Braaten legger til grunn at så mange som seks-sju personer intervjuer én ansatt når vi gjennomfører systemrevisjoner. Vi enig i at det ikke ville vært en god måte å gjennomføre intervjuer på. I det konkrete tilfellet Braaten viser til var det tre personer som intervjuet, mens to andre satt et annet sted i lokalet og arbeidet med gjennomgang av dokumenter.
Poenget hans om at ansatte kan føle ubehag i en intervjusituasjon, tar vi imidlertid på alvor, og Fylkesmannen i Buskerud vektlegger å begrense antallet intervjupersoner, når dette anses hensiktsmessig.
Det vi undersøker i et systemrevisjonstilsyn er om tjenestene som er viktige for pasientene og brukerne, er forsvarlige. Gjennomgang av styringssystemene, møtereferater og sjekklister kan fortelle oss om rutinene er på plass, slik at tjenestene er gode og trygge. Intervjuer med ledere og ansatte viser om det er kjent hvordan ting skal gjøres, og gjennomgang av pasientjournaler og brukermapper og lignende viser om tjenestene faktisk har den kvaliteten de skal ha. Vi offentliggjør alle rapporter fra slike systemrevisjoner på www.helsetilsynet.no, for at andre enn den enkelte institusjon, kommune eller helseforetak skal kunne lære av tilsynene, og slik at brukerne skal få vite hvordan de offentlige tjenestene fungerer.
Braaten mener videre at det er ubehagelig for innklaget helsepersonell at brev i tilsynssaker er offentlige. Dette gjelder det hendelsesbaserte tilsynet, ikke systemrevisjonene som er omtalt ovenfor.
Det er ikke Helsetilsynet, men offentleglova, som setter grensene for hva som er offentlig informasjon. Med bakgrunn i denne loven er det offentlig informasjon at vi har en tilsynssak mot et navngitt helsepersonell. Brev som vi gir ut etter innsynskrav, er imidlertid sladdet for taushetsbelagt informasjon.
Vi har ingen problemer med å forstå at helsepersonell opplever det som ubehagelig både å få en tilsynssak mot seg, og å risikere omtale i media. Hensynet til helsepersonellet må imidlertid veies opp mot publikums rett til å vite og læringseffekt. Denne avveiningen er det lovgiver som har gjort, ikke Statens helsetilsyn eller fylkesmannen.
Direktør Jan Fredrik Andresen, Statens helsetilsyn
Fylkeslege Ketil Kongelstad,
Fylkesmannen i Buskerud
1 kommentar til “– Einar Braaten treffer ikke helt”
Per Helge Måseide
Diskuter gjerne her!