Publisert i %1$s Redaktøren

Bør vi boikotte amerikanske legekongresser?

Norsk psykiatrisk forening, støttet av Nordland legeforening, har oppfordret sine medlemmer til å boikotte en stor amerikansk legekongress. De protesterer mot president Donald Trumps forslag om å nekte muslimer innreise.

Skribent person Per Helge Måeide, redaktør av Journalen.   Fotograf photo_camera WIKIMEDIA COMMONS date_range Publisert 3.5.2017, oppdatert 4.5.2017

Ikke bare Trump selv, men også hans nyutnevnte helseminister Tom Price, har utløst sterke protester blant leger. Den amerikanske legeforeningen, AMA, som for øvrig kun organiserer et mindretall leger, kom i hardt vær da den støttet kandidaturet til ortopeden Price. Begrunnelsen var kampen for å markedstilpasse helsevesenet. Price vil ha staten ut av lege-pasientforholdet, reversere Obamacare, er for liberale våpenlover og er medlem av ultrakonservative Association of American Physicians and Surgeons (AAPS). AMAs støtte til Price har ført til protestbrev, utmeldinger, Twitterkampanjen #notmyAMA og opprettelsen av en alternativ legeforening.

Inntil videre er innreiseforslaget for personer fra sju land med hovedsakelig muslimsk befolkning stanset i rettssystemet. Men mye tyder på at Trump vil fremme et nytt forslag. Boikott-spørsmålet er derfor fortsatt aktuelt.

Lederen for Norsk psykiatrisk forening, Ann Kristin Bergem, ser i følge Dagens Medisin på boikotten av kongressen i Diego i mai, arrangert av American Psychiatric Association (APA), som en solidaritetshandling med leger som vil bli nektet innreise til USA. Legeforeningen har i en uttalelse valgt å fordømme innreiseforbudet, men har ikke oppfordret til boikott.

Debatten går nå langs to linjer: Skal vi boikotte amerikanske konferanser, eventuelt også amerikanske vitenskapelige tidsskrift, eller skal vi forsøke å påvirke med andre virkemidler?

Gynekologen Mette Løkeland ved Haukeland universitetssjukehus er på linje med psykiater-kollega Bergem. – Det var en automatisk reaksjon. Det er helt uaktuelt å reise til USA nå. Ikke engang på ferie, sier hun til Klassekampen. Hennes kollega ved Kvinneklinikken, Elham Baghestan, er en av dem som ville blitt nektet innreise til tross for sine 30 år i Norge. Hun er nemlig iransk statsborger. Også internasjonalt har reaksjonene vært sterke. Flere tusen akademikere samlet seg raskt om et opprop til støtte for boikott, mens langt flere skrev under på et skarpt protestbrev. Blant de protesterende er også 40 Nobelpris-vinnere. En lang rekke amerikanske medisinske foreninger har også vært usedvanlig sterke og klare i sin fordømmelse av Trumps forslag.

De norske psykiaterne får imidlertid ikke støtte verken fra Torkel Brekke ved Institutt for fredsforskning eller fra statsviter Bernt Hagtvedt. Han kaller en akademisk boikott for infantil, å skyte seg selv i foten og vanvittig kunnskapsløs. Hagtvedts poeng er at man rammer liberale krefter som er i mot Trumps politikk, og at det er bedre å opprettholde viktige arenaer og kanaler for fri meningsutveksling. På Klassekampens spørsmål om hvordan man da kan vise solidaritet med forskere som ikke slipper inn i USA, svarer han at mange av de store organisasjonene kommer til å uttale seg kraftig mot innreiseforbudet og at det allerede finnes en tradisjon for store, koordinerte akademiske protester.

Torkel Brekke ved Institutt for fredsforskning (PRIO) har lagt seg på Hagtvedts linje. I følge NRK tror han ikke at noen i Trumps administrasjon vil merke noe til en boikott, men at de tvert i mot er fornøyd med at det akademiske fellesskapet begynner å slå sprekker. Heller ikke Løkeland tror at Trump nødvendigvis lar seg påvirke av et frafall på gynekolog-kongressen. Hun tror likevel at slike virkemidler kan bli lagt merke til i det republikanske partiet.

Konsekvensene av Trumps politikk er vanskelig å overskue. Gjesteforskere og utenlandske studenter er blitt usikre og redde for at de ikke kan få reise tilbake om de forlater USA for å delta på kongresser eller på gjesteopphold. Det kan torpedere forskningsprosjekter og doktorgrader. Nature skriver om forskere som verken tør forlate USA eller reise tilbake fra Europa på gyldige visa. Paradoksalt nok kan Trumps forslag, om det gjennomføres, øke den amerikanske legemangelen. I følge Scientific American mangler USA 8200 allmennleger og 2800 psykiatere.

Hvor stor effekten vil være av en boikott er vanskelig å forutsi. Internasjonale kongresser er ikke bare faglige møteplasser, de er også «big business». En bred akademisk boikott kan bety milliardbeløp i tapt omsetning for arrangører, flyselskap og hoteller. Det svir. Boikott kan også føre til varige konsekvenser. Vinmonopolet tror for eksempel at boikotten av fransk ost og vin mot de franske prøvesprengningene på Muroroa-øyene på 90-tallet er en viktig årsak til at det i dag selges mye mer italiensk enn fransk vin. Og det er ikke gitt at kongresser som forsvinner fra USA kommer tilbake senere. I følge Nature frykter forskere og studenter som ikke tør forlate USA, at de kan bli faglig isolert over lenger tid.

Boikottspørsmålet kan fort virke splittende i en forening som ikke pleier å ta kontroversielle politiske standpunkt.

Diskusjonene om boikott har gjerne fulgt politiske skillelinjer. Høyresiden har tradisjonelt vært mer tilbakeholden enn venstresiden og fagbevegelsen. Legeforeningen har stort sett fulgt internasjonale organisasjoner, som FN, WHO og verdens legeforening, WMA, i konfliktspørsmål. Boikottspørsmålet kan fort virke splittende i en forening som ikke pleier å ta kontroversielle politiske standpunkt. Samtidig har sykehusstreiken ført til at Legeforeningen, og spesielt Ylf, har opprettet sterke bånd til fagforeninger på venstresiden. Disse har ofte gått i bresjen for å bruke boikott som virkemiddel, blant annet i Israel-konflikten.

Debatten om «ja eller nei» til boikott bør kanskje vinkles om til en diskusjon om hvilke virkemidler som kan være aktuelle å bruke i ulike sammenhenger. Og debatten bør ikke bare dreie seg om når et virkemiddel skal settes inn, men også når det skal trekkes tilbake. En kongressboikott bør vel ikke trekkes tilbake før det er skjedd en endring i riktig retning?

I et tilsvar til Norsk psykiatrisk forening skriver den amerikanske psykiaterforeningen at de jobber aktivt med de problemstillingene som den norske søsterorganisasjonen tar opp. De ber den norske foreningen om å «stand strong with us». Nature tar til orde for alternative tiltak, som å invitere inn foredragsholdere fra «muslimske land» og overføre kongresser elektronisk.

Donald Trumps første tid som president har opprørt de fleste av oss, selv om blant annet innreiseforbudet var varslet i valgkampen. Vi har antakelig ikke sett det siste forslaget som er på kant med grunnleggende menneskerettigheter. Derfor er det kanskje på tide å utarbeide lokale policyer for akademisk samarbeid med USA som kan forankres bredt, enten det er i Legeforeningen eller på institusjoner som driver forskning.

Et ukontroversielt forslag bør være å delta i «March for Science» som arrangeres over hele verden 22. april. – Utspringet for denne demonstrasjonen er den spesielle utviklingen i USA, men vi bør stille opp i solidaritet med USA, sier rektorkandidat Hans Petter Graver til Uniforum. Han oppfordrer til deltakelse. Men i motsetning til utfordreren Svein Stølen, og rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, ønsker han ikke at institusjonene skal delta som sådanne. Forhåpentligvis vil den debatten føre til økt oppslutning om demonstrasjonen.

Som det heter på lederplass i Nature: «… carefully evaluating different courses of action before acting is not being passive, it is being effective.»

Etter at saken ble publisert på papir er det kjent at Hans Petter Graver tapte rektorvalget ved UiO.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar