Malariamygg. Foto: Wikimedia / James Gathany – CDC
Publisert i %1$s Kommentar

Ebola-epidemien førte til malaria-dødsfall

Under ebola-epidemien har sannsynligvis mange flere dødd av malaria enn ebola, viser en ny studie. En årsak kan være at mange symptomer er felles for de to sykdommene.

 date_range Publisert 27.7.2015

Unni Gopinathan kommenterer.

Ebola-epidemien i Guniea, Liberia og Sierra Leone i 2014 var det alvorligste utbruddet verden hadde sett siden viruset først ble påvist i 1976. Totalt antas epidemien å ha forårsaket over 11 000 dødsfall siden utbruddet startet i desember 2013.

Tidligere har malaria-eksperter uttrykt bekymring for om ebola-utbruddet har gjort det vanskeligere å bekjempe malaria. Nå viser en ny studie, publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet Infectious Diseases (LID), at anslagsvis 74 000 færre tilfeller av malaria enn forventet ble oppdaget på helsesentre i Guinea i 2014.

Forfatterne tror ikke dette dreier seg om at færre har blitt smittet av malaria, for eksempel grunnet klimaendringer eller effektive myggnettkampanjer. I stedet tror de at antallet som døde av malaria steg under ebola-epidemien, og at det bak tallene skjuler seg udiagnostiserte og ubehandlede malariasyke som ikke oppsøke de lokale helsesentrene.

Endret helseadferd

Hva kan forklaringen være på at færre har oppsøkt helsesentre, og at færre tilfeller av malaria er oppdaget? En mulig årsak er endringer i befolkningens helseatferd som følge av ebola-utbruddet.

Håndtering av malaria er helt avhengig av at pasienter oppsøker helsesentre med lokale helsearbeidere («community health workers») som er trent i diagnostikk og behandling av malaria. Siden malaria, i likhet ebola, kan debutere med feber, diaré og oppkast, kan disse tilstandene lett forveksles. Under utbruddet var det en høy prioritet å isolere pasienter hvor det forelå mistanke om ebola, som smitter svært lett gjennom kontakt med kroppsvæsker. I studien oppgir lokale helsearbeidere pasienters frykt for å bli infisert med Ebola-viruset, eller å bli isolert på et behandlingssenter med mistanke om ebola, som forklaringer på at færre oppsøkte helsesentrene.

Studien antyder at helsesentre i distrikter rammet av ebola kan ha hatt færre ressurser for å håndtere malariapasienter under utbruddet. Antallet lokale helsearbeidere som håndterte diagnostikk av malaria i 2014, sammenliknet med 2013, ble redusert fra 70% til 30% i distrikter rammet av ebola, mens i distrikter fri for ebola rapporterte 95% at de utførte malariadiagnostikk. Noe av forklaringen kan være at helsesentre i områder med mange nye tilfeller av ebola har forsøkt å forebygge smitte av ebola gjennom å starte malariabehandling basert på symptomer alene fremfor å gjennomføre hurtigdiagnostikk,

Økonomiske årsaker?

Imidlertid finner studien at antallet pasienter som fikk utlevert malariamedisiner som følge av at helsesentrene mistenkte smitte, ikke var vesentlig økt i ebola-utsatte områder, sammenliknet med året før. Økonomiske insentiver kan også ha presset lokale myndigheter og lokale helsearbeidere til å prioritere ebola-relaterte oppgaver, og dermed dreid lokale ressurser vekk fra håndtering av malariasyke. Videre kan frykten for ebola-smitte ha bidratt til at færre i ebola-rammede distrikter har fått utlevert beskyttende myggnett.

Malariakontroll har globalt vært en prioritert oppgave siden milleniumsmålene ble vedtatt i 2000, og Verdens Helseorganisasjon beregner at dødeligheten av malaria falt med 47% mellom 2000 og 2013. Mye tyder nå på at ebola-epidemien har påført allerede svekkede helsesystemer i Guinea, Liberia og Sierra Leone en ekstra, langvarig påkjenning. Dette kan igjen ha medført økt sykelighet og dødelighet av malaria, sannsynligvis i et større omfang enn de direkte konsekvensene av selve ebola-utbruddet. Andre forskere har påpekt at det kan foreligge liknende konsekvenser for tuberkulose og muligens andre infeksjonssykdommer.

Fortsatt global innsats

Den globale innsatsen, som under høyden av utbruddet var treg, ukoordinert og hadde for lite ressurser, bør fortsette og rettes mot langsiktige bidrag for å både styrke nasjonale helsesystemer og helseberedskap og generell utvikling. Bare slik kan de helsemessige og sosioøkonomiske ringvirkningene av ebola-epidemien håndteres.

Unni Gopinathan er turnuslege på Ahus og doktorgradsstipendiat.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar