Publisert i %1$s Fra foreningen

Det nyeste innen vitamin D: Rapport fra internasjonal vitamin D-konferanse

 date_range Publisert 17.12.2019

Åse Ruth Eggemoen har mottatt stipend fra Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo. Fondets formål er å stimulere til økt kunnskapsformidling innen legers allmennmedisinske grunn-, videre- og etterutdannelse. Stipend kan ytes til enkeltpersoner og grupper av allmennpraktiser-ende leger og andre som arbeider for Fondets formål i Oslo og er medlem av Oslo legeforening.

Den årlige Vitamin D Workshop (https://vitamindworkshop.org/) ble arrangert i New York fra 29. mai til 1. juni i år. Den økende interessen for vitamin D det siste tiåret har medført at workshopen har blitt til en stor internasjonal konferanse med flere hundre deltakere fra hele verden. 

Vi fikk en viktig oppdatering fra de store randomiserte studiene med vitamin D-tilskudd (VITAL, ViDA, DO Health og D2D).  Foreløpige resultater viser ingen effekt av vitamin D-tilskudd på blant annet hjerte-karsykdom, diabetes og død. VITAL-studien viser tendens til at vitamin D-tilskudd kan gi redusert dødelighet av kreft, men det ble ikke funnet forebyggende effekt på kreftinsidens (forekomst av nye krefttilfeller). Men det store ankepunktet mot alle disse studiene er at svært få har lave verdier av vitamin D ved studiestart. 

Mange forskere prøver å finne ut mer om blant annet vitamin D-reseptor, transkripsjon og metabolisme samt genetisk betydning av vitamin D-status. Tidligere var molekylær-biologiske studier dominerende, men flere og flere studerer genetiske faktorer, og resultater fra studier om genetisk variasjon av vitamin D-reseptorfunksjon, og vitamin D-regulert gen-ekspresjon ble presentert. Mange er opptatt av kreft, og nye mulige funksjoner til vitamin D i tarmens mikrobiom – blant annet hadde noen forskere funnet at microbiota har flere patogene bakterier hos pasienter med cystisk fibrose med lav vitamin D-status.

Jeg presenterte en poster med nye funn om vitamin D-mangel under og etter svangerskapet i en multietnisk populasjon fra STORK-Groruddalstudien. I prosjektet fant vi svært høy forekomst av vitamin D-mangel hos kvinner i etniske grupper fra Asia, Midtøsten og Afrika – både før og etter graviditeten. Vi målte både vitamin D (25-hydroxyvitamin D) og vitamin D-bindende protein under og etter svangerskap Men vi fant samtidig at konsentrasjonen av vitamin D-bindende protein var lik i de forskjellige etniske gruppene − både i svangerskapet og postpartum. Konsentrasjonen av vitamin D-bindende protein kan altså ikke forklare de etniske forskjellene i vitamin D. Dette indikerer at den vitamin D-mangelen vi måler er reell.  

For meg som er opptatt av føtal påvirkning, var det ekstra interessant å høre om maternell vitamin D-status i placenta og føtal utvikling. Forskere har funnet korrelasjon mellom maternelt vitamin D-nivå, vitamin D-reseptor-ekspresjon og vitamin D-bindende protein i placenta, og aminosyrer og transport i placenta. Mange ønsker å  finne ut hvordan gen-ekspresjon av ulike enzymer i placenta er affisert av maternell vitamin D-status.

Det er fortsatt mangel på vitamin D-studier hvor kvinnene er inkludert før svangerskap og hvor studiene er designet for å gi svar på viktige negative helseutfall i og etter svangerskapet (preeclampsi, abort, for tidlig fødsel samt negative helseutfall på lengre sikt for barnet). Kontroverser vedrørende vitamin D-tilskudd i svangerskap ble diskutert på workshopen, og dette er jo mitt interessefelt. 

Flere uttrykte bekymring over manglende retningslinjer for vitamin D-tilskudd i svangerskap. WHO anbefaler ikke vitamin D rutinemessig til gravide og kun en liten dose (5 mikrogram) dersom mangel påvises. På befolkningsnivå ble det foreslått å arbeide for at forekomsten av 25(OH)D <30 nmol/L reduseres prenatalt, og at grense for mangel i svangerskap settes til 50 nmol/L. Det var bred enighet om å fortsatt arbeide opp mot WHO for å eliminere ernæringsbetinget rakitt på verdensbasis – noe som WHO ble utfordret på i 2015 (18th Workshop on Vitamin D; Nederland).  

Den aller første workshopen var i Frankfurt i 1973. Da møttes noen vitamin D-forskere for første gang. Årets konferanse i New York var den 22. i rekken og arrangementet har vært vekselvis i Europa og USA for å få med flest mulig. 

For min egen del var det en av de beste konferansene jeg har vært på.

Åse Ruth Eggemoen, 

spesialist i allmennmedisin

Postdoc ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus og tilknyttet avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo

Del gjerne!

Legg inn en kommentar