I 1895 døde Henrik Ibsens ukjente sønnesønn i Danmark. I Journalen står det at «pasienten er dyktig klynkende og deprimert». Hadde legen skrevet det annerledes om Jens Hansen hadde hatt krav på innsyn i journalen sin?
Publisert i %1$s Tema

Frykter journaler blir dårligere arbeids-verktøy

Pasienters mulighet til innsyn i journalen sin har gjort journalene bedre, men offentlig innsyn vil kunne ødelegge dem som arbeidsverktøy for leger og forskere, mener flere.

 date_range Publisert 13.10.2017, oppdatert 16.10.2017

Petter Aaslestad har forsket på hvordan pasienter beskrives i journaltekster.

Helt siden journalinnføringene ble flyttet fra notisbøkene i legenes frakkelommer til protokoller og mapper på sykehusene, har leger måttet regne med at andre kunne komme til å lese det de skrev. Denne muligheten for innsyn har til en viss grad alltid påvirket hvordan pasientjournalene blir ført, forteller litteraturprofessor Petter Aaslestad som i 1997 gav ut boken «Pasienten i tekst» hvor han bruker moderne fortelleteknikk for å vise hvordan pasientene beskrives i journalteksten. I arbeidet med boken gjennomgikk han journaler til schizofrene pasienter på Gaustad sykehus i tidsrommet 1890-1990.

Det er en fare for at man begynner å skrive defensivt, at man formulerer seg slik at ingenting skal være kontroversielt eller kritikkverdig. Svein Aarseth.

– Kontrollkommisjonen gav helt fra starten av føringer for hva som skulle stå i pasientjournalene, og da ble de påvirket av det. I perioder hvor man vegret seg for å ta inn pasienter, er det også eksempler på at journalskriveren nærmest unnskylder innleggelser overfor sykehusledelsen, for eksempel med at arbeidstiden gikk mot slutten og alle ansvarlige gjerne ville hjem, sier Aaslestad.

Redde for å bli tatt for feil

I nyere tid er det nok mest påtakelig med innføringer som avslører at journalskriverne er redde for å bli tatt for feil, og engstelig for de juridiske konsekvensene av det de skriver, sier han.

Aaslestad mener at pasientjournalen aldri er en rent objektiv beskrivelse av en pasient.
– Journalene er preget av mange forhold, så som tiden de er skrevet i, forventningene til behandlingsresultatene og personligheten til legene. De som skriver er underlagt mange faktorer, og muligheten for innsyn er bare en slik faktor, sier litteraturforskeren som i dag er leder av Forskerforbundet.

Dommen som gav pasienten innsyn

Det har fått bort vurderinger av forhold der legens kompe­tanse uansett ikke var god nok. Harry Martin Svabø

Lenge var det bare medisinsk personell som hadde mulighet til innsyn i pasientjournalene. I 1977 slo imidlertid Høyesterett fast at også pasienten har krav på dette. Saken kom opp etter at en tannlege i Stavanger høsten 1975 hadde behandlet en pasient som han senere fikk vite led av smittsom hepatitt. Tannlegen fikk tatt flere prøver ved Stavanger sjukehus for å finne ut om han var blitt smittet av pasienten sin, men fikk beskjed om at prøveresultatene var normale.

I tiden som fulgte, følte tannlegen seg imidlertid stadig slappere, og i romjulen 1975 ble han innlagt i isolat på Stavanger sjukehus hvor han måtte behandles for akutt hepatitt. Tannlegen var innlagt på sykehuset i en drøy måned, og ble ikke friskmeldt før 1. april 1976, og han ble derfor nødt til å hasteselge tannlegepraksisen sin med tap. Dette mente han ikke ville vært nødvendig dersom han hadde fått kjennskap til sykdommen tidligere, og kommet under behandling da. Han bad derfor om å få utlånt alle dokumenter, journaler, prøveresultater osv. som hadde sammenheng med sykdommen for å få avklart om det forelå noen kritikkverdige forhold fra sykehusets side.

Sykehuset nektet imidlertid å gi ham dokumentene, og tannlegen saksøkte derfor Sentralsjukehuset i Rogaland for å få journalen utlevert. Sykehuset ble frikjent i Stavanger Byrett, men tannlegen tok da saken videre til Høyesterett, som i oktober 1977 gav ham medhold i at han hadde rett til å få se journalen sin.

Ble en stor snakkis

Harry Martin Svabø var praktiserende lege da dommen falt, og ble i 1978 generalsekretær i Legeforeningen. Han husker rettssaken som en stor snakkis blant legene på den tiden.

– Det var mye diskusjon om hvorvidt journalene ville endres som følge av pasient­innsynet, og selvsagt forskjellige oppfatninger om hvor positivt dette innsynet var. Men mange mente at det kom til å bli mindre av legens karakteristikk av pasienten som person. Og likeså enkelte av legens mer subjektive vurderinger av medisinske forhold, blant annet av pasientens psyke.

Ut fra et personvernhensyn må det være grenser for hvor mye offentligheten skal ha tilgang til. Jan Frich

– Jeg tror pasientinnsynet har gjort pasientjournalene bedre, sier Svabø. – Det har fått bort vurderinger av forhold der legens kompe­tanse uansett ikke var god nok. De fleste av oss mente at innsynet ikke ville skade forholdet mellom lege og pasient, og det tror jeg heller ikke det har. Tvert imot tror jeg det har omformet legerollen på en positiv måte.

Fikk bort flåseriet

Jan Frich frykter at viktig  informasjon ikke vil bli  journalført.

Professor Jan Frich på institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo mener også pasientinnsynet har hatt positive effekter på journalene.
– Jeg har kommet over flåsete og uakseptable karakteristikker av pasienter i journaler, og det er nok blitt færre slike etter at pasienter fikk tilgang til sin egen journal. Denne utviklingen er positiv, men samtidig kan innsynet ha gjort at leger vegrer seg for å nedfelle informasjon og observasjoner som kan ha stor medisinsk betydning. Jeg tenker på subjektive fornemmelser, eller beskrivelser av pasientens framferd, som kan være av betydning for forståelsen av sykdomsbildet, sier Frich.

Frich mener innsyn kan føre til at informasjon flyttes fra pasientjournalen til andre medier for kommunikasjon internt i virksomhetene.
– Informasjon kan deles i interne digitale meldinger som ikke er tilgjengelige for pasienten, og fortsatt er det jo slik at behandlere snakker sammen i møter eller på telefon.

Jeg tror ikke man har tenkt godt nok igjennom hva det betyr at man kan hente ut journalopplysninger via en PC hjemme i stua. Anne Kjersti Befring

Dersom også offentligheten skal få tilgang til pasientjournalene, frykter Jan Frich at både pasienter og leger vil sørge for å be­grense hvilke opplysninger som nedfelles i journal­ene. En slik utvikling vil svekke journalene som arbeidsdokument for legene og annet helsepersonell, men vil også ha uheldige konse­kvenser for kvalitetssikring og forskning. – Ut fra et personvernhensyn må det være grenser for hvor mye offentligheten skal ha tilgang til. Pasientjournalens formål er tross alt at den skal være verktøy for å behandle syke mennesker, og redde liv.

Taushetsplikten utrolig viktig

Allmennlege Svein Aarseth, som leder Legeforeningens råd for legeetikk, er svært skeptisk til å gi offentligheten innsyn i pasientjournaler. Han mener at det vil kollidere med legenes etiske ryggmargsrefleks.
– Taushetsplikten er utrolig viktig for leger. Det er jo til og med et eksempel på at en lege har ødelagt bevismateriale for politiet for å beskytte pasientopplysninger, og fått aksept for det i Høyesterett.

Dårligere arbeidsredskap

Også Aarseth mener økt innsyn vil kunne gjøre pasientjournalen til et dårligere arbeidsredskap. – Det er en fare for at man begynner å skrive defensivt, at man formulerer seg slik at ingenting skal være kontroversielt eller kritikkverdig, eller at man helt lar være å skrive inn ting.

Også stipendiat Anne Kjersti Befring ved institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo tror leger vil vegre seg mot å legge inn sensitiv informasjon hvis de er redd for offentlig innsyn i pasientjournalene. Hun frykter dessuten at offentlig innsyn vil få mange pasienter til å kreve at opplysninger blir fjernet fra journalene, og mener det kan være en løsning å differen­siere muligheten for innsyn i forskjellige typer opplysninger.
– En ting er offentlig innsyn, men det er også en utfordring at pasientjournalen blir stadig lettere tilgjengelig for pasienten. Jeg tror ikke man har tenkt godt nok igjennom hva det betyr at man kan hente ut journalopplysninger via en PC hjemme i stua. Det er eksempler på kvinner som er blitt presset til å hente ut journalen sin før et giftemål, forteller Befring.

– Jeg ser for meg at pasientjournalen i framtiden blir som en løk, med forskjellige grader av innsynsmuligheter, med en kjerne som er helt skjermet for innsyn. ■

Del gjerne!

Legg inn en kommentar