Publisert i %1$s Kronikk

Én verden – én helse

Sammenhengene mellom folkehelse og klimarelaterte problemstillinger bør inn i medisinstudiet. Og det er på tide å etablere et nasjonalt nettverk av leger og medisinstudenter som er opptatt av tematikken. Det skriver kronikkforfatteren.

 date_range Publisert 1.10.2019
Ernst Kristian Rødland, postdoktor
Avdeling for samfunnsmedisin global helse, UiO.

Nylig ble «the Planetary Health Annual Meeting 2019» arrangert ved Stanford University i California. Av flere grunner var det en av de mest interessante og lærerike konferansene jeg har vært på. 

For det første var dette for meg selve kroneksempelet på tverrfaglighet og globalt samarbeid. En rekke forskjellige fag-disipliner var representert, som for eksempel medisin, biologi, økologi, veterinærmedisin, økonomi, geografi, fysikk, kjemi og informasjonsteknologi. Og både deltakere og foredragsholdere kom fra et stort antall høy- og lavinntektsland. Dermed kunne jeg ikke unngå å gjøre en interessant observasjon – hvorfor var de nordiske landene så dårlig representert? Med unntak av en finsk kollega, var jeg, så vidt jeg klarte å finne ut, den eneste fra Norden som deltok. Kan forklaringen være konferansens agenda? 

Klimaendringer, tap av biodiversitet, forurensning og manglende tilgang til vann er blant de største truslene mot folkehelsen globalt. Helsepersonell bør av den grunn engasjere seg i disse utfordringene. Men er dette temaer som i liten grad fanger norske legers oppmerksomhet?

Det har eksistert nettverk og organisasjoner i tiår som anerkjenner at menneskers helse henger sammen med både dyrenes helse og tilstanden i miljøet som omgir oss. Eksempler på slike nettverk, allianser eller initiativ, begrepene brukes om hverandre, er One Health, Planetary Health og EcoHealth.

One Health, Planetary Health og EcoHealth er i varierende grad orientert rundt dyrs helse, folkehelse og økologiske utfordringer, men forenes i anerkjennelsen av at de store miljø- og klimautfordringene vi står overfor vil ha stor betydning for menneskers helse. Alle har som mål å stimulere til forskning og undervisning. Mitt klare inntrykk er at disse nettverkene er påfallende lite kjent blant leger og medisinstudenter i Norge i motsetning til hva de er blant norske veterinærer eller internasjonale legekollegaer. Og det er ganske rart, for i mange land blir medisinens relasjon til natur og miljø undervist legestudenter ved en rekke kjente universiteter.

One Health initiativet (http://www.onehealthinitiative.com) ble dannet i 2006 for å stimulere tverrfaglig samarbeid i bekjempelsen av globale helseutfordringer. Ideen er altså ikke ny, men har siste år blitt veldig aktuell, særlig innenfor forskning på antibiotikaresistens. 

Planetary Health Alliance (https://planetaryhealthalliance.org) er det yngste nettverket og ble etablert etter at the Lancet Commision on Planetary Health ble publisert i 2015. Etter bare tre og et halvt år er over 200 institutter, universiteter og organisasjoner i mer enn 40 land blitt medlemmer. Veksten har vært, og er, imponerende, og viser et stort internasjonalt engasjement. Senter for Global Helse ved Universitetet i Oslo (CGH/UiO) er så vidt jeg vet den første og foreløpig eneste institusjonen i Skandinavia som er medlem. 

WHO har satt global oppvarming og forurensning på topp av listen over trusler mot global helse i 2019 (https://www.who.int/emergencies/ten-threats-to-global-health-in-2019). I seg selv er dette en veldig god grunn for leger til å engasjere seg i disse utfordringene, uavhengig av under hvilken plattform. 

Og da følger selvfølgelig spørsmålet: hva kan og bør vi gjøre?

Det er selvfølgelig ikke bare ett svar på dette spørsmålet, og jeg sitter ikke med noen fasit. Det er kjent at befolkningen har stor tiltro til helsepersonell, spesielt leger og sykepleiere. Vi kan derfor spille en sentral rolle for økt forståelse for sammenhengen mellom menneskers helse og planetens tilstand. Men det krever at helsepersonell i Norge i det minste kjenner til denne sammenhengen. 

Kompleksiteten i klima- og miljøutfordringene, både generelt og som en trussel mot folkehelsen, understreker nødvendigheten av tverrfaglig og internasjonalt samarbeid. Mye spennende kunnskap og forskning kan bli resultatet ved samarbeid med andre fagdisipliner, både nasjonalt og internasjonalt.

Medisinstudenter bør i større grad undervises i temaene innen One Health eller Planetary Health, og gjerne sammen med andre studieretninger som veterinærstudiet. Og alle med interesse for disse utfordringene, og som jobber ved en utdanningsinstitusjon, meg selv inkludert, bør undersøke hvordan en slik undervisning kan inkluderes i medisinstudiet.

Og det er behov for et nasjonalt nettverk for leger og andre som engasjerer seg. Et løst organisert nettverk, ingen topptung organisasjon. Et nettverk som kan være en stemme i den offentlige debatten og overfor beslutningstakere. Som kan bidra til etablering av undervisning og som kan fungere som en kontaktflate mot andre land. Dette har tidligere vært forsøkt etablert, men uten særlig suksess. 

Jeg tror tiden er moden for å prøve en gang til. 

INTERESSERT?

Ta gjerne kontakt med kronikkforfatteren på: epost: e.k.rodland@medisin.uio.no / mobil: 991 55 345 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar