Illustrasjonsfoto: Colourbox
Publisert i %1$s Tema

Gutter er gutter – og søker ikke hjelp mot spiseforstyrrelser

Helsevesenet bør være oppmerksomme på gutter som sliter med spiseforstyrrelser. Det er nemlig langt fra sikkert guttene kommer til å be om hjelp selv.

 date_range Publisert 30.3.2016


Skrevet av: Per Helge Seglsten

– Det er absolutt vanskeligere for gutter å søke hjelp for spiseforstyrrelser enn det er for jenter, sier spesialist i barne- og ungdoms-psykiatri Mette Hvalstad som er seksjonsleder ved BUP Oslo Nord.

Det er generelt mye tabuer i forbindelse med psykiske vansker og spiseforstyrrelser. Og når det kommer til anoreksi, som er den vanligste spiseforstyrrelsen, mener hun det er knyttet kjønnsforskjeller til tabuene.

– Det kommer nok rett og slett av de forskjellige kroppsidealene på jente- og gutte-kroppen: Jenter skal være slanke, mens gutter skal være muskuløse. Anoreksi kan dermed ofte gi en form for prestisje hos unge jenter, mens gutter vil oppleve at lidelsen gir dem skamfølelse og en følelse av manglende maskulinitet på grunn av liten muskelmasse.

Hvalstad har lang erfaring i å jobbe med ungdom på dette feltet, blant annet som mangeårig leder for Suss-telefonen. Der var det hovedsaklig jenter som var på tråden dersom det var spiseforstyrrelser innringeren ville ha råd om, og Hvalstad forteller at det samme bildet avtegner seg i barne- og ungdomspsykiatrien.

– BUP Oslo Nord betjener 25 000 barn, og av dem er det 20-30 jenter med spiseforstyrrelser. Men de tre siste årene har vi faktisk ikke hatt en eneste gutt til behandling for slike problemer.

Jentene dominerer.

Det betyr jo selvsagt ikke at helsevesenet ikke behandler gutter med spiseforstyrrelser, noe også Hvalstad påpeker.

Hos Regional seksjon spiseforstyrrelser (Rasp) ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, opplyser forskningsleder Øyvind Rø at gutteandelen blant de som behandles er omkring fem prosent. De aller fleste som behandles ved Rasp, behandles for anoreksi. Rø anslår den generelle andelen av gutter og menn i samfunnet med spiseforstyrrelser til under 0,5 prosent. Omlag 1 av 10 med anoreksi og bulimi er gutter, og anslagsvis 1 av 3 med overspisingslidelse. Men beregningene er usikre. Det er lite kjønnsbasert forskning på spiseforstyrrelser, og mørke-tallene kan være betydelige.

– Mange med spiseforstyrrelser fanges aldri opp av noe behandlingsapparat, og flere av de som kommer til behandling, dropper ut igjen før behandlingen er fullført, påpeker han.

Mette Hvalstad skulle gjerne sett at det fantes mer forskning på spiseforstyrrelser og gutter.

– Ja, absolutt. Vi vet for lite om dette. Spiseforstyrrelser er jo også ofte et tilleggsymptom på annen psykologisk lidelse, både som adskilt fenomen og som delfenomen sammen med andre ting, som sosial isolasjon.

Dermed kan man si at mer kjønnsbasert forskning på spisefortyrrelser også vil kunne bidra til å kaste lys over andre forhold når det kommer til gutter og psykiske plager, tror Hvalstad.

Hun mener at også behandlingsapparatet må være oppmerksomme på at det kan være flere gutter som sliter, enn det virker som.

– Jeg skulle ønske helsevesenet var flinkere til å se unge med spiseforstyrrelser. Vi opplevde en økt henvisning til spesialist-helsetjenesten for ca 10 år siden da spiseforstyrrelser ble en viktig satsning for skolehelsetjenesten. Men vi må passe på at en opplever at man har et sted å henvise til. Det kan nok være at mange kvier seg for å påpeke at en ungdom har spist for mye eller for lite, fordi de ikke vet helt hvor de skal henvise ham eller henne.

Hvalstad er klar på at ungdommer man mistenker har et spiseproblem, bør henvises til BUP.

– Men det kan tenkes man er redd det vil virke stigmatiserende. Derfor er det viktig at vi i spesialisthelsetjenesten synliggjør at vi kan ta hånd om disse ungdommene. Og vi må ha en ekstra lav terskel inn til BUP-tilbudet, sier hun.

 Det er nok lett å se på guttene som tykke, late og dumme, mens jentene fortere blir sett med sine psykiske problemene. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Det er nok lett å se på guttene som tykke, late og dumme, mens jentene fortere blir sett med sine psykiske problemene. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Psykiske lidelser – somatiske plager.

Overspising ser ut til å være den spiseforstyrrelsen der vi finner den største andelen gutter blant de som rammes. Denne spiseforstyrrelsen blir imidlertid sjelden behandlet ved poliklinikkene. Det skyldes trolig både at gutter kvier seg for å søke hjelp for spiseforstyrrelser og at lidelsen ofte ikke blir oppfattet som en spiseforstyrrelse, men et fedmeproblem.

– Ved overspising er overvekten ofte det symptomet som behandles. Ikke de underliggende psykiske problemene, bekrefter Hvalstad.

– Det er også tydelig forskjell på hvordan vi oppfatter hva overspisingen skyldes hos gutter og hos jenter. Det er nok lett å se på guttene som tykke, late og dumme, mens jentene fortere blir sett med sine psykiske problemer, sier hun.

– Er det å overdrive å oppfordre behandlere til å være ekstra oppmerksomme på gutter?

– Nei, det synes jeg ikke. Ved vårt sykehus (OUS) settes det nå spesielt fokus på pasient-er med psykiske lidelser som har somatiske plager. Da det gjelder generelt for pasienter med psykiske lidelser at vi ikke er flinke nok til å tenke helhetlig, og ivareta hele perspektivet av helseproblemene deres. Dette er et flott satsingsområde som vil kunne bidra til at spiseproblemer blir tatt mer alvorlig både hos jenter og gutter, sier Hvalstad.

Journalen presisterer: Brødtekstens andre avsnitt, første setning, er formulert som om   anoreksi er den vanligste spiseforstyrrelsen. Dette er selvsagt ikke rett, slik en av våre lesere påpeker. Konteksten her var imidlertid kontakt og behandling i regi av spesialisthelsetjenesten, der anoreksi dominerer. Vi ser imidlertid at dette ikke kommer godt fram, og har derfor strøket dette.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar