Publisert i %1$s Nyheter

Bekymret pasient-ombud

- Pakkeforløpene for kreft fungerer veldig bra, men hva med de andre gruppene, spurte pasientombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, på en debatt om pasientrettigheter på Arendalsuka. 

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 18.8.2017, oppdatert 13.10.2017

Anne-Lise Kristensen.

Hun fikk støtte av leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin.

– Det er bedre forutsigbarhet for kreftpasienter enn kronikerne, sa leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, og viste til at når han mottok beskjed om at pasienten skulle kontrolleres på sykehus om tre uker kunne det like gjerne gå tre måneder.

Allmennlege-lederen mente den største utfordringen er de som kjenner rettighetene sine, men ikke orker å klage på dem. Han var spesielt bekymret for det han kalte de ”forsiktige pårørende” – De støtter gjerne det avslaget de får, sa han. Brelin mente utfordringene var spesielt store for pasienter med psykisk sykdom, der de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) avviser et sted mellom 30-45 prosent av de mottatte henvisningene. Høye avvisningstall innen psykisk helsevesern er framkommet i en serie saker i Dagens Medisin.

Petter Brelin.

– Pasientene ser på dette som en personlig avvisning: ”på mitt lokalsykehus vil de ikke ha meg”, sa han. Brelin mente også at oppfyllelsen av rettighetene ikke nødvendigvis var svaret hos grupper med omfattende helseutfordringer.

Lederen i Norsk sykepleierforbund, Eli G Bye, var også bekymret for at store pasientgrupper, som demente, og pasienter med rus og psykiatri, ikke selv er i stand til å formulere klager på rettigheter, og dro parallellen til et skadested, der de som roper høyest som regel er de minst skadde.

Både Anne-Lise Kristensen og Olaug Bollestad var opptatt av vridningseffekter som følge av ordningen med innsatsstyrt finansiering, og mente dette måtte ses på. Ordningen medfører at en stor del av overføringene til spesialisthelsetjenesten bestemmes ut fra pasientens diagnose og behandling. For 2017 er den såkalte ISF-andelen på 50 prosent. Nytt av året er i følge www.helsedirektoratet.no at ordningen også omfatter poliklinisk behandling i psykiatrien.

– Vi har ikke gjort jobben vår før pasienten er ferdigbehandlet, sa Olaug Bollestad, helsepolitisk talsperson for Kristelig folkeparti (KrF), og pekte på at etterkontroller av pasienter i dag ikke omfattes av ordningen med fristbrudd.

Bedre informasjon

Kristensen ønsker seg mer informasjonskampanjer om pasientrettigheter overfor helsepersonell, ikke bare overfor allmennheten. – Det er helsemyndighetenes ansvar å informere om pasientrettigheter, sa hun.

Helseminister Bent Høie (H) har lovet at ordningen med pakkeforløp skal utvides betydelig og blant annet omfatte rus og psykiatri. I 2018 skal Helsedirektoratet få oppdrag om å utarbeide pakkeforløp for pasienter med utmattelsessykdommer, smerte-, muskel- og skjelettlidelser. Samtidig skal ordningen med pakkeforløp for kreftpasienter også omfatte ferdigbehandlede pasienter.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar