Foto: E-magine arts
Publisert i %1$s helselosen

Én dose passer ikke alle

Noen ganger kan det være lurt å sjekke hvor mye av legemidlet som er i blodet til pasienten, sier klinisk farmakolog Andreas Austgulen Westin.

 date_range Publisert 2.7.2015

AV OLE KRISTIAN LOSVIK, redaktør helselosen.no

– Det handler om å ha kontroll over den legemiddelbehandlingen pasienten får, både med tanke på om pasienten tar behandlingen i det hele tatt (compliance), om serumkonsentrasjonen er innenfor ønsket område, og om konsentrasjonen samsvarer med den dosen pasienten bruker, sier Austgulen Westin ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Han forteller at legemiddelkonsentrasjonen i pasientens serum kan påvirkes av mange faktorer, som for eksempel nyresvikt, genetiske faktorer, alder, annen medikasjon og mye mer.

– Aller viktigst er å kontrollere konsentrasjonen av legemidler med smale terapeutiske vindu, altså der det er kort avstand mellom uvirksomme og toksiske nivå. Dette gjelder for eksempel litium, digitalisglykosider, aminoglykosider, trisykliske antidepressiva, ciklosporin og flere antiepileptika.

Tilpasse dosen

Men også for legemidler der det ikke finnes klart definerte terapeutiske områder kan det være nyttig å måle serumkonsentrasjoner, fordi prøvesvaret kan hjelpe behandleren å tilpasse dosen til den enkelte pasienten.

– Et eksempel er når pasienten står på maksimalt anbefalte døgndose av et antipsykotikum. Dersom pasienten ikke har tilstrekkelig effekt kan det være aktuelt å måle serumkonsentrasjonen. En høy konsentrasjon kan tale for at man bør vurdere å skifte til et annet legemiddel, mens en lav konsentrasjon kan tale for at legemidlet fortsatt ikke er tilstrekkelig utprøvd, og at en doseøkning kan være aktuelt. Kanskje kan grunnen være hurtig legemiddel­metabolisme, og noen ganger kan det være aktuelt å teste for dette også. Eller kanskje kan den lave serumkonsentrasjonsmålingen være en inngangsport til en dialog om etterlevelse, foreslår Westin.

– Og apropos etterlevelse: I fremtiden kan det også bli aktuelt å utvikle et analysetilbud for legemidler som vi tradisjonelt ikke har pleid å måle i Norge, men der etterlevelse er viktig. Dette gjelder for eksempel statiner, antidiabetika og antihypertensiva. Flere studier har nemlig pekt på at mange tilfeller av «behandlingsresistent hypertensjon» i realiteten skyldes sviktende compliance.

Øyeblikkelig hjelp-analyser

Ved forgiftninger er det også aktuelt å måle legemiddelkonsentrasjoner. Utfordringen her er imidlertid at serumkonsentrasjonsmålingene stort sett tar så lang tid å utføre at svarene ofte ikke får noen behandlingsmessig betydning for den akutte situasjonen.

– En pasient som har inntatt mange tabletter av for eksempel et SSRI på lørdag natt er som regel ferdig diagnostisert og behandlet, kanskje til og med utskrevet, når prøvesvaret vårt foreligger på mandagen. Men for noen spesielt toksiske substanser der det også er mulig med intervensjon (dialyse eller antidot) kan det ofte rekvireres øyeblikkelig hjelp-­analyser. Dette gjelder for eksempel litium, etylenglykol og metanol, forklarer han.

Til misbruksdiagnostikk brukes i hovedsak urin, men også hår og spytt. Likevel har også serum-prøver en plass, for eksempel dersom pasienten bruker et legemiddel med misbrukspotensiale, og man ønsker å vurdere om konsentrasjonen i pasientens blod samsvarer med den dosen pasienten får forskrevet.

– For metadon vet vi blant annet at videresalg forekommer, og lav serumkonsentrasjon kan noen ganger underbygge mistanke i slik retning.

Rett prøvetaking

Westin sier det er viktigere å ta prøven på rett måte, enn at man tar flere prøver.

– En eneste prøve tatt på rett måte, kan erstatte 20 tatt på feil måte. Med rett måte mener jeg da at pasienten møter medikamentfastende, og helst også etter at konsentrasjonslike­vekt (steady state) er inntruffet etter oppstart/doseendring.

Hvor ofte man skal måle deretter avhenger av den kliniske situasjonen. Dersom det ikke foreligger interkurrent sykdom, organsvikt, interagerende komedikasjon eller bivirkninger trenger man kanskje ikke måle igjen i det hele tatt.

– Dersom man mistenker at konsentrasjonen kan ha endret seg som ledd i de nevnte punktene, eller i situasjoner der det er svært viktig at man opprettholder serumkonsentrasjon innenfor et smalt område kan det være lurt å foreta regelmessige målinger, der intervallet kan tilpasses stabiliteten i det kliniske bildet, sier Andreas Austgulen Westin. ■

FAKTA
Nyttig informasjon for
leger i Oslo-området

• Legemiddel-, doping-, og rusmiddel­analyser utført ved Avdeling for farmakologi ved OUS (inkl. SSE)
(kl.8.00-15.00 alle hverdager): 480 16 274

• Legemiddelanalyser utført ved Diakonhjemmet senter for psykofarmakologi:

• Lenke til ny nasjonal farmakologiportal (under oppbygging):  
www.farmakologiportalen.no

• Lenke til Legemiddelhåndboka

Del gjerne!

Legg inn en kommentar