Planteknopp fra cannabis, produsert til medisinsk bruk. Foto: Bedrocan International
Publisert i %1$s Tema

– Cannabis er ikke medisinsk risikabelt

Helsedirektoratet har forenklet regelverket, men fortsatt er cannabis lite i bruk  som medisin i Norge. Spørsmålet er om den medisinske nytteverdien er liten, eller  om moralisme og ­fordommer kommer i veien for god helsehjelp.

Skribent person Kristin Straumsheim Grønli   date_range Publisert 26.6.2019

– Det er en utbredt feiloppfatning at ­cannabis er et medisinsk risikabelt stoff, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.

Han understreker at cannabis er et lege­middel med få alvorlige bivirkninger.

– For eksempel er det praktisk talt umulig å ta en dødelig overdose. Dette i motsetning til en rekke sterke smertestillende medisiner som vi skriver ut til hundretusenvis av pasienter hvert år i Norge, sier Madsen.

Fagdirektøren beskriver cannabis som relativt uskyldig sammenlignet med slikt. Han trekker frem oksykodon som et eksempel. Dette er virkestoffet som i stor grad ligger bak opioidepidemien i USA. I Norge var det nesten 60 000 pasienter i 2018, ifølge Resept­registeret.

Nærmere 1000 pasienter

Ved å slå sammen alle som får enten et cannabis­holdig legemiddel, en medisinsk cannabisolje eller medisinske cannabis­knopper (også kalt blomster), kommer vi opp i et sted mellom 500 og 600 norske pasienter (se oversikt side 11). Denne lista inkluderer pasienter som får cannabis­preparater som ikke gir rus­effekt.

For eksempel er det praktisk talt umulig å ta en dødelig overdose.

I tillegg kommer pasienter som får resept på cannabis i utlandet, først og fremst i Neder­land. Ifølge Legemiddelverket dreier dette seg om minst 200-300 personer. Totalt kan det altså være nærmere 1000 norske pasien­ter som bruker cannabisholdige legemidler eller andre medisinske cannabisprodukter.

Enklere

Den medisinske bruken av cannabis er beskjeden til tross for at myndighetene har forsøkt å gjøre den enklere for både ­pasienter og leger.

I 2016 kom Legemiddelverket og Helsedirektoratet med en veileder til norske leger som ønsker å gi pasienter slik behandling.

I 2018 forenklet Helsedirektoratet prose­dyren for behandling med medisinsk cannabis ved å fjerne kravet om søknad om rekvireringsrett for forbudt narkotikum til enkeltbehandlinger.

– Vi har lagt oss på den linja at dersom pasienten har en alvorlig sykdom, så blir søknadene om godkjenningsfritak stort sett innvilget, sier Madsen.

Vil ikke overprøve

Legemiddelverket og Helsedirektoratet er ikke veldig spesifikke når det gjelder hvilke pasienter som kan ha nytte av medisinsk bruk av cannabis, men de er enige om at det finnes en liten gruppe pasienter som kan ha nytte av dette som lindrende behandling når annen behandling er forsøkt først.

Det kan for eksempel gjelde pasienter med alvorlig kreftsykdom eller med sterke smerter, som ikke får tilstrekkelig lindring av godkjente legemidler.

– Her har vi valgt å ikke gi spesifikke retnings­linjer eller bestemte føringer annet enn at det må være pasienter med alvorlige tilstander som kan ha nytte av behandlingen. Ellers ønsker vi at fagmiljøet i størst mulig grad skal finne ut av dette selv på bakgrunn av forskning og erfaring, sier Madsen.

– Om spesialistene har gjort en grundig vurdering, er det ikke vår jobb å overprøve dem, legger han til.

Steinar Madsen, medisinsk 
fagdirektør i Statens legemiddelverk (foto).

Vi har lagt oss på den linja at dersom pasienten har en alvorlig sykdom, så blir søknadene om godkjenningsfritak stort sett innvilget.

Europeisk oppsummering

Sigurd Hortemo, overlege og medisinsk rådgiver ved Legemiddelverket, viser til en kunnskapsoppsummering fra European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction om medisinsk bruk av cannabis og cannabinioider.

Evidensen for medisinsk bruk av cannabis og cannabinoider beskrives her som moderat ved muskelspastisitet hos pasienter med multippel sklerose (MS), kronisk ikke-malign smerte inkludert nevropatisk smerte og epilepsi hos barn som er vanskelig å behandle.

Oppsummeringen beskriver evidensen som svak ved kvalme og oppkast ved cellegift­behandling mot kreft, og ved dårlig apetitt hos pasienter med AIDS.

Utilstrekkelig evidens listes opp for pallia­tiv kreftomsorg, søvnproblemer, angst, depre­sjon, degenerative nevrologiske lidelser og irritabel tarm. 

– På gruppenivå er effekten liten. Men vi har åpnet for medisinsk bruk av cannabis og cannabinoider dersom legene tenker det er den beste muligheten de har, sier Hortemo.

– Håpet større enn potensialet

Jørgen Bramness er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø. Han har forsket på rus og avhengig­het i mange år og følger forskningen på og utviklingen av medisinsk bruk av ­cannabis.

Den typen vindunderkurer har vi sett før, og det har alltid endt med at vi har fått et mye mer nyansert syn etter hvert.

– Dokumentasjonen synes å være god nok når det gjelder smerteproblematikk, cellegiftindusert kvalme, barneepilepsier som er vanskelige å behandle, spastisitet ved MS og akutt behandling mot grønn stær for å redusere trykk i øyet, sier han.

Bramness understreker at listen over påstander om effekt er veldig mye lengre enn dette.

– Det gjelder alt fra ADHD og PTSD til Tourettes syndrom, Chrons sykdom, schizofreni og Alzheimers sykdom. Den typen vindunderkurer har vi sett før, og det har alltid endt med at vi har fått et mye mer nyansert syn etter hvert. Troen er nok større enn det medisinske potensialet her, sier han.

Lav terskel

Audun Stubhaug er avdelingsleder ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Avdeling for anestesiologi ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. I tillegg leder han Nasjonal kompetansetjeneste for nevropatisk smerte og Regional kompetansetjeneste for langvarig smerte.

– Hos oss har vi lav terskel for å prøve Sativex ved nevropatisk smerte. Vi opplever at dette virker for noen, men ikke for alle. Mange pasienter blir skuffet etter de altfor positive omtalene i media, sier Stubhaug.

Sativex er det eneste cannabisholdige legemidlet som er godkjent i Norge. Noen pasienter forteller om bivirkninger som hallu­sinasjoner og kognitive problemer.

– For enkelte er ikke disse bivirkningene akseptable, sier Stubhaug.

Han har ingen nøyaktige tall, men tror at omtrent en fjerdedel av pasientene han har gitt Sativex, ønsker å fortsette med det. Noe av forklaringen kan være prisen, siden den høyeste doseringen koster 3-4000 kroner i måneden.

Reduserer andre legemidler

– Av de som synes de har god effekt av Sativex eller andre former for cannabis, er det flere som greier å redusere andre legemidler, for eksempel morfin og benzodiazepiner, forteller Stubhaug.

Han sier også at en god del av de aktuelle pasientene har prøvd cannabis selv først. Noen har kjøpt det illegalt i Norge, mens andre har fått resept fra lege i utlandet.

Mange pasienter blir skuffet etter de altfor positive omtalene i media

Når det gjelder risiko, for eksempel for psykose eller schizofreni, som ofte fremheves i forbindelse med cannabis, sier Stubhaug at det er stor uenighet.

– Mye av det vi vet om risiko er knyttet til misbrukere og illegal bruk. Det er selvfølgelig ikke en helt normal pasientgruppe. Samtidig har jeg selv hatt pasienter som har hatt skremmende opplevelser, sier han.

En viss avhengighetsfaren er der, men den er sannsynligvis mindre enn ved andre typer sterke smertestillende.

– Fra andre land med mer liberal canna­bispolitikk vet vi at en del får et avhengighetssyndrom. Fra USA vet vi at antallet begynner å nærme seg tallet for alkoholmisbrukere. Vi har derfor etablert et samarbeid med spesialister på rus og avhengighet, sier Stubhaug.

– Forskjell mellom ­fastlegene

Ruben Solvang er engasjer i arbeidet med å integrere cannabismedisin i helsevesenet gjennom Foreningen for cannabismedisin.  

– Vi fokuserer utelukkende på medi­sinsk bruk og tar ikke stilling til legaliseringsdebatten, sier Solvang.

Fra pasientene får foreningen ofte historier som viser at det er veldig stor forskjell mellom fastlegenes respons når pasienten selv tar opp medisinsk bruk av cannabis.

– Vårt inntrykk er at mange fastleger bare rister på hodet og avviser dette blankt. Noen pasienter har opplevd å miste førerkortet og at barnevernet har blitt involvert, forteller Solvang.

Det gjelder tilfeller hvor pasientene har fortalt at de har prøvd ut cannabis selv, og legen deretter har meldt fra om dette til fylkesmannen.

– Pasientene opplever at det er en stor risiko knyttet til å ta dette opp med legen sin, forteller Solvang.

– Kan bruke skjønn

Svein Lie er fagdirektør i Helsedirektoratet og forklarer hvordan legenes meldeplikt skal fungere i slike saker.

– Bruk av rusmidler, som cannabis, er i utgangspunktet uforenlig med det å kjøre bil. Når det blir registrert et legemiddel i en slik stoffgruppe, må legene vurdere om dette er forenlig med kjøring. De må ta stilling til om bruken innebærer avhengighet, helseskade eller trafikksikkerhetsrisiko, sier han.

Lie har selv vært allmennlege og sier slike situasjoner kan være krevende, men det er ikke nødvendig å sende brev til fylkesmannen så fort en pasient nevner cannabis.

– Legen har anledning til å bruke skjønn. Legen kan også gi en muntlig tilbakemelding til pasienten og utsette en eventuell melding til fylkesmannen i seks måneder, for å gi pasienten en sjanse til å komme seg på riktig side av regelverket, forteller Lie.

Hortemo i Legemiddelverket forstår at mange leger er usikre. Det er ikke tradisjon for bruk av cannabis i klinikken, og kunn­skapsgrunlaget er sparsomt. 

– Jeg tror det er mange leger som føler at dette er noe de ikke vet så mye om, sier han.  

Fakta om forskrivning i 2018

Markedsført i Norge:

  • Sativex (>1% THC): 450-500 pasienter.
  • Kan forskrives av alle leger med forskrivningsrett på A-resept.
  • Er tillatt brukt utenfor godkjent indikasjon (alvorlig MS) uten søknad. 

Ikke markedsført i Norge:

  • Bediol (>1% THC): 10 pasienter.
  • Bedrocan (>1% THC): 21 pasienter.
  • Bedrolite (<1% THC): 14 pasienter. 39 søknader godkjent.
  • CBD-olje fra Glostrup apotek (<1 % THC): 23 søknader godkjent.

Kilder: Reseptregisteret og Legemiddelverket

Del gjerne!

Legg inn en kommentar