Tema

Frykter dårligere livskvalitet

Revmatiker Marte Rua er en av 700 pasienter som er overlatt til å finne et erstatningstilbud på egen hånd når varmtvannsbassenget på Diakonhjemmet sykehus snart stenger.

Skribent  Per Helge Seglsten 

Fotograf  Trygve Indrelid

 Publisert 11.3.2017, oppdatert 14.3.2017

Rua har gått i gruppebehandling i snart 20 år, og er en av dem som ikke får tilbud om å bruke bassenget på Cathinka Guldberg-senteret, der 100 av de hardest rammede vil få et erstatningstilbud, slik Journalen tidligere har skrevet (NRK Østlandssendingen har senere omtalt samme forhold).

Flere kommer til å bli pleietrengende uten bassengtilbudet, fordi de ikke vil være i stand til å kle på seg selv, eller tørke seg når de går på do.

– Verken jeg eller de mange andre som har fått rekvirert bassengbehandlingen av leger i årevis får nå noe tilbud. Vi er gitt en liste over bassenger som Diakonhjemmet selv sier ikke har varmt nok vann og tilstrekkelig kapasitet til å erstatte tilbudet ved sykehuset. Og det er det.

Marte er ikke overrasket over det som er skjedd.

– Nei, løsningen er som vi har fryktet siden Diakonhjemmet i november gjorde det klart at de ikke hadde noen plan for pasientoverføring. Vi er glade for de 100 som får et tilbud, men det er en veldig stor gruppe som har tapt her. Tilbudet viser at ansvaret for behandlingstilbudet i praksis ikke er gitt til kommunen, men til pasientene selv. Nå må helseministeren ta ansvar og stanse stengningen, som både strider mot regjeringens egne oppdragsdokumenter og Høies prosjekt «pasientenes helsetjeneste».

Jeg frykter flere sykedager, økt medisinbruk, og at det vil bli vanskeligere for meg å oppfylle forpliktelsene jeg har

Marte Rua gruer seg til Diakonhjemmet legger ned bassenget om en liten måned.

– Vi vet hva som vil skje når bassenget stenges. Effekten av en periode uten bassengbehandling merker vi nemlig hver eneste sommer, når bassenget holder ferielukket. Den kan kort oppsummeres med at livskvaliteten blir dårligere, sier Rua.

Sykdommen hennes går i bølgedaler, og hun sier at hun uten bassengtilbudet må regne med at de dårlige periodene blir tøffere og lengre, mens de gode periodene blir kortere.

– Jeg frykter flere sykedager, økt medisinbruk, og at det vil bli vanskeligere for meg å oppfylle forpliktelsene jeg har, både i forhold til jobben, og som mamma, sier hun. – Jeg kommer rett og slett til å få et hardere liv.

Blant de som er i bassenget med Marte Rua, finnes det imidlertid mange som har det enda verre.

– Vil bli pleietrengende

– Jeg kjenner flere som har kommet så langt i sykdomsforløpet at de vil bli pleietrengende uten bassengtilbudet, fordi de ikke vil være i stand til å kle på seg selv, eller tørke seg når de går på do.

Rua føler at ledelsen ved Diakonhjemmet sykehus har sviktet bassengbrukerne.

– Det er utrolig skuffende at de som vet hva dette betyr for vår helse, livskvalitet og funksjonsnivå, hverken argumenterer eller slåss for oss. Vi er skremt over måten ledelsen fraskriver seg ansvaret for mennesker i en sårbar situasjon på, og liker ikke at de setter pasientgrupper opp mot hverandre, sier hun. Det har vært vanskelig for oss å bli hørt hos ansvarlige myndigheter siden alvoret i situasjonen har blitt tilslørt fra sykehusledelsens side. De visste allerede i høst at vi ikke har reelle alternativer, og at stengningen vil få alvorlige konsekvenser for oss.

Vi er skremt over måten ledelsen fraskriver seg ansvaret for mennesker i en sårbar situasjon på,

Marte Rua forteller at bassengbrukerne ikke har gitt opp kampen for å få stoppet nedleggelsen av varmtvannsbassenget.

– Vi føler vi ikke har noe annet valg enn å slåss mot stengningen så lenge bassenget står, sier hun. – Fortsatt drift er bare en beslutning unna. Vi kommer til å fortsette å presse helsemyndighetene til å gripe inn, og 13. mars har vi en protestmarkering ved Diakonhjemmets basseng, mot at vi gjøres til kasteballer i helsevesenet. Etterpå er det debattmøte på Litteraturhuset om de helsepolitiske problemene situasjonen vår illustrerer, og hvem som har ansvaret for den.

– Sykehusledelsen og helsedepartementet får mange pekefingre i denne saken. Men må ikke også Oslo kommune ta ansvar for situasjonen som er oppstått?

– Jo, Oslo kommune har forsømt seg i mange år ved ikke å bygge varmtvannsbasseng for revmatikere, hjerte- og lungepasienter, og andre som har behov for generell bassengterapi. Men det er aldri besluttet at basseng ikke lenger skal være en del av behandlingstilbudet, blant annet for revmatikere ved sykehuset, hvor den fremste kompetansen på sykdommen vår holder til. Det mener vi det er gode grunner til.

– Sykehusets leger har henvist oss pasienter til gruppebehandling i basseng som en del av behandlingstilbudet fra 1980-tallet til i dag. At sykehusdirektøren og andre nå gir aktiviteten nye merkelapper, endrer ikke den rollen bassenget til nå har hatt i behandlingen av revmatikere og andre med behov for livslang behandling og oppfølging.

Marte Rua er med i en aksjonsgruppe bassengbrukerne har startet for å jobbe mot nedleggelsen av bassenget.

nb! Vi puliserte dessverre denne saken først på nett med feil foto.

Denne saken er trykt i Journalen 1/2017

8 thoughts on “Frykter dårligere livskvalitet

  1. Ufattelig at men legger ned ett såpass lite kostnadskrevende helsetilbud til kronikere som trenger livslang behandling og gjør dem til kasteballer i helsevesenet og ber dem finne sin egen behandling fordi Bent Høie ikke vil rydde opp!

  2. Har noen regnet på hva det koster samfunnet med at flere vil bli «uføre» og trenge daglig hjelp?
    (Tap av skatteinntekter og utgifter til trygd og daglig pleie).
    Uansett er tap av livskvalitet og verdighet det verste.

Legg inn en kommentar