I dag er det kun NRK som er pålagt å videreformidle informasjon fra myndighetene «når det har vesentlig betydning». Dette er hjemlet i Kringkastingsloven, og kan for eksempel dreie seg om trafikkmeldinger som bryter inn i radiosendinger.
I følge en egen forskrift skal NRK også sørge for at informasjon fra myndighetene når befolkningen i kriser og krig. NRK er pålagt å delta i beredskapsøvelser og må i tillegg sørge for at sendenettet er teknisk rustet for å takle kriser og krig.
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund mener forslaget går mye lenger, og at det griper inn i både ytrings- og pressefritehen.
Mediene må følge ordre
Det foreslås at «informasjonsformidlere», som omfatter presse og sosiale medier, skal følge ordre fra myndighetene om informasjon som skal kommuniseres ut til befolkningen. Dette omfatter også hvem som skal formidle informasjonen, hvor synlig den skal være, og hvor lenge det skal pågå. Bestemmelsen skal kun tre i kraft «når liv eller helse er i fare» og kun etter grundig overveielse, heter det i lovforslaget.
Floberghagen er sterkt kritisk til forslaget, blant annet fordi det omfatter forebygging av kriser.
– Prinsipielt mener jeg at mediene må ha en fri rolle overfor myndighetene og ikke være en del av norsk beredskap. Ved større katastrofer vil jo mediene være seg sitt samfunnsansvar bevisst. Får de meldinger fra myndighetene som bør frem til folk vil mediene naturligvis bidra til det.
– Jeg forstår ikke hvorfor medienes organisasjoner ikke er kontaktet. Da kunne dette vært unngått veldig raskt. Dette kommer vi aldri til å godta, sier hun.
Forslaget viser ikke til noen andre lovbestemmelser på området.
– Å legge fram et slikt forslag uten å vurdere det opp mot Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet og EMK artikkel 10 (Den europeiske menneskerettighetskommisjonens artikkel om ytringsfrihet, red.anm.) er under enhver kritikk, sier Floberghagen.
– Mediene har et selvstendig informasjonsansvar, men de har også et ansvar for å sette et kritisk søkelys på hvordan myndighetene agerer, sier hun.
Floberghagen mener at lovbestemmelsene er helt unødvendige.
– Både informasjonsansvaret, uavhengigheten og at det skal være presis og god informasjon er allerede regulert i Vær varsom-plakaten, sier hun.
– Erfaringen fra større hendelse i Norge er at mediene informerer. Blir det feil informasjon, har man plikt til å rette opp det så raskt som mulig.
– Norge ligger øverst på pressefrihetsstatistikken. Det ville vi ikke gjort hvis dette var tilfellet. Jeg anbefaler at de ser på Grunnloven og Lov om redaksjonell fridom i mediene, sier Floberghagen.
Utenfor redaktørplakaten
Sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen i NRK forteller at den informasjonen som de skal formidle på vegne av myndighetene ligger utenfor Redaktørplakaten. Den vil altså gå ut uredigert fra NRKs side, samtidig som den vil bli spesielt merket slik at den tydelig skiller seg fra NRKs journalistikk.
– Dette er kun aktuelt i kriser og krig, sier han.
Kringkastingsloven gjelder for alle som driver kringkasting, men etter det Vasaasen kjenner til, er det bare NRK som har det regulert gjennom en forskrift.
–NRK har for eksempel en avtale med Norsk Lokalradioforbund om at en eventuell melding fra statsmyndighet også skal kringkastes i utpekte beredskapsradioer. NRK vil formidle en eventuell melding fra statsmyndighet i alle tilgjengelige kanaler og på alle plattformer, opplyser Vasaasen.
Ønsker åpen prosess
Helsedirektoratet er kjent med at Journalen omtaler forslaget og Presseforbundets skarpe kritikk.
– Valget om å ha en åpen prosess har blitt godt mottatt og vi håper å få mange gode innspill i nærmeste ukene. Når innspillene er mottatt vil vi jobbe videre med oppdraget vårt, skriver avdelingsdirektør Anne Louise Valle i en epost.