Helsesøster Elisabeth Vinje og psykolog Liv Toril Øverby samarbeider tett i den tverrfaglige skolehelsetjenesten ved Ulsrud videregående skole, som tilbyr et lavterskel-tilbud til ungdom som ønsker hjelp til små eller store problemer. Foto: Paal Audestad
Publisert i %1$s Tema

For høy terskel for gutter?

Skolehelsetjenesten på Ulsrud videregående skole har et lavterskseltilbud som inkluderer psykolog to ganger i uka. Langt flere jenter enn gutter tar kontakt.

 date_range Publisert 16.3.2016

Tekst: Aslaug Olette Klausen Foto: Paal Audestad

1007 ganger banket det på døra til skolehelsetjenesten på Ulsrud videregående skole i Oslo i 2015. Hver femte henvendelse til skolehelsetjenesten dreide seg om psyko-sosiale plager.

Helsesøster Elisabeth Vinje har kontor på skolen. Døra er åpen alle skoleukens dager for de i overkant av 600 elevene ved skolen.

Vegg i vegg sitter Liv Toril Øverby. Hun er psykolog, ansatt i BUP Oslo Syd. To dager i uken tar hun imot elever. Samarbeidet mellom dem er ikke bare tett, det er ganske uvanlig. Ulsrud videregående er en av 15 skoler i Oslo som har en tverrfaglig skolehelsetjeneste etter PLIS-modellen.

PLIS er et akronym for modellens kjernebegrep; psykisk helse, lavterskel, i skolehelsetjenesten. Tanken bak tjenesten er å samle kompetanse fra flere fagfelt og møte ungdommen der de er; på skolen.

En tredjedel gutter.

Journalen møter dem på Vinjes kontor, sammen med elevrådsleder Eline Figenschau og klinisk pedagog Kristin Olaisen fra Oslo kommune.

Elevene kommer for alt fra å få et plaster, hente kondomer og for større ting. Jentene er i stort flertall blant de som henvender seg.

– De fleste guttene tar kontakt på grunn av fysiske plager, forteller Vinje. Inkludert i dette er skader, søvnplager, kostveiledning, hodepine og liknende.

Vinje mener det ikke er så rart at det er færre gutter som kommer med spørsmål kategorisert under seksuell helse. Helsesøster skriver blant annet ut prevensjonsmidler.

165 jenter gjorde avtale om å snakke med skolehelsetjenesten i fjor.

– Det er flest jenter som kommer. De snakker som alt fra helt vanlige ting som foreldre-forventninger, kjærlighetssorg, krangel med venner, menstruasjon til mer alvorlige ting som f.eks. belastende familieproblemer, angst-, depresjons- og traumerelaterte plager. Det kan være at alt oppleves som et ork, sier Øverby.

Det var nøyaktig 100 færre gutter som satte seg ned og snakket med helsepersonellet.

Elevene kan også be om en såkalt utviklingsfremmende samtale. Den varer fra 20-60 minutter, og skal invitere ungdommen til endringskapende arbeid, på egne premisser. Dette er en samtale der eleven kan gjøre avtale om time, eller komme rett inn hvis det er ledig. Mange sender også sms for å be om timeavtale. Elevene får også påminnelser på sms om de har glemt en time.

Vi jenter føler kanskje at vi må gjøre noe om det er noe som plager oss. Gutter vil kanskje være litt tøffe

Slik det er å være ung.

Det er ifølge både Øverby og Vinje ikke uvanlig at elever ikke dukker opp. Forklaringene kan være så mange. Den vanligste er kanskje «Det er slik det bare er når en er ung».

– Det er litt sånn: Nå skjedde det noe gøy, så nå gjør jeg det, og så glemmer man at man hadde avtale med helsesøster. Eller en kan ha glemt at det var prøve når en avtalte timen. Det er fort gjort. Og så kan det være at problemet er over innen timen kommer, sier elevrådsleder Eline Figenschau

Olaisen fremhever at i blant kan det til og med være slik at elevene tar ansvar når de heller møter opp til prøve, enn til timen.

– I skolehelsetjenesten er det mulig å være fleksible og gi dem nye avtaler når det passer for dem. Det å forstå at de er ungdommer bidrar ofte til at det er mulig å støtte ungdom gjennom livskriser, forteller pedagogen.

Det registreres ikke hvor mange som ikke dukker opp. Det er derfor ikke mulig å si om jenter eller gutter er flinkest til å møte.

Eline Figenschau Foto: Paal Audestad
Eline Figenschau Foto: Paal Audestad

Elevrådslederen tror i grunn det er likelig fordelt. Når det kommer til hvorfor flere jenter besøker skolehelsetjenesten mener hun det kan ha sammenheng med at jenter er reddere for at noe skal være galt med dem.

– Vi føler at vi må gjøre noe om det er noe som plager oss. Gutter vil kanskje være litt tøffe, sier Eline Figenschau.

Ikke tabu – for jenter.

Hun berømmer for øvrig skolehelsetjenestens tilgjengelighet. Og er sikker på at «alle» på skolen vet at den har åpen dør. En dør det er enklere å gå til enn den som er på ungdomsskolen. Det mener hun imidlertid har med mer enn åpningstidene å gjøre. Det handler om modenhet, og det å ta ansvar for seg selv.

– Det er ikke så tabu som før å ta kontakt med skolehelsetjenesten Det er blitt større åpenhet både i samfunnet ellers og på skolen. Det gjør at flere tør å gå dit, og si at de gjør det. Slik er det i hvert fall i hennes klasse. Hun går imidlertid på helsefag, og der er det knapt en gutt.

Elever kommer i kontakt med helsesøster og skolepsykologen på flere måter. De banker selv på døra og ber om noe, eller læreren «sender» dem ned. Skolens rådgivere, minoritetsrådgiver, miljøarbeider eller skoleledelsen tar også hyppig kontakt for å be om samtaler for elever, og det er ofte tett samarbeid om oppfølging av enkeltelever som strever på flere områder. Ca 200 ganger var det henvendelser/samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten i 2015.

Det har ikke blitt registrert hvor mange henvendelser som kom til dem via lærere, derfor vet hverken Vinje eller Øverby hvor mange som kom slik, eller om det var flest gutter eller jenter. Men de har en antakelse. Det var igjen; flest jenter.

– Jenter er kanskje litt mer synlige når de har problemer. Det blir kanskje litt mer drama, med gråt og tårer og bekymrede venninner, sier Øverby

– Har gutter færre psykiske problemer enn jenter?

– Nei.
– Nei.
– Nei.

Svarer det rundt bordet. Det er ingen som tror at tallene reflekterer virkeligheten når det kommer til behov for skolehelsetjenesten.

– Det er fryktelig vanskelig å påtvinge noen hjelp, som ikke vil ha det. Hvordan kan en egentlig hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv?

– Vi ser at noen av de guttene som kommer med fysiske problemer, også har andre problemer. Men det er ikke noen regel, sier Vinje.
Øverby peker på at gutter kan ha en annen type problematikk enn jentene. Det kan handle om utagerende adferd og bråk. Og det kan være at de da ikke er særlig motiverte for å søke hjelp.

– Vi må huske at de som kommer hit er de som vil ha vår hjelp, sier hun, og fortsetter:

– Det er fryktelig vanskelig å påtvinge noen hjelp, som ikke vil ha det. Hvordan kan en egentlig hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv?

Hun besvarer spørsmålet selv med å si at det de kan gjøre er å drive motivasjonsarbeid. Og å gjøre tjenestene bedre kjent. De har oppslag utenfor døra, med tydelige åpningstider. De har informasjonshefter og flyers. Ved skolestart er det presentasjon av selve skolehelsetjenesten i alle klasser der de forteller hva elevene kan komme for: fysisk, seksuell og psykososial helse. Det vektlegges at elevene kan komme for «alt mulig»: vanlige ting og mer alvorlige ting. De snakker om at «psykisk helse er noe alle har», og at det er lurt å søke hjelp tidlig, før problemer vokser seg store. Og at man ikke trenger å være psykisk syk for å snakke med psykologen på skolen.

En gang hver uke er de innom på et halvtimes klassebesøk. Denne gangen er temaet «hvordan mestre stress». En mestring som påvirker såvel fysisk som psykisk helse.

journ_V7A3796
Kristin Olaissen Foto: Paal Audestad

Høy innvandrerandel.

633 av henvendelsene til skolehelsetjenesten forrige skoleår handlet om fysiske plager,

– Men ikke sjelden kommer det fram andre temaer også når vi får dem i tale, sier Vinje.

Ulsrud videregående har tre studieretninger; Studiespesialisering, helsefag og idrettsfag. Den er ikke blant skolene som krever høyest snitt for å komme inn, og det er en skole med svært høy andel elever med innvandringsbakgrunn.

En stor forskjell fra skoler med færre minoritetselever er forskrivingen av prevensjonsmidler. Vinje forteller om at det skrives ut langt mindre prevensjon til jentene på Ulsrud enn ved mange andre skoler i Oslo. Det samlede antall henvendelser om seksuell helse var 133.

En annen forskjell er at det i motsetning til for eksempel Lambertseter videregående skole, der Øverby også arbeider, er langt færre tilfeller av «flinke piker» som opplever press fra alle kanter, ikke minst seg selv, om å få de beste karakterene. Dette forklares med skolens elevsammensetning. Likevel er altså nesten en tredjedel av elevene innom skolehelsetjenesten for mer enn å bare hente noe.

– De som kommer for å få plaster, bind, kondomer osv. er også en viktig gruppe. Vi kan slå av en prat, vise at vi bryr oss, vise omsorg og de blir kjent med oss, forteller Vinje.

Samarbeide beste medisin.

13 ganger registrerte skolehelsetjenesten samarbeid med BUP/DPS.

Skolehelsetjenesten samarbeider med en rekke andre instanser. I tillegg til tett kontakt med skolen og foresatte, samarbeider de med fastlege, barnevern, tjenester i bydelene, og unntaksvis med Nav.

– Dette samarbeidet har mange fordeler. Man oppdager alvorlige psykologiske tilstander tidligere, og kan handle raskere. Jo mer tverrfaglig samarbeide vi får, jo lettere blir det å gjennomføre. Behandling er ferskvare og samarbeide går ikke av seg selv, sier Olaisen i Oslo Kommune.

Hun har vært en av drivkreftene bak å få PLIS-Modellen integrert i Oslo-skolene. Hun mener at ved å få på plass lavterskeltilbud, av den typen vi ser på Ulsrud, vil flere ungdom kunne få hjelp og støtte på veien til voksenlivet.

– Det kan være at ungdom som er tilknyttet BUP/DPS kan ha god nytte av et samarbeide med skolen og skolehelsetjenesten, og motsatt blir veien fra skolehelsetjenesten til psykolog, og eventuell behandling hos BUP, kortere. En jente uttrykte det slik en gang: «Den beste medisinen for meg er å komme meg på skolen», avslutter Kristin Olaisen.

FAKTA
Ulsrud videregående skole

Antall elever: Ca. 600 – 650
Antall lærere: Ca. 72

Ansatte i skolehelsetjenesten:
2 fordelt på 1,5 stilling

Henvendelser til skolehelsetjenesten:
Totalt 1007
Jenter 729
Gutter 278

«Hjelp i døra»-henvendelser: 411

Elever som har vært i kontakt med skolehelsetjenesten utover «hjelp i døra»:
Totalt 230
Jenter 165
Gutter 65

Hva elevene søkte hjelp for:
Fysisk helse 633
Psykisk helse 193
Seksuell helse 133

Del gjerne!

Legg inn en kommentar