Publisert i %1$s I forbifarten

«Det er større fare for å få i seg resistente bakterier ved å reise i Asia»

De siste månedene har vi fått rapporter om høye forekomster av MRSA i svinekjøtt fra Danmark. Antibiotikaresistente bakterier er påvist i halvparten av alt kyllingkjøtt i Norge, og de fleste kyllingprodusenter i Norge bruker fôr som inneholder et parasittmiddel som er klassifisert som antibiotika i andre verdensdeler.

 date_range Publisert 19.12.2014

TEKST: LENE JOHANSEN

Legeforeningens president, Hege Gjessing, sier at hun som forbruker har styrt unna kylling hele høsten. Både helseministeren og Folkehelseinstituttet har sagt at god hygiene på kjøkkenet og tilstrekkelig varmebehandling gjør at dette er helt ufarlig. Dag Berild ved Oslo universitetssykehus har kritisert landbruksminister Sylvi Listhaug for at hun har avfeid konklu-sjonen i rapporten om antibiotikaresistans som ble lagt frem i august.

Yngvild Wasteson. Foto: Knut Bry
Yngvild Wasteson. Foto: Knut Bry

Journalen ba professor Yngvild Wasteson fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet om å rydde opp litt i debatten.

– Den økende forekomsten av antibiotikaresistente bakterier er svært alvorlig i forhold til både folkehelse og dyrehelse. Hva som er matens bidrag når det gjelder spredning av resistente bakterier fra dyr til menneske vet vi ikke så mye om. Det er større fare for å få i seg resistente bakterier ved å reise i Asia. Her er forekomsten av resistente bakterier svært vanlig, og risikoen er mye større.

– Hva er situasjonen med antibiotikabruk i norsk veterinærmedisin?

– I Norge har vi gode data for helsestatusen til produksjonsdyrene våre. Sykdommer og behandling registreres helt ned på individnivå. Antibiotikabruk har blitt vesentlig redusert siden midten på 90-tallet. Endel sykdommer kan forebygges gjennom et godt miljø og god smittehygiene, og dyretetthet er et sentralt element. Infeksjoner spres fortere og lettere dersom man presser produksjonen ved for eksempel å øke antall dyr for å senke kostnadene. På mange måter er dette er spørsmål om hvor mye vi er villige til å betale for maten, sier Wasteson.

 – Den tverrfaglige rapporten om antibiotikaresistans fra Folkehelseinstituttet påpekte at mer forskning er nødvendig. Ekspertgruppen anbefaler forskningstemaer fordelt på åtte ulike kategorier, inkludert kartlegging og rensing av reservoarer, smittevern, diagnostisering og behandling. Er det behov for dette?

– Det er behov for mye kunnskap og forskning, blant annet på hva resistente bakterier i mat kan bety for folkehelsen. Vi må bli flinkere til å jobbe sammen i ulike disipliner for å påpeke de store utfordringene på en bedre måte. Jeg har vært veldig opptatt av One Health-begrepet der vi jobber sammen og ikke i faglige siloer.

– Det er slike prosjekter over hele verden, inkludert store nettverk både i Afrika og Amerika. De store internasjonale organisa-sjonene er også opptatt av dette. Det hadde vært strålende om Forskningsrådet åpnet opp for denne typen prosjekter. Det er blant annet ny svensk forskning som antyder at nedsatt følsomhet for fôrtilsettingsmiddelet narasin kan overføres mellom enterokokkbakterier sammen med resistens overfor vancomycin, men vi trenger mer forskning om dette.

 – Hva mener du leger bør fokusere på nå i forhold til denne problemstilingen?

– Vi må fokusere på god kontroll med antibiotikaforbruk og gode hygieneregler. Både leger og veterinærer må bruke antibiotika på riktig måte, altså riktig type og riktig dose. Man må forklare pasientene hvorfor man er restriktiv på bruk av antibiotika og folk må akseptere beslutninger om at man ikke foreskriver antibiotika, for eksempel mot forkjølelser. Når det gjelder håndtering av mat, må vi fokusere på god, gammeldags hygiene med varmt vann og såpe. Ikke bruk samme kniv og fjøl på kylling og salaten man skal servere sammen med kyllingen.

 YNGVILD WATESON

  • Professor i veterinærmedisin og næringsmiddelmikrobiologi ved seksjon for mattrygghet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
  • 1985: Cand. med. Vet. fra Norges veterinærhøyskole
  • 1991: Dr. scient i mikrobiologi fra Norges veterinærhøyskole
  • 2002-2005: Seksjonsleder, seksjon for mattrygghet, institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi.
  • 2005-2010: Prorektor for Norges veterinærhøyskole
  • 2010-2013: Rektor og styreleder for Norges veterinærhøyskole

 

 

 

 

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar