Publisert i %1$s Redaktøren

Effektive leger trenger effektive pauser

De fleste leger er faglig dedikerte og motiverte. Men effektivitetsjaget i helsevesenet kan gjøre det vanskelig å leve opp til sin egen moralske gullstandard for pasientbehandling.

Skribent person PER HELGE MÅSEIDE   date_range Publisert 26.6.2019, oppdatert 24.10.2019
Per Helge Måseide.

Barnelege Monica Thallinger setter i en kronikk i dette nummeret ord på følelser i møte med alvorlig syke pasienter. Det kan være intenst mens det står på, men få ting er mer tilfredsstillende enn å ta en kaffe etter å ha stabilisert en dårlig pasient og satt i gang rett behandling.

«Der ute kan du gange hendelsene, stresset og impulsene med 100», sier Thallinger, og sikter til legearbeid i krig og humanitære katastrofer.

I dette perspektivet burde det være få grunner til å klage over en stressende arbeidshverdag, noe stadig flere gjør, enten det er i sykehuskorridorene eller på legekontorene. Men da dreier det seg mer om følelsen av aldri å få hodet over vannet.

Du er nok ikke alene om å spise lunsj i heisen, jakte på en ledig pc for å hakke ned et langt notat som du ikke vet om noen vil lese, stønne over at DIPS-listen er blitt enda lenger mens du var på do, eller forsøke å få talegjenkjenningen til å forstå forskjellen på «anal» og «spinal». Er du fastlege grøsser du kanskje over å få nok et notat fra en sykehuslege som forsøker å velte kontrollregimet og medisinforskrivningen over på deg.

Utbrenthet

Det snakkes mye om utbrenthet blant leger. Hvor omfattende dette er, avhenger nok av målemetodene som benyttes. WHO definerer tilstanden, som nå blir egen diagnose, slik:

1. Følelse av energitap og utmattelse.

2. Økt mental distansering eller følelse av jobbrelatert negativitet og kynisme.

3. Redusert profesjonell effektivitet.

At dette kan gå ut over pasientbehandlingen skjønner alle. 

Det største problemet er kanskje likevel at vi ikke klarer å leve opp til egne forventninger om hva som er god pasientbehandling.

British Medical Journal (BMJ) har nå startet sin egen «wellbeing»-kampanje for leger. Den dreier seg om flere temaer:

Selvmord 

Utmattethet (fatigue) og søvnmangel

Robusthet (resilience) og utbrenthet

Uprofesjonell atferd

Følelsesmessig velvære

Arbeidsforhold

I BMJ minner Greta McLachan om at du i et fly med trøbbel må ta på din egen oksygenmaske før du kan hjelpe andre passasjerer. En komatøs hjelper er lite verdt. I det virkelige livet kommer ikke oksygenmasken deisende ned i hodet på deg.

Det er mange faktorer som skaper uhelse for leger. At man investerer for mye tid på jobb til fordel for sine egne behov, er én. At man ikke skjønner hvor galt fatt det er før man oppsøker hjelp, er en annen utfordring.

Søvnløshet, selvmedisinering og angst er alvorlige symptomer, ifølge Michael Meyers, som er ekspert på legers helse. Det er også et problem at leger som møter leger i pasientrollen ikke klarer å vurdere plagene deres objektivt, av redsel for å stigmatisere dem. Dermed får de heller ikke den behandlingen som ville vært gullstandard for andre pasienter. 

Både norske og utenlandske tall har vist forhøyet selvmordsrisiko for leger, og spesielt for kvinnelige leger. Da jeg begynte å studere, fortalte en professor at vi ikke måtte snakke for mye om dette. I dag er vi kommet noe lenger, noe medisinstudent Thea Røstbakken satte ord på i et intervju i nr. 3/2018. 

Manglende autonomi

Ett av elementene i debatten, er om yngre leger opplever jobbkrav som det er umulig å leve opp til. Ikke fordi de ikke løper fort nok, men fordi de harde effektivitets-kravene er koplet til manglende autonomi. 

Autonomi forutsetter imidlertid at man mestrer arbeidsoppgavene man er satt til å løse, noe som igjen henger sammen med oppfølging og veiledning. Dette skorter det også på når effektivitetskravene blir for store.

Turboleger

I dette nummeret kan du lese to debatt-innlegg i kjølvannet av NRK Brennpunkts program «Pengespesialistene» og en serie reportasjer i Agderposten om en barnelege som ligger skyhøyt over andre avtalespesialister i antall konsultasjoner og utbetalinger fra Helfo. Som barnelege er det nesten umulig å tenke seg en tilsvarende turbovirksomhet, uansett hvor godt legens arbeid er tilrettelagt. Alarmen er gått både i fagmiljøet, hos Helfo og i Helse Sør-Øst, som i 2014 ba Fylkesmannen se på praksisen. Og der var skepsisen stor, selv om driften ikke ble karakterisert som uforsvarlig.

Så ble tonen en annen: – Vi oppfattet praksisen som strømlinjeformet, effektiv og med et stort antall hjelpepersonell. Han drifter på en helt annen måte enn de fleste andre avtalespesialister, og sånn sett er driften unik. – Utstyret er moderne, og mye er digitalisert. Slik vi ser det, oppfyller han sin avtale med Helse Sør-Øst, sa fagsjef Gro Vik Knutsen til Agderposten. 

Det fører oss tilbake til diskusjonen om hva som er god legevirksomhet. 

Å få tak i informasjon som skiller gjentatte forkjølelser fra astma eller immunsvikt tar tid, spesielt hvis man skal selge inn en forklaring om at de mange legevaktbesøkene ikke skyldes sykdom. Dette er legens oppgave, og den er ikke gjort på fem minutter, selv om sykepleierne gjør alt av tester.

Vi burde ikke trenge fylkesmenn og konsernrevisjoner for å parkere diskusjoner om når samlebånd er greit og ikke greit. Effektiv drift bør handle om å tilrettelegge for legearbeidet og ikke skrelle legerollen som en løk. Jeg har til nå ikke møtt en eneste lege som ikke ønsker seg effektiv drift. 

Effektiv hvile

Vi vet etter hvert nokså mye om hva som gir jobbtrivsel og bidrar til empatisk legevirksomhet. Vi vet også at toppidrettsutøvere som skal bygge seg opp og hevde seg i verdenstoppen legger inn stor variasjon i treningen; lange økter på lav intensitet blandes med eksplosive styrkeøkter og intervalltrening. Og god tid til restitusjon, eller effektiv hvile, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg treningen. Å kjøre så hardt man kan, så lenge man kan, og så ofte man kan, uten å legge inn pauser, er derimot den beste oppskriften på skader og lange treningsavbrekk.

Den britiske wellbeing-kampanjen bruker hashtagen #GiveUsaBreak, som ikke må forstås som en oppfordring til fritid, men å skaffe rom for å ivareta egne faglige og personlige behov.

Jeg tror at man ved å ta en hel eller halv dags effektiv pause til å oppdatere seg faglig, tenke gjennom en problemstilling eller se over en prosedyre, vil kunne bli en enda mer dedikert arbeidstaker og mer opplagt til å ta fatt på nye runder med pasientarbeid. Et godt forslag fra BMJ er praksisbesøk på tvers av spesialiteter, eller besøk i hverandres kongedømmer, som det heter. 

Eller hva med en time med yoga?

Samlebåndet vet de fleste av oss hvordan virker.

Kilder: www.bmj.com/wellbeing

Del gjerne!

Legg inn en kommentar