Publisert i %1$s Tema

En psykt bra by – strategi for psykisk helse i Oslo

Jeg er stolt av å bo i en kommune som har en ambisiøs strategi om psykisk helse. Samtidig er det utfordrende med strategisk overordnete rapporter, at det blir mange fagre ord som ikke blir omsatt i praksis. Det er viktig at vi som leger engasjerer oss i det videre arbeidet med strategien for å bidra til konkretisering av dette viktige arbeidet.

Skribent person KRISTIN HOVLAND   date_range Publisert 10.3.2020

Byrådet innleder med sin visjon for byen og snakker om en grønn by. Senere i rapporten er  et kort avsnitt om trygge boforhold. Leger har til alle tider gitt innspill om sammenhengen mellom byplanlegging og helse. Vi vet mye om forbindelsen, både med somatisk og psykisk helse. Kommunen må være oppmerksom på sammenhengen, ikke bare mellom denne strategien og helselovverk og -meldinger, men også med arealplanen til byen.

Et av hovedmålene er Det er en dør inn til psykiske helsetjenester. Jeg forstår den positive intensjonen som ligger bak målet, men tenker at det viktigste er at rett dør er åpen for den som trenger hjelp. Fastlegene er denne døren for svært mange. Omtrent ti prosent av konsultasjonene omhandler psykisk lidelse. Sammen med oppfølgingen av denne rapporten, vil det også bli et arbeid i bydelene for å lage en Legeplan. En overordnet Legeplan fra kommunen har kommet, og bydelene skal, slik jeg forstår det, lage en egen Legeplan (noen bydeler har det alt). Disse arbeidene må ses i sammenheng.

Samarbeid mellom helseforetaket og kommunen blir omtalt. Vi har leger i arbeid på alle kanter, og må bruke denne kompetansen til det beste for pasientene. Skal vi klare å gi det beste tilbudet til befolkningen, må tilbudet være tilstrekkelig på alle nivåer.

Forskning blir omtalt spesifikt. Prosjekter er viktige, men vi må også sørge for at forskningsprosjekter som viser gode resultater, får midler til å fortsette etter at selve prosjektperioden er over. Og at kunnskap ligger til grunn for gode valg i det videre arbeidet for å gi befolkningen i byen best mulig psykisk, og fysisk, helse.

Sammendrag av rapporten fra Oslo kommune:

Byrådets visjon er at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Innbyggerne skal, uavhengig av alder, ha mulighet til å leve frie og meningsfulle liv hvor de opplever tilhørighet, mestring og trygghet. Forutinntatte holdninger og stigmatisering skal utfordres og reduseres.

Psykiske helseproblemer og lidelser er utbredt i befolkningen, og dette bidrar til betydelig helsetap, tap av friske leveår og tap av livskvalitet. Vi vet også at psykiske lidelser er en av hovedårsakene til at folk faller ut av arbeid. Psykiske lidelser ligger til grunn for 20 prosent av det legemeldte sykefraværet og 35 prosent av årsakene til uføretrygd.

For de fleste barn og unge er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer plagene.

Det er en økning i andelen unge som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for slike plager. Selv om det ikke er holdepunkter for at antallet innbyggere med psykiske lidelser er økende i den voksne befolkningen i Oslo, vet vi at psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i den norske befolkningen.

Psykiske helseproblemer har store omkostninger for den det gjelder, for pårørende og for samfunnet. Innbyggere med psykiske helseutfordringer mottar mindre helsehjelp for somatiske helseproblemer enn befolkningen for øvrig. Det er en forskjell både i levealder og livskvalitet, og mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer lever i gjennomsnitt 10–20 år kortere enn andre. Risikoen for å få somatiske plager øker i takt med konsekvenser av psykiske plager og lidelser. Risiko for tidlig død øker ytterligere grunnet mindre bruk av helsetjenester og dårligere egenomsorg. Byrådet vil motarbeide slik ulikhet i helse og legge til rette for at Oslo skal være en kommune som legger til rette for god psykisk helse for innbyggerne, arbeider forebyggende og oppdager psykiske helseproblemer tidlig.

Beskyttelse mot å utvikle psykiske helseproblemer er et komplisert samspill mellom sårbarhet, psykologiske og sosiale faktorer. Det er stort sett enighet om at en trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Sosial isolasjon og ensomhet gir økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter.

Vedvarende belastninger som alvorlige økonomiske problemer og arbeidsledighet er viktige risikofaktorer. En god selvfølelse og opplevelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer, har stor betydning for god psykisk helse.

Innbyggerne i Oslo skal oppleve likeverd, mestring og kontroll over eget liv. Strategi for psykisk helse er byrådets grunnlag og retning for hvordan Oslo kommune skal bidra til en bedre psykisk helse for befolkningen generelt og den verdimessige retningen for psykiske helsetjenester spesielt. Strategien gir føringer som har betydning for kommunens ansvar og rolle i utviklingen av tjenester og kompetanse. Føringene i strategien, med stor innbygger- og pårørendeinvolvering og kunnskapsbasert praksis, skal påvirke strukturer og samarbeid i tjenestene, både for mennesker med behov for langvarige tjenester og til mennesker som har behov for tjenester en periode i livet, for å mestre sin livssituasjon.

Sammenhengen mellom oppvekstvilkår og senere helseutvikling gjør at byrådet ser det som særlig viktig å styrke barn og unges arenaer slik at psykisk helseutfordringer unngås og ikke forsterkes, noe som også er forankret i tilstøtende planer og satsninger.

For byrådet er det viktig at innbyggere som har behov for et samarbeid med kommunen i kortere eller lengre periode om sin psykiske helse, møtes med respekt og blir ivaretatt som hele mennesker. De som har langvarige eller sammensatte livsutfordringer skal møte en kommune og fagfolk som koordinerer tjenestene, har ekspertise og anvender lovverket slik at det blir et samarbeid som fremmer livskvalitet og oppleves som helhetlig og hjelpsomt av innbyggerne. Tjenestene skal være lett tilgjengelige og det skal være mulig å henvende seg uten søknad og henvisning. 

Byrådet vil at kommunen, sammen med sine innbyggere, skal være premissleverandør i utviklingen av lokale psykiske helsetjenester, og at nye metoder for innbyggerinvolvering utvikles og tas i bruk. Bruker- og erfaringskompetansen skal i større grad påvirke tjenesteutviklingen, og innbyggernes behov skal stå i sentrum.

Byrådet vil at medarbeidere i de kommunale tjenestene skal være faglig oppdaterte, og at de har kunnskap som muliggjør tidlig identifikasjon, tidlig intervensjon og kvalitativt gode psykiske helsetjenester til de som har behov for dette, uavhengig av alder og bosted.

Byrådet vil at evaluering, dokumentasjon og forskning integreres i kommunens virksomheter, og at forskningsmetoder som inkluderer innbyggere og medarbeidere, skal bidra til en større grad av samskaping av tjenester og tilbud.

Byrådet har tre hovedmål for En psykt bra by – Strategi for psykisk helse

1. Færre innbyggere får psykiske helseutfordringer 

2. Det er en dør inn til psykiske helsetjenester 

3. Innbyggere som har psykiske helseutfordringer får bistand ut fra sine behov, slik at de kan leve meningsfylte liv 

Byrådet legger følgende strategiske satsningsområder til grunn for å nå disse målene: 

Forebygging og helsehjelp for bedre livsmestring – uansett alder 

En dør inn – lett tilgjengelige og sammenhengende psykiske helsetjenester 

Innbyggeren og kommunen i førersetet 

Mer forskning for bedre tjeneste- og kompetanseutvikling 

Målene og arbeidet med de strategiske satsningsområdene skal bidra til at innbyggere i Oslo har en oppvekst og levekår som fremmer god psykisk helse. Trenger innbyggerne hjelp, så vet de hvor de kan henvende seg og får hjelpen de har behov for når de trenger den. Innbyggerne skal møte psykiske helsetjenester som setter innbyggernes behov, kunnskaper og mål for eget liv i sentrum. De får hjelp av medarbeidere med rett kompetanse, og tjenestene våre er kunnskapsbaserte, basert på kunnskapstriangelet; forskning, praksis og innbyggernes egen kunnskap.

https://www.oslo.kommune.no/dok/Byr/2019/BR1/2019030854-2114954.pdf

Del gjerne!

Legg inn en kommentar