Folk skal få slippe å komme på sykehus og få opplevelsen av at de er et tilfeldig nummer i et lotteri, mener Jan Helge Solbakk.
Publisert i %1$s Tema

Dypt bekymret over verdigrunnlaget

– Jeg er helt uenig med dem som sier at det ikke er nødvendig å prioritere fordi vi lever i verdens rikeste land. Å tro noe slikt er drømmefantasieri, selv i Norge, sier professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Jan Helge Solbakk (bildet).

 date_range Publisert 19.12.2014

TEKST: KRISTIN MACK-BORANDER I FOTO: TRYGVE INDRELID

– Allikevel er jeg kritisk til Norheimutvalgets rapport av flere grunner, fortsetter han.
– For det første har de bare gjort deler av den jobben de skulle gjøre, de har rett og slett ikke fulgt mandatet som også var å presisere og utdype kriteriene som ligger til grunn for prioriteringer i den norske helsetjenesten basert på anbefalingene fra det såkalte Lønning II-utvalget: 1)Tilstandens alvorlighet, 2) Nytten av tiltaket og 3) Kravet om kostnadseffektivi-tet. I stedet har de erstattet alvorlighetskriteriet og introdusert begrepene helsegevinst og helsetap, sier Solbakk.

– Utvalget påstår at disse to helseøkonomiske begrepene er mer forståelige. Det påstås, men belegges ikke. Folk vet godt hva både nytte og alvorlighet er. Likeledes hevdes det at de nye kriteriene er enklere å operasjonalisere på ulike beslutningsnivåer. Heller ikke denne påstanden begrunnes.

– Hvilke klinikere er det som besitter den glasskulen som gjør at de kan forutse det disse begrepene impliserer? De forutsetter nemlig innsikter som før var forbeholdt spåkoner, astrologer og andre foranskutte lyn. I tillegg har kriteriene en svært uheldig og utilsiktet symboleffekt. Gevinst og tap er noe man forbinder med lotteri, sier Solbakk.

– Riktignok er livet et lotteri for oss alle, men folk skal få slippe å komme på sykehus og få opplevelsen av at de er et tilfeldig nummer i et lotteri. Jeg er dypt bekymret over verdigrunnlaget som er lagt til grunn i rapporten. Prioriteringstenkningen dreies i stadig mer helseøkonomisk og utilitaristisk retning. Språket blir mindre og mindre tilgjengelig for folk flest og definisjonsmakten i økende grad overlatt til helseøkonomer med innsparing som overordnet mål. Slik kan vi ikke ha det i et demokratisk samfunn, sier han.

Det som er enda mer alvorlig, ifølge Solbakk, er at man med begrepene helsegevinst og helsetap snikinnfører aldersdiskriminering som prioriteringskriterium. Hvorfor skal en 40-åring prioriteres fremfor en 70-åring ved hjerteinfarkt? spør han.

– Får man hjerteinfarkt som 40-åring, vil det i utgangspunktet medføre stor risiko for at livsløpet blir forkortet. Jeg tror folk kommer til å se hvor problematisk dette er når det går opp for dem at de nye kriteriene vil gi 40-åringen forrang. Det er paradoksalt at man i dag, hvor mennesker lever til langt opp i åttiårene, legger til alder som et kriterium for rett til helse-tjenester, sier Solbakk.

FAKTA

Spørreundersøkelse

  • Et knapt flertall (47 mot 42 prosent) mener at ressursene vi bruker på helse i dag ikke er tilstrekkelig til å sikre full beredskap og tilbud av alle nyttige tiltak.
  • Halvparten (50 prosent) mener at Norge kan ta seg råd til en helsetjeneste som tilbyr alle nyttige helsetiltak uten at det trenger å gå på bekostning av andre viktige samfunnsoppgaver. 32 prosent var uenig, mens 18 prosent forholdt seg nøytrale.

(Gjennomført av Norsk Medborgerpanel
(NMP) på vegne av Prioriteringsutvalget)

RETTELSE: På trykk er Ann Christiansen feilaktig oppført som journalist på denne saken.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar