– Det ligger i ryggmargsrefleksen til de fleste leger å prøve å tilby alle så god behandling som mulig, , sier leder for Legeforeningens råd for legeetikk, Svein Aaarseth. Til daglig er han fastlege ved Frysja legekontor.
Publisert i %1$s Lederen

Fremtiden er nå!

  Vi står i en brytningstid der ny kunn­skap og teknologi utfordrer tilvante måter å løse oppgaver på. Det skjer også en internasjonalisering der vi i mindre grad blir i stand til å styre gjennom nasjonal lovgivning.

Skribent person SVEIN AARSETH   date_range Publisert 5.1.2014


Bioteknologien er grensesprengende. Surrogati og gen-sekvensering er eksempler der tjenester kan kjøpes i utlandet. Det er allmenn enighet om at surrogati ikke er lov i Norge. Likevel kommer det stadig nye barn til verden på denne måten. Norsk lov gjelder i Norge, og jeg går ut fra at det er allmenn enighet om at det ikke er aktuelt å straffeforfølge familier som får barn gjennom surrogati. Slik sett skjer det en utvikling som er vanskelig å styre.

I Norge har vi også en streng lovgivning som regulerer gentesting. Det skal bl.a. gis genetisk veiledning før eventuell test. Dette er ressurskrevende, men tanken er at man skal forstå konsekvensene av testingen siden denne kan medføre at man må ta vanskelige valg.
Hel-genomsekvensering kan nå be­stilles fra utlandet. Svaret man får, må man antakelig ha hjelp til å tolke, og da vil innbyggerne henvende seg til helsevesenet for å få hjelp til å forholde seg til dem. Er vi forberedt på dét, eller blir det på linje med å skulle forholde seg til utredninger og behandlingstilbud i regi av alternativ­behandlere?

Velferdsteknologi er et annet spennende område. I Stortingsmelding 39 (2012-2013), om næringspolitikk mot år 2020, sier regjeringen at den vil legge til rette for en politikk som utvikler nye tilbud i grenseflaten mellom omsorgstjenesten og næringslivet. Omsorgstjenesten skal sågar utvikles til et eksportprodukt! Som vanlig er formålet fint. Aktørene vil være mange: Næringslivet, interesseorganisasjoner, kommunene, spesialisthelsetjenesten og enkeltpersoner. Her er det også lagt til rette for drivere i omsorgstjenesten. Det vil utvikles løsninger som svar på behov, og det vil utvikles behov om svar på løsninger. Det siste vil klart være kostnads­drivende, og gjør også prioriteringer vanskelig. Leger vil ofte være lite involvert i prosessen, men det aner meg hvem som vil få ansvaret når det blinker en rød alarm på displayet hjemme hos fru Eldresen.

Helse-appene er på full fart inn i folks hverdag. Disse er tilgjengelige for alle, gratis eller for småpenger. Her er det behov for veiledning om kvalitet og nytte. I Storbritannia har National Health Service (NHS) utviklet et Health Apps Library. Inkluderte apper skal være relevante, bygge på sikre kilder og ivareta personvern. De vurderer også om rådene kan medføre helseskade. Dette kan man kalle «Helse 2.0». Helse 2.0-bevegelsen handler om nye teknologier som forbedrer helsetjenester, og inkluderer sky-tjenester, internett, mobile tjenester og sensorer, og ifølge definisjonen til Holt og Surabaya har Helse 2.0 tre karakteristikker:

  1. Teknologien som brukes er tilpasningsdyktig (adaptable) og kan brukes i en større sky eller et økosystem som er plattformuavhengig.
  2. Fokus på brukererfaringer gjennom design og brukervennlighet.
  3. Bruk av data for å forbedre resultatene gjennom intelligente beslutningsprosesser.

Velferdsteknologi er ønsket og villet. Det skal bidra til bedre tjenester – innbyggerperspektivet – men det skal også bidra til næringsutvikling. Det betyr at den kan bidra til bedre tjenester med lavere kostnader, men det kan også bety at det utvikles tjenester der nytten ikke står i forhold til prisen, men der vi bare «må ha det».
SVEIN AARSETH

Del gjerne!

Legg inn en kommentar