Publisert i %1$s Redaktøren

Fra klinikere til konsulenter og koordinatorer?

Flere kommende reformer i helsevesenet har det til felles at de skal avlaste legene for tradisjonelt legearbeid. Hva kan skje med legerollen da? 

Skribent person PER HELGE MÅSEIDE   date_range Publisert 1.10.2019
Redaktør
Per Helge Måseide

Utdanningsløpet av avanserte kliniske sykepleiere, eller AKS-er, får stryk av nesten alt av høringsinstanser, det blir umulig å dytte alle målene inn i studiet. Det er ingen tvil om at innholdet i utdanningen av AKS-er, i rollen som «generalist-spesialister» eller «general practitioners», likner mistenkelig mye på utdanning av fastleger. Analog, er departementets begrep.

Ordningen har, i likhet med ny legevaktsordning, primærhelseteam og reseptfrie legemidler med veiledning, det til felles at legearbeid delegeres til andre yrkesgrupper, eller at andre yrkesgrupper får arbeidsoppgaver som skal superviseres av leger.

Legerollen har stadig vært i endring. Men flere av de endringene som skjer nå virker motivert av andre forhold enn hensynet til pasientsikkerhet og bedret kvalitet i helse-tjenesten. Ressurshensyn og å lappe på en fastlegeordning som er i ferd med å falle i fra hverandre, er mer nærliggende årsaker. 

Det er vanskelig å engasjere seg i debatten om nyordningene uten at det oppfattes som profesjonsstrid, og da er gjerne løpet kjørt for legenes del, slik hustegner Egil Nyhus illustrerer på forsiden.

Fastlegeordningen skal være navet i helsetjenesten. De fleste er enige om at ordningen er i krise, ikke minst på grunn av et voldsomt press på papirsiden. Men fast-legene har ikke bedt om å bli fritatt for det kliniske pasientarbeidet. Spørsmålet er derfor om forsøket fra myndighetenes side på «å hjelpe» overarbeidede leger ender som en bjørnejeneste. 

Reseptblokken og stetoskopet har tradi-sjonelt vært legenes viktigste arbeidsredskap. Det kan ligge an til at sykepleiere kommer til å få forskrivningsrett for enkelte legemidler, andre legemidler vil bli reseptfrie med farmasøytveiledning, slik Viagra (sildenafil) ble lansert med brask og bram i valg-kampen som første medisin ut.

Sildenafil er et potent legemiddel på mange måter. For at ordningen skal være faglig forsvarlig må pasienten fylle ut et spørreskjema. Å undersøke pasienter og vurdere indika-sjoner og kontraindikasjoner for medisinsk behandling er kjernen av medisinsk praksis. Begrunnelsen for ordningen, farlige kopipreparater, enklere medisinbruk og sjenanse synes nokså oppkonstruerte. Å få fornyet resepter er ikke spesielt vanskelig, og medisiner på resept er atskillig billigere enn om man skal kjøpe de som håndkjøpspreparater. Og hvorfor er det mindre belastende å bli utspurt av en farmasøyt enn en lege? De som «stryker» på utspørringen må likevel til fastlegen. Det vil si; alle oppfordres til å oppsøke fastlege i løpet av seks måneder. Hva er da vitsen?

Pilotprosjektet for ny legevakt-ordning legger opp til en tredeling der sykepleiere og ambulansearbeidere kan befinne seg i første rekke. Men disse er helt avhengige av leger i bakvakt-funksjoner. De nye ordningene trenger ikke i og for seg å være kritikkverdige eller farlige. Sykepleiere kan sikkert bli minst like flinke som leger til å utføre prosedyrer som de får mengdetrening i. Denne «avlastingen» av legerollen trekker prosedyrer vekk fra overarbeidede LIS-er, som der og da kan synes det er fint å slippe unna tidkrevende arbeid. Ta spinalpunksjon som et eksempel. To sykepleiere og et ønske om at overlegen skal være til stede når LIS-en utfører prosedyren gjør at virksomheten i akuttmottaket nærmest kan stanse opp. Hvorfor kan ikke en AKS-er gjøre dette, hvis de kan sette blokkader? 

Noe av legekompetansen går ut på å ha oversikt og vurdere fysiologiske årsaksmekanismer. Å gipse en greenstick-fraktur på barn er sikkert ikke spesielt vanskelig. Men hvor trent er AKS-ene til å vurdere om hvorvidt mekanismen bak bruddet skyldes barnemishandling? Ordningen er helt avhengige av lege-konsulenter som kan spørres til råds og beslutte videre utredning.

Alliansen mellom erfarne overleger og spesial-utdannede sykepleiere er både ressurssparende og trygg. Men jo mer legearbeid som overtas av AKS-ere, dess mer kan LIS-legene bli et hår i suppa.

Spørsmålet er også hva de mer lang-siktige konsekvensene vil bli.

Det er et innarbeidet prinsipp at likt arbeid skal betales likt. Derfor vil det nok komme krav om at sykepleiere som gjør avanserte arbeidsoppgaver bør få bedre betalt. Dette kan spise opp de økonomiske gevinstene. En slik harmonisering av lønn kan gjøre rekrutteringen til fastlege-jobber enda vanskeligere enn i dag. Og hvor motiverende er det å sitte igjen med å skrive fraværsattester for friske ungdommer, mens farmasøyter og sykepleiere tar over det praktiske legearbeidet og forskrivning av medisiner? 

For erfarne leger er det sikkert fint å slippe å stå opp om natta, og i stedet strø sand på sykepleiervurderinger, enten det er på legevakt eller i akuttmottaket. 

For LIS-legene kan effekten bli at det blir stadig vanskeligere å oppnå de mange læringsmålene. De kan ende som «liksom-leger» som tar opp journaler uten å foretat selvstendige kliniske vurderinger.

AKS-erne er nok rett rundt hjørnet, selv om de nåværende utdanningsplanene ikke holder mål. Spørsmålet er hva som blir konsekvensen for legerollen, ikke minst for legeutdanningen.

Del gjerne!

2 kommentarer til “Fra klinikere til konsulenter og koordinatorer?

  • Øystein Furnes

    Her burde redaktøren satt seg bedre inn i de faktiske forhold rundt legevaktspiloten. Legen skal ikke være «bakvakt» for annet helsepersonell. Det skal utføres konsultasjoner med lege, men med AV-kommunikasjon, og spl/amb pers hos pasienten som utfører de undersøkelser/lab/EKG annet som legen forordner, og gir den behandling legen bestemmer. Om det ikke lar seg løse på satellitt, skal pasient inn til legevakten, men da forhåpentligvis med et bedre grunnlag for legen til å vurdere rett transport og evt behandling under transport. Selvsagt ville det beste være å ha legevaktslegen ute i de ulike kommunene. Men med 1 – 3.000 innbyggere ville dette medført en voldsom vaktbelastning. Derfor slo 9 kommuner hos oss seg sammen til en interkommunal legevakt for 10 år siden. Dette er tilsvarende gjort de fleste steder i landet hvor dette er aktuelt. Piloten er et forsøk på å bedre tilbudet for pasientene i distriktet, uten å rive ned alt det positive som sentraliseringen av legevakten har medført. Vennlig hilsen legevaktsjef i en av pilotregionene (Sunnfjord)

    1. Per Helge Måseide

      Takk for tilbakemelding. Utgangspunktet mitt var den modellen – og skissen – som Helsedirektoratet har omtalt i sin rapport. Jeg ser ikke helt hva som er den store forskjellen på det du beskriver og det jeg omtaler – bortsett fra det semantiske, men du har rett i at jeg kjenner ikke detaljene i modellen. Ellers er vel ikke interkommunal legevakt noe nytt – dekket to kommuner i turnus for nokså mange år siden. Du må gjerne skrive 2500 tegn m mellomrom og så trykker vi kommentaren din i neste nr!

  • Legg inn en kommentar