 date_range Publisert 1.2.2017, oppdatert 12.2.2017

PER HELGE SEGLSTEN

I 2012 tok ni av ti med seg mobiltelefonen eller PC-en i senga før de skulle sove. Det viser en studie fra søvnforskningsmiljøene i Bergen. Samtidig gir hyppig bruk av skjermmedier folk både mindre og dårligere søvn.

– Jo større doser skjermmedier man har i løpet av døgnet, jo mindre søvn får man, forteller Børge Sivertsen.

– Vi har ikke noe tall på årsakene til søvnproblemer. Og når det gjelder søvnplager sett i sammenheng med somatiske– og mentale lidelser går ofte årsaksforholdene begge veier. Søvnplager gir helseplager, men helseplager gir også søvnplager, sier han.

Bjørn Bjorvatn (bildet), professor i allmennmedisin ved universitetet i Bergen, og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland Universitetssjukehus, mener det er grunn til å tro at det særlig er de som selv velger å sove lite som er utsatt for helseplager som følge av søvnmangel.

– De fleste studier tyder på at insomni-pasienter ikke er mer utsatt enn andre for å få diabetes, høyt blodtrykk, overvekt og andre lidelser som søvnmangel kan føre til. Så når vi vet at søvnmangel kan føre til disse lidelsene, må det jo være de som velger bort søvn frivillig som får dem. Men det er mange grunner til at folk velger bort søvn. Det kan også være skiftarbeid, at de er mye ute på byen, eller andre ting. Mobilbruk blir bare en grunn til denne typen søvnmangel, så som vitenskapsmann kan jeg ikke trekke noen direkte linje fra folks mobilbruk til venteværelset hos legen.

Linjen fra insomni til legenes venteværelse er imidlertid veldig tydelig. Høsten 2014 spurte Universitetet i Bergen 1346 tilfeldige pasienter på venteværelsene hos leger på Vestlandet om helse og søvn. Bare 10 prosent av de spurte svarte at de ikke hadde noen problemer med søvnen. Mens over halvparten, 53,6 prosent, oppfylte kriteriene for diagnosen insomni. Svært få av dem var imidlertid hos legen på grunn av dette.

– Leger bør være oppmerksomme på søvn når pasientene har somatiske plager som kan skyldes søvnmangel og spørre om søvn på samme måte som de spør om røyking og kosthold, mener Bjorvatn.

Betaler for søvnproblemer

De siste årene har utbetalingene skutt i været for hendelser som forsikringsbransjen setter i sammenheng med for lite søvn og for mye nettbruk. I vår lanserte forsikringsselskapet If en kampanje for å få folk til å legge fra seg mobiltelefoner og nettbrett innen klokka 22 om kvelden.

– Vi ser en økning i trafikkulykker som skyldes uoppmerksomhet, som påkjørsler bakfra og utforkjøringer på rette strekninger. Antall såkalte eneulykker, der en bil er i ulykke uten kjent motpart, steg fra 41000 i 2000 til 75000 i fjor, viser tall fra Finans Norge, som samler inn data fra alle forsikringsselskapene i landet. I tillegg vokser utbetalingene via helseforsikringene for en rekke helseplager som kan relateres til for lite søvn, sier informasjonssjef Jon Berge i If. – Og vi ser at økningen sammenfaller med lanseringen av smarttelefonen i 2007.

– I år er det meldt inn seks prosent flere skader til helseforsikringen vår enn i fjor, og så godt som hele økningen skyldes diverse muskel– og skjelettplager, forteller Jon Berge. – Alt kan selvsagt ikke automatisk relateres til søvnmangel, men forsikringstakerne oppgir ofte at de sover dårlig, og vi henviser mange til søvnutredning.

Psykolog Anne Wilhelmsen-Langeland, tilknyttet Institutt for psykologisk rådgiving i Bergen og Bjørgvin distriktspsykiatriske senter, har tatt doktorgrad på søvnlidelser, og var tilknyttet Ifs skjermkuttkampanje. Hun peker på at i tillegg til de mange helseplagene knyttet til redusert immunforsvar ved søvnmangel øker risikoen for overvekt som følge av at søvnmangel øker lysten på fet og søt mat.

– Det er ingen tvil om at lite søvn over tid er en stressfaktor for kroppen, sier søvneksperten.

Tall fra NAV viser at antall sykmeldinger begrunnet med slapphet og tretthet økte med 69 prosent fra 2000 til 2012. NAV tror dette skyldes livsstils- eller livssituasjonsproblemer siden behandlende lege som regel vil utelukke åpenbare medisinske årsaker.

– Jeg ser ikke bort fra at økningen kan skyldes økt mobilbruk, men vi har ikke undersøkt årsakene, forteller Søren Brage, overlege i NAVs utredningsseksjon.

Kostbare bivirkninger

Psykolog John Petter Fagerhaug (bildet) er ikke i tvil om at vi ser en stadig sterkere sammenheng mellom helseplager som følge av folks bruk av mobiletelefon og andre skjerm-medier. I sin behandling av pasienter som lider av utbrenthet, mener han å se at det han kaller bivirkninger av teknologibruk påfører dem ekstra stress.

– Jeg mener fysiske og psykiske bivirkninger av teknologibruk er et samfunnsproblem det er viktig å ta tak i. Hadde teknologibruken gått ned slik at vi hadde fått sovet bare en halv time mer i døgnet, så ville samfunnet spart millioner, for ikke å si milliarder, i helseutgifter hvert år, sier han.

Børge Sivertsen ved Folkehelsa i Bergen bekrefter at det er store samfunnsmessige kostnader forbundet med søvnproblemer.

– Den halvtimen er ikke så viktig å bruke som målestokk, for folks søvnbehov varierer, og det er en myte at alle trenger åtte timer. Men at samfunnet kan spare milliarder på bedre søvnkvalitet i befolkningen er det godt belegg for å være enig i, sier søvnforskeren, og viser til amerikansk forskning som i stor grad kan overføres til norske forhold. I en stor studie fra 2011 beregnet man de økonomiske tapene i arbeidsproduktivitet på grunn av insomni i USA til 63,2 milliarder dollar. To tredeler av dette skyldtes lavere produktivitet på jobben, en tredel faktisk fravær.

Foto: If forsikring

Del gjerne!

Legg inn en kommentar