Publisert i %1$s I forbifarten

Ebola: «Det står først og fremst på vilje!»

Helsepersonell fra Leger uten grenser må hver dag avvise ebola-syke pasienter. General­sekretær i Leger uten grenser i Norge, Anne-Cecilie Kaltenborn, mener verdenssamfunnet har manglet vilje til å stoppe epidemien, og at hjelpen kommer sent.

 date_range Publisert 4.10.2014

TEKST: ASLAK LIMA BRAUT

Anne-Cecilie Kaltenborn er utdannet i idéhistorie fra Universitetet i Oslo, og lederutdannelse fra Forsvarets høyskoles sjefskurs. FOTO: SHAHRIAR NOURI

– Det handler ikke bare om at de må avvise en dødssyk pasient, man risikerer også at vedkommende går hjem og smitter fami­lien sin. Det mangler så mye folk og utstyr, at vi ikke er i nærheten av å få kontroll over ebola-epidemien. Cuba har sendt 160 hjelpearbeidere. Nå må også vestlige land på banen!
Anne-Cecilie Kaltenborn har tidligere jobbet som kildearbeider i NRK, politisk rådgiver for helseminister Ansgar Gabrielsen (H), og viseadmini­strerende direktør ved Lovisenberg Diakonale sykehus. Siden 2012 har hun vært generalsekretær i Leger uten grenser. Nå nøler hun ikke med å ta for seg WHO sin innsats i ebola­epidemien.

Da Leger uten grenser i mars advarte mot at det hittil største utbruddet av ebola var under utvikling, fikk de beskjed av WHO om å roe seg ned, og være forsiktige med hvilke ord man brukte. Nå, et halvt år senere, sier WHO at situasjonen er ute av kontroll. Kaltenborn mener WHO ikke har tatt epidemien alvorlig.
– Det er fint at de endelig lover å trappe opp innsatsen, og det er lovende at USA nå melder at de sender 3000 militære i et forsøk på å stoppe epidemien.

– Hvorfor har de ikke forstått alvoret før nå?
– Det er et godt spørsmål. WHO er lite i felten selv, og har nok basert vurderingene sine på andre kilder. Ut fra den informasjonen vi har sittet på, og som vi har delt med WHO, er det vanskelig å forstå hvorfor man ikke valgte å gå inn på et mye tidligere stadium.

– Tror du det kan være politiske årsaker som ligger bak?
– Det har jeg ikke grunnlag for å hevde.

– Er det for sent?
– For de 2000 som allerede er døde, er det for sent. Og vi aner ikke hvor mange som er smittet. En epidemi vil alltid stoppe på et eller annet tidspunkt, men når man somler med å komme i gang med tiltak i de rammede områdene, vil mange mennesker dø unødvendig. I enkelte områder har det viktigste smitteverntiltaket vært å bygge krematorier.

Ressursspørsmål. Kaltenborn mener det ikke dreier seg om et penger, men snarere er et ressursspørsmål.
– Vi kan ikke betale oss ut av problemet denne gangen. Det står først og fremst på vilje, og den har inntil nå ikke vært til stede i vestlige land. Over 20 nordmenn har reist til Guinea, Sierra Leone, og Liberia, noe som ifølge Kaltenborn er et oppsiktsvekkende høyt antall. Det utgjør over 10 prosent av alle hjelpearbeiderne Leger uten grenser i Norge til en hver tid har ute. Kaltenborn er imponert og stolt over dette engasjementet, men sier de fortsatt har behov for mer personell.
– Vi har særlig behov for helsepersonell med smittevernerfaring. Vi har opplærings­kurs i Brüssel, spesielt tilrette­lagt for personell som skal til områder med ebola-smitte.
Hun mener norske myndigheter bør legge forholdene til rette for organisasjon­ene som jobber i området. Først og fremst etterlyser hun en medisinsk evakuerings­plan for hjelpepersonell som måtte oppleve å bli smittet.
– Det er en ekstra belastning å vite at det ikke finnes noen garanti for å bli hentet ut dersom de selv skulle bli syke. Helsevesenet i de rammede landene er dårlig, og i Liberia har det brutt helt sammen. Hjelpe­arbeiderne er derfor avhengige av gode beredskapsplaner fra hjemlandene sine.
Kaltenborn mener det likevel ikke er et sjansespill å dra ned i regi av en hjelpe­organisasjon.
– Foreløpig har ingen av våre hjelpe­arbeidere blitt smittet. Vi har svært strenge rutiner for bruk og håndtering av sikkerhetsutstyr, og alle som drar ned, får nødvendig opplæring først. De fleste hjelpe­arbeiderne som allerede er der, sier at de føler seg trygge. Samtidig befinner de seg bare milimetre unna dødelig smitte. Jeg er derfor svært ydmyk overfor den innsats­en de gjør.

– Hvor store dødstall kan vi få i månedene fremover?
– Det er det ingen gode estimater på. Noen mener 20 000, andre mener flere. Men det handler ikke bare om antall døde. Hele samfunn er i ferd med å bikke. Skoler stenges, fly er innstilt, allerede svake helse­vesen blir enda dårligere. Om vi ikke får kontroll på situasjonen innen kort tid, vil det få dramatiske følger for de rammede landene.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar