Publisert i %1$s Nyheter

Flere kan dø av kreft og kirurgiske inngrep

Tidsskriftet The Lancet Infectious Diseases publiserte nylig en ny studie som viser at økt antibiotikaresistens kan gi dramatiske konsekvenser for kirurgiske pasienter og kreftpasienter.

 date_range Publisert 3.11.2015

Skrevet av Aslaug Olette Klausen

Nye beregninger anslår at halvparten av infeksjonene etter kirurgiske inngrep og infeksjoner etter cellegift skyldes bakterier som allerede er resistente mot standard antibiotikabehandling.

Studien viser også at en 30 prosent lavere effektivitet på den infeksjonsforebyggende antibiotikabehandlingen som rutinemessig gis før, under, og etter medisinsk behandling vil gi kunne betydelig større dødelighet. Anslaget ligger på 6300 flere infeksjonsrelaterte dødsfall hvert år.

Inntil nylig var det ikke kjent at hvor stor effekt antibiotikaresistens vil kunne ha på infeksjonsforebyggende antibiotikabehandling.

De nye anslagene viser at mindre effektivitet i den forebyggende behandlingen vil kunne øke antall infeksjoner etter inngrep i beste fall med 40 000 infeksjoner, mens mer pessimistiske beregninger gir svimlende 280 000 flere infeksjoner, med de farene det gir for død.
Konsekvensene vil altså være dramatiske, i hvert fall i USA. Hvordan er så tilstanden i Norge?

– Det er ikke først og fremst infeksjonsforebyggelsen vi er bekymret for i Norge, sier overlege Ingrid Smith ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialhelstejenesten, FoU-avdelingen, Helse Bergen.

Begrense fremfor forebygge

Årsaken er at denne forebyggende antibiokabehandlingen i all hovedsak retter seg mot hudbakterier, som stafylokokker. Resistens mot disse bakteriene er i Norge veldig lav sammenliknet med USA.

Ingrid Smith Foto: Privat
Ingrid Smith Foto: Privat

– Tarmbakteriene er det store problemet nå, sier Smith. Hun kan dermed avkrefte at det per i dag er fare for liknende tilstander her. I Norge er vi fortsatt på et stadium der en jobber for å begrense resistensutviklingen.

– Det vi snakker om til sykehusleger er at dersom resistensen øker mer enn den er nå, så vil legene etter hvert merke at behandlingsresultatene blir dårligere. Det gjelder både kreftbehandlingen, kirurgisk virksomhet og intensivbehandling, altså store medisinske inngrep på sykehus.

– En ting er at resistensen i bakteriene øker. Men vi har også få antibiotika å behandle med. Det vil si at vi har få alternativer å behandle med når disse er brukt opp, sier Smith.

– Hva mener du med brukt opp?

– Det betyr at stadig flere av de midlene som vi kan bruke for å behandle negative tarmbakterier ikke vil virke. Vi har ikke så mange alternative midler å behandle med. Når det gjelder hudbakterier har vi mange flere alternativer å behandle med. Det betyr at når bakteriene blir resistente mot et middel, så har vi andre midler vi kan bruke.

Ny sykehusvirkelighet

Overlege Per Espen Akselsen ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialhelstejenesten, FoU-avdelingen, Helse Bergen forklarer at dette vil ramme alvorlig syke pasienter som har en prognose med en større fare for dødelighet. Det er dermed snakk om en helt ny sykehusvirkelighet.

Per Espen Akselsen Foto: Privat
Per Espen Akselsen Foto: Privat

– Man har oppnådd veldig gode behandlingsresultater for en rekke lidelser de siste årene. Dette er tall helt hentet ut av luften men for eksempel vil en tilstand med 5 prosent dødelighet kunne stige til 8-10 prosent, mens vi har vært vant til at behandlingsresultatene bare blir bedre å bedre, sier Akselsen

– Hva gjøres i Norge per i dag?

– Det er igangsatt smitterverntiltak i sykehus og til dels i sykehjem. Det største problemet er ikke at bakterier blir resistente under antibiotikabehandling. Problemet er spredning av resistente bakterier som koloniserer personer som ikke nødvendigvis merker at de er kolonisert av bakteriene, fordi de er vanlige tarmbakterier, men med noen spesielle resistensmekanismer.

– Det andre er antibiotikabruken. Både hvor mye antibiotika som brukes, og hvilken type antibiotika som brukes har en betydning for hvor lett disse bakteriene sprer seg. Det er særlig dette siste området vi har fokus på. Det er mange antibiotikakurer som foreskrives unødvendig, det vil si at det ikke er behov eller pasientene behandles unødig lenge. I tillegg brukes mer bredspektrede midler enn nødvendig, og det øker også risikoen for spredning.

Han kan fortelle at smittevern er en kontinuerlig jobb ute i sykehusene. Dette er imidlertid krevende, ettersom folk ofte ikke ser effekten av gode smitteverntiltak, som for eksempel god håndhygiene, like godt i det daglige arbeidet.

Nøktern terapitradisjon

Samtidig beskrives tilstanden når det kommer til i Norge som en oase i verden. Det betyr ikke at det ikke er grunn til bekymring. Det er en økning også her.

Hvorfor Norge er et unntaksland er hverken Smith eller Akselsen helt sikre på. Men de antar at det er en kombinasjon av nøkternhet i forskriving av antibiotika, i tillegg til at det frem til en såkalt behovsparagraf for registrering. I dag kan i prinsippet også de mest bredspektrede midlene registreres. Registreringen var dyr og Norge er et lite marked, slik at det for produsenter kan ha vært ansett som lite lønnsomt å selge inn nye bredspektrede medikamenter.

– Vi har hatt en nøktern terapitradisjon med noen toneangivende personer som har innprentet legene at de skal være restriktive. I tillegg er vi et grisgrendt befolket land i utkanten av Europa. Andre har mye mer pasientflyt mellom sykehus, noe som øker mulighetene at antibiotikaresistente bakterier sprer seg.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar