John-Arne Røttingen i møte med Guineas helseminister Dr. oberst Rémy Lama.
Publisert i %1$s I forbifarten

«Da kunne vi ha reddet mange liv»

Ebola-epidemien kunne kanskje vært stanset seks måneder tidligere, mener smitte-verndirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), John-Arne Røttingen. Norge bidro med 25 millioner kroner i friske penger under den internasjonale dugnaden.

 date_range Publisert 7.10.2015

Skrevet av Trygve Monsen

Vi klarte å få tak i Røttingen i forbifarten. Litt skurrete var telefonlinjen til Sveits denne ettermiddagen. Lederen av teamet som klarte å få frem en Ebola-vaksine, er ettertraktet. Og på farten. Vi kapret ham på bussen på vei mot flyplassen utenfor Basel. Vi ble avbrutt av en billettkontroll, men den gikk bra.

Om noen timer skulle han være i Oslo. Og på kontoret. Men snart venter møter med det amerikanske FDA (Matvare- og legemiddeltilsynet i USA). Alle vil høre om hvordan de klarte å løse Ebola-gåten.

– Det var utrolig interessant. Det vi gjorde, har aldri skjedd tidligere, forteller den 46 år gamle Røttingen.

Det vakte oppsikt over hele verden i slutten av juli da det ble klart at et forskerteam ledet av Røttingen hadde funnet en vaksine som virket mot det meget dødelige Ebola-viruset. Vel én måned senere finner vi 146 000 treff i Google hvis vi søker på «Rottingen ebola». Det er «bare» 2040 nyhetsoppslag.

JAR_Portrett

Midt i sommer-Norge slo nyheten ned. På Folkehelseinstituttet i Oslo ble det marsipankake i slutten av juli. Den største landevinningen i kampen mot det fryktede viruset var et faktum.

– Når visste du at vaksinen virket?

– I månedsskiftet juni/juli, da vi var i Guinea, forteller han.

Han legger ikke skjul på at det lå et hardt arbeid bak suksessen.

– Det var et veldig hardt arbeid, understreker han.

Da det ble klart at det norskledede teamet hadde en vaksine klar, måtte alt sjekkes. Dobbeltsjekkes. Fagfolkene i det vitenskapelige tidsskiftet The Lancet ville være sikre på at det ikke var feil i det som skulle komme på trykk.

– Seks personer i Lancet jobbet med artikkelen. Jeg tror vi gikk tre runder med redaksjonen for å forsikre oss at alt var korrekt, forteller Røttingen.

Sett i bakspeilet fortoner hele prosessen frem mot vaksinen som rene kriminalromanen. Det amerikanske forsvarsdepartementet kom etter hvert på banen. Siden 2001 hadde de fryktet at Ebola-viruset kunne ble brukt til negative formål. Nå kom amerikanerne med for fullt. En viral blødningsfeber er ikke til å spøke med. I alle fall hvis terrorister for tak i viruset. Det vet alle nå.

Da alarmen gikk i 2013, og det første tilfellet av Ebola ble kjent, ble det ikke slått full alarm med en gang. Men det aggressive viruset var ikke bare svært smittsomt. Det var også svært dødelig.  Men snart gikk det opp for verdenssamfunnet at noe alvorlig var på gang.

I august fjor ble det forstått at det måtte tenkes helt nytt. I september kom FHI på banen. Røttingen ble satt til å lede arbeidet.

– Du står frem som den som ledet arbeidet. Men du var ikke alene?

– Nei, vi var et lag. Absolutt. Vi har jobbet i åtte år for å finne frem til en bedre finansiering for å produsere medisiner som ikke er kommersielt interessante.

Penger og samarbeid.

Røttingen har ikke full oversikt over hvor mye det har kostet å komme dit de står i dag i kampen mot Ebola. Men det er klart at blant annet Leger uten grenser, canadiske eksperter og WHO kom på banen.

– Jeg tror Norge har bidratt med 25 millioner kroner, mener Røttingen.

Finansielt har det vært en veritabel dugnad. Leger uten grenser har stilt opp med 30 millioner kroner, Canada har bladd opp 20 millioner. Mest har det trolig kommet fra Wellcome Trust. Dette biomedisinske veldedighetsfondet som er basert i London har bidratt med innpå 100 millioner kroner. Verdens helseorganisasjon (WHO) har stilt opp med sine ressurser.

Penger!

Røttingen kan ikke få fullrost spesialrådgiver i UD, Tore Godal, nok da de arbeidet med å skaffe penger til dette prosjektet.

– Men dette var i høy grad et fellesprosjekt hvor alle måtte trekke sammen. Alt i alt var vel 10 personer i Norge involvert etter hvert som Ebola-prosjektet skjøt fart.

– Dette ble en heldagsjobb for deg?

– Nei, kanskje 50 prosent av tiden gikk med. Men under planleggingen var det ganske intenst. Det ble lange Skype-samtaler til Canada, og mange turer til WHO i Geneve, forteller Røttingen.

Mange kunne vært reddet.

I dag mener Røttingen at vaksinen kunne vært klar kanskje seks måneder tidligere.

– Da kunne vi ha reddet mange liv, sier han nå.

Men det store denne gangen var at gruppen rundt Røttingen klarte å få fram en effektiv vaksine på rekordtid. Vanligvis kan det ta 6-8 år å utvikle en effektiv vaksine. Nå tok det knappe to år fra de første Ebola-tilfellet ble registrert, til resultatene forelå.

Dødeligheten lå på mellom 60 og 90 prosent hos dem som ble smittet. Nå viser det seg at vaksinen er svært effektiv.

– Ligger det en Nobel-pris og venter?

Vi kan nesten se han smile der han står på flybussen. Men John-Arne Røttingen er veldig tilfreds med nytenkingen som skjedde da alvoret gikk opp for verdenssamfunnet.

– Men det blir ingen massevaksinasjon av folk etter utbruddet av Ebola. Vi kan ikke forebygge Ebola med denne vaksinen,  understreker han. Og legger til at mange liv kunne vært reddet hvis oppstarten med arbeidet for å finne en vaksine hadde skjedd raskere.

JOHN-ARNE RØTTINGEN
Gift, tre barn (17, 15 og 11 år).
Utdannet lege fra UiO 1996. Doktorgrad samme sted 1999.
Mastergrader i infeksjonsepidemiologi og i offentlig administrasjon fra Oxford og Harvard.
Direktør for miljømedisin og smittevern ved Folkehelseinstituttet
Har tidligere vært direktør ved Kunnskapssenteret
Leder klinisk utprøving av Ebola-vaksine i Guinea i samarbeid med Verdens helse-organisasjon, Leger uten grenser og helsemyndighetene i Guinea.

FAKTA
Ebola

• Epedimien regnes for å ha startet da en gutt i Sør-Guinea på en eller annen måte kom i kontakt med en  smittebærende fruktflaggermus.

• Symptomene minner om malaria og denguefeber. Immunsystemet lammes. Blødninger, høy feber og diare er vanlig

• 27.000 ble smittet under Ebola-utbruddet Vest-Afrika. 11 000 døde.

• Nøkkelen til løsningen fant Røttingen og hans kolleger da de gjennomførte det som kan kalles en ringvaksinering. Enkelt sagt ble noen innbyggere som var i familie eller nabolag med de smittede, vaksinert fra dag én.  Andre ble vaksinert 21 dag senere.

• Ingen av dem som ble vaksinert med en gang, ble syke.

• Bomben om den effektive vaksinen slo ned da det anerkjente britiske vitenskaplige tidsskriftet Lancet i slutten av juli i år offentliggjorde funnene.

• Etterpå er tilnærmingen som ble valgt i kampen mot Ebola, betegnet som «pragmatisk og nyskapende».

• Før nyttår kan en godkjent vaksine være klar, legemiddelfirmaet Merck kan da begynne å produsere vaksinen.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar