Helseminister Bent Høie er en av de som skal ha ros for å ha kommet på banen i arbiedet med trakassering i helsevesenet. Foto: Paal Audestad
Publisert i %1$s Redaktøren

– De rydder opp i trusler og trakassering

Bent Høie, Bjørn Erikstein og Marit Hermansen synes å være i ferd med å rydde opp i trusler og trakassering i det norske helsevesenet, hver på sin måte.

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 5.3.2018

Som det framgår av flere saker i denne utgaven av Journalen gjennomfører OUS en rekke konkrete anti-trakasseringstiltak i kjølvannet av #Metoo-kampanjen. De lokale tillitsvalgte ved sykehuset roser sykehusledelsen og Bjørn Erikstein for resolutt handling etter at en undersøkelse viser at så mange som en av fire leger har opplevd eller observert seksuell trakassering.

Ledelsen ved OUS stiller nå krystallklare anti-trakasseringskrav til ledernivåene lenger ned i organisasjonen, og varsler at manglende etterlevelse av disse kan få konkrete konsekvenser for den enkelte.Det er ikke hverdagskost i et system som ofte kritiseres for «glavalag» og ansvarsfraskrivelse. Det kan selvsagt innvendes at dette kan bli tilfellet også denne gangen, men om man tar OUS-ledelsen på ordet, synes de å ta situasjonen på største alvor. Det er ikke så rart, tatt i betraktning at én sak er under oppseiling samtidig som flere er kjent for tillitsvalgte. Det kan komme langt flere saker dersom de ansatte føler seg trygge på at de tas på alvor av et opprustet varslingsapparat der konfidensialiteten ivaretas. En slik opprusting synes helt nødvendig, i praksis er det ingen som har turt å bruke dette systemet tidligere, verken for å varsle om seksuell trakassering eller andre kritikkverdige forhold.

RYDDER OPP: Bjørn Erikstein.
Trakasseringsalarmen er også gått i Legeforeningen sentralt. President Marit Hermansen i spissen ønsker seg et best mulig kunnskapsgrunnlag for videre tiltak, spørsmålet er bare hvilken informasjon man vil ende opp med som man ikke allerede er klar over. Men det planlagte samarbeidet med Fafo kan kanskje kaste av seg konkrete tiltak som er tydelig faglig forankret. I tid er det likevel nokså langt fram til foreningens landsstyremøte i siste halvdel av mai, og det er selvsagt en fare for at en langdryg prosess fører til at man mister momentet i saken.

En uspesiell utfordring for Legeforeningen er at det er medlemmene som må stå bak mye av trakasseringen mot leger, uavhengig av om de er ansatte eller ledere. Det tyder på at man må granske legekulturen som sådan, og ikke bare ledelseskulturen etter helseforetaksreformen. For det er ingen grunn til å tro at disse forholdene ikke har forekommet tidligere.

Den tredje som skal ha ros for å ha kommet på banen i arbeidet med trakassering i helsevesenet er helseminister Bent Høie. Riktignok har han ikke vært på banen i #metoo-sammenheng, men ut fra den såkalte «trusselsaken» ved UNN synes han likevel å ha tatt tak i trakassering av ansatte.

De usedvanlig vanskelige forholdene for enkelte leger og tillitsvalgte ved UNN har vært kjent lenge, også for helseministeren. Lite har vært gjort til tross for at en rekke av Legeforeningens advokater har jobbet med saken over lang tid, forholdene har vært bredt eksponert i pressen, og den usdevanlig krasse kritikk fra Helsetilsynet i den såkalte «Kral-saken», der en lege døde av feilbehandling i UNNs akuttmottak. Legeforeningen har vært krystallklare på at forholdene er helt ekstraordinære, og at det ikke har vært mulig å få til en fornuftig dialog. Samtidig har sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen hatt en stor og solid heiagjeng, både over seg og under seg i systemet. Han har nærmest vært genierklært av ledelsen i Helse Nord, som ikke synes å ha vært veldig interessert i å finne ut om det har vært hold i den sterke bekymringen som har vært reist fra ulikt hold.

RYDDER OPP: Marit Hermansen.

Da det ble kjent at Ingebrigtsen hadde truet styreleder i helse Nord, Marianne Telle, og at han kom til å trekke seg, var Helse Nord-direktøren i likhet med styrelederen ved UNN raskt ute og lovpriste Ingebrigtsens innsats, selv om Lars Vorland også sa at truslene måtte få konsekvenser. Men hva var egenlig budskapet? Var truslene (Helse Nord har lagt til grunn at de har funnet sted) et hendelig arbeidsuhell? Lokalpressen, med Nordlys i spissen, valgte å kjøre hardt på at det var «ord mot ord» og at det underliggende temaet var striden om PCI-senteret i Bodø.

Men så må det ha gått i svart for Høie. I en NRK-sak 9. februar uttalte han at «truslene måtte få konsekvenser», at han hadde vært kjent med dem i lengre tid, at ingen hadde bestridt dem og at han hele tiden hadde regnet med at det ville bli ryddet opp. Og så kom det: «Om jeg hadde opplevd at Helse Nord ikke hadde fulgt opp saken, måtte jeg ha gjort noe med styret i Helse Nord.»

Hvorfor var det maktpåliggende for Høie å si dette, når Ingebrigtsen allerede var på vei ut døra? Og var det ikke en åpenbar logisk brist? Skulle en styreleder som var blitt truet også trues med å få sparken? Holdt det på å rable for Høie?

Og det Høie sa var at det er ikke lenger den som går og gjemmer seg som skal stå, men at den som ser en annen vei når noen blir truet, og ikke rydder opp, er den som må gå.

På ingen måte. Helseforetaksstyrenes viktigste oppgave er å ansette og eventuelt avsette administrerende direktør. Det var bare en person utsagnet kunne være myntet på: Klarere kunne ikke Høie sagt at det var han selv, og ingen andre, som hadde tatt et oppgjør med Inge-brigtsens lederstil og at den administrerende direktøren i Helse Nord satt på nåde og i verste fall kunne bli sparket om han fortsatte dobbeltkommunikasjon. At Vorland også leder Beslutningsforum, og synes å ha hatt Høies fulle støtte i de vanskelige forhandlingene om Spinraza-medisinen gjør utsagnet enda mer oppsiktsvekkende. Og det ble da også helt stille før bråket om Ingebrigtsens sluttavtaler brøt løs, men det er en annen diskusjon.

RYDDER OPP: Helseminister Bent Høie.

Høie og departementet satt etter hvert på så mye informasjon at de ikke kunne se bort fra den. Nå var anledningen der til å gi så klare meldinger ut at de ikke var til å misforstå. Og det Høie sa var at det er ikke lenger den som går og gjemmer seg som skal stå, men at den som ser en annen vei når noen blir truet, og ikke rydder opp, er den som må gå.

Dermed er det kommet helt nye toner inn i helsevesenet. Så kan man selvsagt diskutere hva som kom først, og hvem som skal få æren, men i dette tilfellet er det resultatet som teller, samt de klare forventningene fra Bent Høie, Bjørn Erikstein og Marit Hermansen om at det er slutt på at påstander om trakassering og trusler ikke vil bli fulgt opp og få konsekvenser.

Det er rett og slett en ny tid.

 

LES HOVEDSAKEN HER: En av fire leger har opplevd trusler og trakassering

Foto PHM: Ellen Lande Gossner

Del gjerne!

Legg inn en kommentar