Per Helge Måseide
Redaktør Per Helge Måseide
Publisert i %1$s Redaktøren

En uredigert helsepolitisk debatt

At sentrale helsepolitikere fikk gå på tomgang la ikke demper på delegatenes debattiver på første dag av Legeforeningens landsstyremøte. Spissing og tematisering er grunnleggende forutsetninger for opphetet debatt. Legeforeningen har valgt en annen vei.

 date_range Publisert 20.5.2014

Under overskriften “En fremdtidsrettet helsetjeneste”, skulle følgende debatteres: “Hvilke tanker og planer har vi for en fremtidsrettet og bærekraftig helsetjeneste med god tilgjengelighet, klar ansvars – og oppgavefordeling innen og mellom nivåene, god kvalitet og pasientsikkerhet og godt arbeidsmiljø“. Uten spørsmålstegn. I tillegg skulle debatten basere seg på tre utredninger. Og det selvskrevne trekkplasteret, helseminister Bent Høie (H), prioriterte av naturlige årsaker Verdens helseforsamling.

300 siders journal
Forventningene var derfor ikke spesielt store foran Legeforeningens årlige helsepolitiske debatt. Den har vært organisert på ulike måter. I år fikk sentrale helsepolitikere og Legeforeningens president ordet i tur og orden før salen slapp til. Resultatet var som forventet; politikerne fylte taletiden med vage, omstendelige og uforpliktende setninger som alle kunne være enige i. Og statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) etterlyste pasienters manglende tilgang til egne journalopplysninger, selv om journalinnsyn for lengst er en realitet, uten at noen stilte spørsmål ved dette. Tidligere legepresident Jon Haffner hadde etter alvorlig sykdom fått innsyn i sin egen journal. Den var på 300 sider og så uoversiktlig og uredigert at den truet alle muligheter for reell medbestemmelse. Haffner tok til orde for å sysselsette pensjonerte leger med å ordne opp i kaoset.

Den nokså langdryge innledningssekvensen tok ikke motet fra delegatene som leverte en rekke spissede innlegg, de fleste med det til felles at de tok utgangspunkt i en konkret hverdag.  Selv om tematikken var springende, alt fra tungpsykiatri til aldersgrenser på solarier ble berørt, var det enkelt å få med seg poengene. Som at geografi har ødelagt for et godt utbygd lokalt samarbeid mellom jordmødre og allmennleger i Stavanger-regionen.

Faste stillinger
Et tema som gikk igjen var kampen for faste stillinger for underordnede sykehusleger. En delegat påpekte at en god meldekultur forutsetter trygghet i arbeidsforholdet. De mange innleggene gjorde tydeligvis inntrykk på statssekretær Erlandsen som lovet å få på plass en helt ny struktur, men uten å si hvordan. Det er ”hørt, forstått og skjønt”, gjentok hun.

Skulle Legeforeningen valgt en annen form, og det bør den vurdere å gjøre, kunne både faste stillinger på sykehus og jobbglidning egnet seg for mer dyptpløyende diskusjoner. For hvilke oppgaver kan med fordel utføres av andre yrkesgrupper, og hvilke må utføres av leger? Og hvorfor har kliniske farmasøyters inntog på sykehusavdelingene i Trondheim satt sinnene i kok, mens de andre steder ses på som en ressurs?

Primærhelsereform
Og for ikke å glemme fastlegene; statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) uttalte at debatten hadde avdekket at tiden var overmodent for en primærhelsetjenestereform. Hun hørte et fastlegekorps som ønsker å gjøre ting som var tillagt dem, men som møtte hindringer på grunn av måten helsetjenesten er organisert på.
  Akkurat dét skulle vi gjerne hørt mer om. Men da var tiden ute.

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar