– Helsetjenestene har mye å lære om sikkerhet. Der har vi et stykke igjen å gå, sier hovedverneombud ved OUS, Per Oddvar Synnes. FOTO: PAAL AUDESTAD
Publisert i %1$s Tema

Gjengoppgjør og vold er bare noen av scenariene som sykehus bør ta høyde for

Hvor trygge bør sykehusansatte og pasienter føle seg? TEKST: LENE JOHANSEN OG PER HELGE MÅSEIDE  I  FOTO: PAAL AUDESTAD «Folk til den slags». En av av de store sikkerhets-utfordringene i arbeidslivet er en holdning om at dette ikke angår den enkelte, siden siden arbeidsplassen har egne sikkerhetsfolk.

 date_range Publisert 30.9.2014

22. juli-kommisjonen pekte på dårlig sikkerhetskultur blant de ansatte i departementene i sin rapport, mens utvalget som gransket angrepet på Statoil-anlegget i In Amenas trakk fram at de ansatte ikke hadde innsett at sikkerhet er alles ansvar.

Tilskuer-effekten. Hvordan mennesker lar være å gripe inn når de oppdager noe som ikke er som det skal være kalles tilskuer- eller Genovese-effekten. Politiet anslo at over et dusin mennesker var vitne til at Kitty Genovese ble drept i New York. Morderen fikk holde på i over en halv time uten at noen grep inn. Alle trodde at noen andre gjorde noe med problemet. Et mer hjemlig eksempel er alle som tenkte at avdøde Christoffer Kihle Gjerstad ble mishandlet hjemme, men uten at de varslet om dette.
– Holdningen må være at det du ser, det eier du, sier Torleif Lundqvist som har jobbet med atferdsbasert sikkerhetsopplæring i oljenæring, industri og kraftbransje.

Linjeansvar. OUS har forsøkt å unngå Genovese-effekten ved å plassere primæransvaret for sikkerhet i linjen. Det er lederen for klinikker og avdelinger som har hovedansvaret. Sikkerhetssjef Gry Strand og resten av sikkerhetskollegaene i Oslo sykehusservice, som er en del av OUS, bistår med råd og tilrettelegging.
Likevel er implementering av en sikkerhets-kultur som er basert på det personlige ansvaret hos hver enkelt ansatt en utfordring for OUS, i følge hovedverneombud Per Oddvar Synnes.
– Helsetjenestene har mye å lære om sikkerhet. Der har vi et stykke igjen å gå, sier han.
– Egentlig har problemstillingen to dimensjoner. HMS-lovgivningen dekker både pasientsikkerhets-dimensjonen og ansattsikkerhets-dimensjonen fordi den gjelder alle borgere, selv om mange tror den bare dekker ansatte. Våre klinikker er gode på pasientsikkerhetsdimensjonen, men de avdelingene som er gode på HMS dekker begge dimensjonene, sier Synnes.

Informasjonstyveri. – Jeg vektla alltid risikoen for informasjonstyveri eller informasjonslekkasje når jeg snakket med helsepersonell, sier den tidligere sikkerhets­sjefen ved Rikshospitalet, Randmod Omarhaug.
– Jeg pleide å spørre legene om de visste hvor mye det kostet å utvikle et nytt medika­ment. Ingen tenkte at et konkurrerende firma som fikk tak i biter med informa­sjon fra en legemiddelutprøving kunne spare millioner i utviklingskostnader, sier han. Omarhaug, som i dag leder Norsk sikkerhetsforening, forteller historier om leger som manglet helt elementære kunnskaper om hvordan de skulle sørge for at egne verdifulle forskningsdata ikke gikk tapt eller kom på avveier. Han peker på at det nettopp er «etterretningens vesen» å pusle sammen et større bilde av små informasjonsbiter som gjerne virker helt ubetydelige og ufarlige å snakke om, for dem som gir informasjonen fra seg. Å bygge opp tillit for å nærme seg det utvalgte objektet har tradisjonelt vært noe som kunne ta lang tid. I dag kan sykehusdirektørens bildilla og vennekrets av­sløres av noen få tastetrykk på Facebook.

Aktivt nærvær. Blant de kildene Journalen har intervjuet eller hatt bakgrunnsamtaler med, synes det å være unison enighet om at såkalt «aktivt nærvær» er alfa og omega for å styrke sikkerheten på et sykehus. Mye kan oppnås ved at fremmede blir eksponert for ansatte som henvender seg til dem, slik at de føler seg så mye iakttatt at det blir vanskelig å gjennomføre en planlagt hand­ling. Der det er umulig, og kanskje ikke ønskelig, å heve det generelle sikkerhets­nivået, kan det å gjøre de ansatte til «sikkerhets-medarbeidere» være både enkelt og effektivt, opplyser Omarhaug. – Det at noen bryr seg, er viktig. Går du fram og sier «hei, kan jeg hjelpe deg med noe», har du sett en person inn i hvitøyet og vil huske vedkommende. Det motsatte er det jeg gjerne kaller «Oslo city-syndromet»; en stor flokk med mennesker som vandrer rundt uten at noen bryr seg, sier han.

Enormt område. Sikkerhetsanalysen for OUS er unntatt offentlighet. Men ut fra verdivurderingsmetoden som Nasjonal Sikkerhets­myndighet benytter, vil geografisk spredning, alder og kvalitet på bygnings­massen og pasientmangfoldet gi noen indikasjoner på hvilke sikkerhetsmessige utfordringer sykehuset står overfor.
OUS har i dag rundt 1 million kvadratmeter med bygningsareal fordelt på 40 ulike adresser. Det betyr at det er mange adgangs­punkter å sikre. Rikshospitalet skiller seg ut litt i så måte, siden det har få innganger.

Sonekontroll og dybdesikring. Sonekontroll og dybdesikring er viktige sikringsprinsipper i sikkerhetsstrategien til OUS. Sonekontroll innebærer at det ikke er vanskelig å komme inn døren, men etter hvert som man går lengre inn i bygget blir det vanskeligere å bevege seg fritt rundt. I områder med utsatte verdier, som for eksempel i nærheten av legemiddeloppbevaring, brukes dybde­sikring der det ligger flere lag med sikringsbarrierer.
– Sykehusene skal i utgangspunktet være åpne. OUS bruker både sonekontroll og dybdekontroll for å sikre sine verdier. Riks­hospitalet er adgangskontrollert med kort og sonesikring. Radiumhospitalet, Aker og Ullevål har mange gamle bygg, en del av de er vernet, der vi ikke får lov til å sette opp adgangskontroll. Der er det mye nøkler i omløp. Men også her gjelder sonesikringen, sier Strand. Adgang i disse områdene kan derfor ikke spores elektronisk, selv om sykehuset gradvis installerer elektroniske nøkler for å løse problemet. Denne løsningen er mye dyrere enn vanlig adgangskontroll med kortlesere, forteller hun.
Strand peker også på at OUS har et stort antall patruljerende sikkerhetsvakter. Disse jobber også nært med klinikker og avdelinger når det er behov for sikringspersonell på stedet, for eksempel dersom man forventer besøk av pasienter som kan være utagerende eller voldelige eller når personalet aktiverer en nødalarm. Vekterne på OUS er stort sett ansatt på sykehuset og alle er underlagt taushetsplikt.

Vold og trusler. Av de 3882 HMS-avvikene som ble rapportert ved OUS i 2013 var 1449 personskader. Fysisk vold ligger på 2. plass av disse, etterfulgt av utagerende adferd. Totalt sett utgorde fysisk vold, utagerende adferd og trusler rundt 600 av de innrapporterte tilfellene. Alle disse kate­goriene viser en vesentlig nedgang fra over 700 tilfeller fra 2012.
– Vi ser at vold og trusler spiser seg inn på områder hvor man før ikke så det. Vi er kjent med problemet på enkelte poliklinikker, og det er gjengangere blant pasient­ene. Vi har ikke noen gode svar på hvorfor dette skjer, om det er et speilbilde av samfunnsutviklingen eller om det dreier seg om pasientgrupper som tidligere ikke har blitt fanget opp av systemet som nå får tilbud om helseomsorg, sier Synnes.
Strands avdeling trår til når de får melding om slike episoder.
– Vi tar kontakt med den avdelingen hvor hendelsen skjedde og går i dialog med dem om hvilke behov de har. Da snakker vi om tiltak, hva vi kan gjøre der. Noen avdelinger som ikke har alarm får dette installert og på noen avdelinger vurderer vi om dette var et engangstilfelle hvor det ikke er behov for ytterligere tiltak, sier hun.
Det er den enkelte avdeling som bestemmer hvilke sikkerhetstiltak det er behov for og hvilke områder som skal være adgangsbegrenset i samarbeid med Strands avdeling.

Pålegg fra Arbeidstilsynet. Dagens bygningsmasse ved OUS har en gjennomsnitts­alder på 60 år. I tillegg er 272000 kvm av OUS sitt totale areal vernet. Det er nesten 30 prosent av den totale bygningsmassen, eller et område som er like stort som 60 prosent av Frognerparken, til sammenlikning. Sammenslåingsprosessen førte til at planlagt utbedringsarbeide på Ullevål ble utsatt. OUS har i øyeblikket flere aktive pålegg fra Arbeidstilsynet som inkluderer utbedringer av arbeidslokaler og utbedring av lokaler med bruk av potensielt skadelige kjemikalier.
– Noen av bygningene er helt falleferdige, men ting er jo på vei, sier Synnes.

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar