Publisert i %1$s Kronikk

Best i verden på e-helse?

Skal Norge bli best på e-helse blir det avgjørende at prosjektene ikke er rigide, drevet langt fra brukerne og uten løpende nyttestyring, skriver lege og IT-gründer Petter Risøe.

Skribent person Petter Risøe Daglig leder i helse-IT-selskapet Diffia.  date_range Publisert 13.10.2017, oppdatert 22.10.2017

I forkant av årets Stortingsvalg lanserte Arbeiderpartiet en målsetning om at Norge skulle bli best på e-helse i 2025. Alle som har opplevd å sende oppgjør på diskett, bilder i taxi, EKG-er på fax, dobbeltregistrert i ulike systemer som ikke snakker sammen, logget inn i flere systemer på rad, og fått rotet til pasientbehandling som resultat – vi er vel enige om at det trengs et løft?

Ble aldri enige

Politikerne ble i valgkampen aldri helt enige om hva e-helse er, hvem det skal være best for, og hvilke tiltak som må iverksettes dersom ambisjonen er å slå Sverige, som også vil bli best i 2025. Likevel kan nok helseminister Bent Høie med rette svare at han gjort mer enn noen tidligere helseminister. Vi har fått Direktoratet for e-helse og en sterkere nasjonal styring. Nasjonale fellesløsninger skal på plass – innbyggertjenester, velferds­teknologi, kjernejournal og pasientens legemiddelliste. Helseplattformen, nytt felles journalsystem i Helse Midt-Norge, er pilot for nasjonal felles journalløsning. Papir skal bort.

Lette å la seg blende

I et samfunn der utviklingen går stadig raskere er det lett å la seg blende av snakket om hva teknologien kan gjøre for helsen vår i fremtiden. Helsetopper og politikere snakker om roboter, kunstig intelligens og førerløse busser som henter pasienter til timen. Jeg tror mange av oss skulle ønske fokus ble rettet mot de daglige tidstyvene som stjeler ressurser – en nasjonal plunder og heft-satsing.

Det må planlegges for systematisk eksperimentering

Fra 1994 til 2014 viser tall fra Legeforskningsinstituttet at andelen pasientrettet tid for sykehusleger har falt fra 59% til 43%. I Legeforeningens undersøkelse om journalsystemer på sykehus i 2014, oppga 9 av 10 at de hindres i jobben grunnet problemer med IT-systemene.

Problemet er ikke særnorsk – en fersk studie av 142 amerikanske allmennleger over tre år viste at på en gjennomsnittlig 11,4 timers arbeidsdag brukte de 5,9 timer på det elek­troniske pasientjournalsystemet (amerikanske Epic). Skal vi få mer pasientrettet tid er det avgjørende med IT-systemer som hjelper oss å snu denne utviklingen.

Å digitalisere arbeidsprosesser er i seg selv ingen garanti for at tidstyvene blir færre eller arbeidsflyten bedre – tvert imot risikerer man å gjøre den kliniske hver­dagen mer kronglete. Papir brukes fortsatt i mange arbeidsprosesser fordi det er raskt, fleksibelt og brukervennlig.

Systematisk eksperimentering

Hvis helsevesenet fortsetter å bestille og innføre IT-løsninger som man tidligere har gjort, får man systemer som stjeler tid fra pasientbehandling. Ved utvikling av IT-system for komplekse miljø og -arbeidsprosesser må vi regne med å ikke treffe på første forsøk. Det må planlegges for systematisk eksperimentering.

Jeg tror mange av oss skulle ønske fokus ble rettet mot de daglige tidstyvene som stjeler ressurser – en nasjonal plunder og heft-satsing

Fra andre bransjer vet man at gode bruker­opplevelser skapes gjennom prøving og feiling i tett samarbeid med brukerne. Smarttelefonen og tilhørende apper oppleves som lette å forstå og effektive å bruke fordi applikasjonene har vært igjennom hundrevis av runder med testing og forbedring. Vil vi ha bedre løsninger som stjeler mindre tid, må vi tilrettelegge for at disse utvikles i raske sykluser nær brukerne, med systematisk observasjon og testing av hva som virker og hva som ikke gjør det.

Plunder og heft

Plunder og heft skapes ofte av de beste intensjoner. Alle er enige i at kritisk informasjon bør være tilgjengelig uansett hvor i landet man blir syk – men vi har fått en kjernejournal som ikke snakker med andre systemer. Der vi før hadde ett system for å finne informasjonen i, har vi nå fått to. Der vi hadde ett system for å skrive informasjon i, har vi nå to. Og fordi vi har fått enda et system, har vi også fått enda en innlogging å forholde oss til. I følge Helse Sør-Øst har 9 av 10 leger ikke gjort oppslag i kjernejournal de siste 30 dagene ved 6 av regionens 9 sykehus; på de øvrige 3 har færre enn 4 av 5 leger gjort oppslag. Dette illustrerer hvor vanskelig det er å få helsepersonell til å ta i bruk nye IT-systemer i en travel hverdag dersom opplevd nytte ikke overstiger merarbeidet.

Våre verste tidstyver

Flere av våre verste tidstyver skyldes nett­opp dobbeltregistrering og systemer som ikke snakker sammen. Kontrasten er stor til internett, der informasjonen flyter sømløst mellom heterogene systemer. Skal man få til dette i helse, må det offentlige legge vekt på at systemene de kjøper leveres med tjeneste­grensesnitt (postkasse) med åpne standarder for kommunikasjon (konvolutten) og felles informasjonsmodeller (innholdet i konvolutten).

Hvis ikke sykehusene sikrer at de kan flytte dataene mellom ulike systemer blir de leverandørenes gisler, fordi det blir dyrt og vrient å bytte ut et dårlig fungerende IT-system. Dessverre blir komponenter som gjør at system­ene snakker sammen ofte nedprioritert i utvikling og anskaffelser – for eksempel jobber ingen nå aktivt med å få kjernejournalen til å snakke med andre systemer.

Under Høie har Norge gått mot regional og nasjonal samordning innen IT. Det er det mye bra ved, men store IT-prosjekter med mange ulike aktører og langt tids­perspektiv er samtidig krevende.

Dyre prosjekter mislykkes oftest

Pro­sjekter over 100 millioner mislykkes 2-3 ganger oftere enn de under. Prosjekter som varer over 12 måneder har større sjanse for å levere dårlig. I Danmark har Sundheds­platformen, et nytt felles journalsystem fra leverandøren Epic til Region Hovedstaden og Region Sjælland, ledet til legeklager på mer tid til tastearbeid og mindre tid til pasientkontakt, 5,7 prosent færre pasienter behand­let hittil i 2017 og blitt omtalt som en katastrofe for Danmarks register­forskning.

Heldigvis vet vi en del om hva som virker – hyppige leveranser til produksjon, nyttestyring underveis, tilstrekkelig fleksibilitet i hva som skal lages til å justere målbildet er nøkkelfaktorer for vellykkede IT-­prosjekter.

Skal Norge bli best på e-helse blir det avgjørende at de neste årene ikke byr på rigide prosjekt drevet langt fra brukerne, uten løpende nyttestyring og kun over­levering til linjen i siste fase.

Må unngå skreddersøm

Skal vi ha bort plunder og heft må vi utvikle systemer der brukerne er, og vi må prioritere grunnmuren som gjør at pasientinforma­sjon flyter sømløst mellom systemer. Dette må gjøres gjennom åpne standarder og ikke skreddersøm mellom applikasjonene vi allerede har. Slik gjør vi systemene i helsetjenesten i stand til å snakke også med det nye som kommer.

E-helse i valgkampen var mye visjon og lite tiltak. Hvorvidt Norge blir best i 2025 vil handle om gjennomføring, og ikke minst tempo i digitaliseringen.

Om Høie velger å stille seg bak målet gjenstår det å se hva som vil bli gjort for å gi helsevesenet evne til å ta i bruk nye og bedre IT-­løsninger raskere enn vi tidligere har sett. ■

Diffia lager et mobiltilpasset arbeidsverktøy for helsepersonell for å spare tid ved informasjonsinnhenting, dokumentasjon og kommunikasjon.

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar