Torleiv Ole Rognum (f. 1948) Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet 1974: Cand.med. Wien/Lübeck 1982: Dr.med. 1991: Professor i rettsmedisin. 1996: Mastergrad i helseledelse. 1998-2000: Leder av Bioteknologinemnda. Medlem til 2013. 2005: Årets foreleser. 2009 – : Leder for Den Rettsmedisinske kommisjons gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin.
Publisert i %1$s I forbifarten

«Det er de unge som skal blomstre»

Professor i rettsmedisin, Torleiv Ole Rognum, har vært i vinden etter en rekke avisoppslag om det VG kaller «Forskningsskandalen». Det dreier seg om krybbedødsforskning ved Rettsmedisinsk institutt som Rognum har vært tungt involvert i, og som har pågått i 30 år. Prosjekt­ene er foreløpig stanset. 

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 26.6.2014

TEKST: PER HELGE MÅSEIDE

Uten samtykke. Sakens kjerne er at vevsbiter er hentet ut av barns organer uten samtykke i forlengelsen av rettsmedisinske obduksjoner. Dette har satt følelsene i sving. Gråtende mødre har stått fram i VG og fortalt at de ikke visste at deres barn ble begravd uten hjerne. På avis­ens nettbaserte debattsider fortelles andre historier: «De siste dagers nyheter … har gjort at det til nå er de tre verste dagene i mitt liv siden jeg selv begravde min datter for 23,5 år siden», skriver en.

– «Rettsmedisinere tok hjernen til 700 barn», har vi kunnet lese. Stemmer det at barnehjerner ikke er lagt tilbake i avdødes kropp fordi det er skjedd forskning på dem?
– Nei det er helt galt! Det er kun  ørsmå vevsbiter som det er forsket på.

– Så det er kun den rettsmedisinske obduksjonen som er årsaken til at barn er begravet uten hjerne?
– Det er helt korrekt, men hjernen er som gelé – den må fikseres i inntil fire uker før den kan undersøkes. Etterpå blir hjernen overlatt til et begravelsesbyrå som sørger for kremering og nedsettelse i en minne­lund, sier han.

Krybbedødsepidemi. I dag dør rundt 15 barn av krybbedød hvert år, på slutten av 80-tallet døde det et barn nesten annenhver dag. Rognum havnet midt opp i epidemien da den var på sitt aller verste.

– Vi obduserte inntil tre barn på en dag, sier han.Rognums erfaring er at de pårørende aldri har motsatt seg at det tas små vevsprøver til forskning.  – Det å miste et barn i krybbedød utløser tvert imot ofte et voldsomt engasjement hos foreldrene. Mange har lagt ned enormt med arbeid i å støtte foreldre i samme situasjon og i å støtte forskningen. De har støttet både kongresser og verdens­kongresser, sier han.

Rettsmedisinske obduksjoner og helseforskning er omfattet av ulike regelverk. – Forskning i forbindelse med rettsmedisinske obduksjoner er ikke utvetydig lovregulert, sier han. Rognum har lenge har tatt til orde for lovregulering av nett­opp dette.

Drap er hverdagen. For rettsmedisineren består en vanlig dag på jobben av ofre for drap, selvmord og brå og voldsom død. Han har stått på strendene i Thailand etter tsunamien, obdusert forkullede lik etter Scandinavian Star-ulykken og ofrene for Anders Behring Breiviks kuler. Det siste ble gjennomført på seks dager, i følge Rognum takket være en voldsom dugnadsinnsats blant alt fra radiografer og vaktmannskaper til IT-folk og leger ved OUS. I Dagens Medisin skrev han senere: «Til alt hell var de fleste helsebyråkratene på ferie den 22. juli. Blant annet derfor gikk det så bra. De som strømmet til i ferien sin, var fagfolkene som visste at deres innsats kunne gjøre en forskjell».

– Til byråkratenes forsvar skal sies at de åpnet slusene for nødvendige resurser, sier han.

Halvveis barnelege. Rognum startet opp med patologi og forskning. Etter doktorgrad på tykk­tarmkreft arbeidet han på Barneklinikken ved Rikshospitalet. 34 år gammel fikk han kreft med spredning, og på grunn av tilbakefallsrisikoen og fire små barn, ble han rådet til å velge fast jobb. Valget falt på rettsmedisinen, men han var på nippet til å ta imot en stilling ved Rikshospitalets barneklinikk da han var 40 år. Da hadde han sammen med Ola Didrik Saugstad kommet på et viktig spor i krybbedødforskningen, forteller han.

Kristen og abortmotstander. Rettsmedisineren er personlig kristen, lokalpolitiker for Kristelig folkeparti i Asker, og erklært abortmotstander. I et intervju har han fortalt hvordan han henter styrke ved samhold, humor og ved å be til Gud.

– Hvordan er det mulig å tro på Gud når du nesten hver dag ser resultatet av så mye fiendtlighet, hat og ondskap?
– Jeg fikk det spørsmålet av Pål T. Jørgensen også, på Tabloid i TV2. La meg si det slik; hva er alternativet? Jeg sier som Peter etter at mange forlot Jesus og han spurte de 12 apostlene: «vil også dere gå bort?» Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord og vi tror og vi vet at du er Guds Hellige.»

400 000 kroner til enslige. Rognum var en av initiativtakerne til Alternativ til abort i Norge, i dag Amadea. For å få ned aborttallene vil han tilby kraftig økt økonomisk støtte til kvinner i vanskelige situasjoner.

– I dag får en kvinne som ikke er i fast arbeid,  en engangsstønad på 38 750 kroner. Da sier samfunnet at du er veldig lite verdt, sier han. Tidligere har han tatt til orde for at støtten bør økes til rundt 255 000 kroner. Nå tar han enda hardere i: – 400 000 kroner vil være et passende beløp, sier han.

Rekrutteringsproblemer. Rettsmedisin har inntil nylig hatt store rekrutteringsproblemer. Gjennomsnittsalderen var over 60 år, selv er han 64.

– Det var lenge slik at vi hadde én stipendiat-stilling som ble brukt til å lære seg faget ved siden av forskningen. Men så ble denne frosset i flere år, sier han. Nå er Rettsmedisinsk institutt blitt en del av Folkehelseinstituttet. Der forstod man at noe drastisk måtte gjøres.

– Sju til åtte leger ble ansatt på kort tid, sier han, og skryter av å ha fått en rekke unge og entusiastiske kolleger med på laget.

– I disse dager diskuteres det at leger kan arbeide til de er 80 år. Hvor lenge kommer du til å holde på?

– Jeg kommer til å arbeide så lenge som jeg brenner for faget, sier han. Og legger ut om rekken av faglige ufordringer som bare ligger og venter på å bli løst.

Nå ønsker nestoren i norsk rettsmedisin å slippe fram sine yngre kolleger.
– De skal blomstre. Ikke jeg, sier han. Så blir det stille i røret.

TORLEIV OLE ROGNUM (f. 1948), er avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.
1974: Cand.med. Wien/Lübeck
1982: Dr.med.
1991: Professor i rettsmedisin.
1996: Mastergrad i helseledelse.
1998-2000: Leder av Bioteknologinemnda. Medlem til 2013.
2005: Årets foreleser.
2009 – : Leder for Den Rettsmedisinske kommisjons gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. FOTO: UIO

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar