Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons
Publisert i %1$s Tema

Barnevernsbarn får ikke psykiatrihjelp

Barnevernsbarn med alvorlige psykiske vansker får ikke den psykiatriske hjelpen de burde. Det mener både BUP og barnevernet, Antallet døgn- og dagplasser i BUP ble halvert i 2011. I dag er det 12 døgnplasser for å betjene de aller sykeste barna.

 date_range Publisert 29.3.2016

Av Aslaug Olette Klausen og Per Helge Måseide

Oslo er landets største barnevernskommune. 5484 av de 53 088 barna som i 2014 var innom et tiltak i regi av barnevernet, var ifølge SSB tilknyttet Oslo kommune. Mange av disse barna har mer enn psykososiale utfordringer. En NTNU-studie viser at hele 76 prosent av barna som bor på barnevernsinstitusjon har alvorlig psykisk sykdom. Men kun 38 prosent av de alvorlig syke barna får relevant psykiatrisk hjelp.

– Disse barna er de aller mest sårbare vi har. De sliter med sammensatte vansker. De har i mye større grad enn barn flest opplevd omsorgssvikt, mishandling og traumer. De er i det offentliges omsorg. De er svært syke, og altfor mange av dem får ikke den hjelpen de har behov for, sa førsteamanuensis Nanna Sønnichsen Kayed hos Regionalt kunnskapssenter for barn og unge til Forskning.no da studien ble kjent for ett år siden.

Kjetil Anderas Ostling
Kjetil Anderas Ostling

Gutter med adferdsproblemer

Avdelingsdirektør Kjetil Andreas Ostling ved Barnevernsavdelingen i Barne- og familieetaten i Oslo kommune opplyser at det er flest gutter blant de som havner hos barnevernet etter de såkalte adferdsparagrafene.

– Dette er ungdom som plasseres etter bekymring på grunn av for eksempel kriminalitet eller rus.

– Kjenner du deg igjen i det bildet som presenteres i NTNU-rapporten om forholdet mellom behov for behandling og antallet som får behandling i spesialhelsetjenesten?

– Ja, det kjenner vi oss godt igjen i. I Oslo taler tallene for seg, sier han.

– Barnevernet har 177 døgnplasser i kommunal regi. I underkant av 500 barn er innom disse døgnplassene i løpet av et år. En stor andel av disse barna skulle også hatt tilbud fra spesialisthelsetjenesten i BUPs regi, men får det ikke. Med et så stort omfang av barn i kommunens døgntiltak med svært sammensatte behov sier det seg selv at 12 døgnplasser hos BUP er altfor lite.

– Hvor mange slike plasser er det etter din mening behov for?

– Det er vanskelig å gi et eksakt tall, men jeg vil tro at det er behov for minst 100 plasser. Men dette er altså plasser som skal dekke behovet både for barn med og uten barneverns-tiltak, sier Ostling.

«Du kan ikke organisere deg til flere psykologer. Du må betale for det.»

Avdelingsleder Trude Fixdal ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved OUS (BUPA) bekrefter mye av Ostlings beskrivelse når det gjelder manglende psykiatrisk kompe-tanse for barnevernsbarn, men påpeker at de 12 plassene i BUP er høyspesialisert behandling, og ikke et bo- og omsorgstilbud. Hun understreker også at det ofte er bedre å be-handle barn uten å ha dem innlagt på døgnbasis i spesia-listhelsetjenesten.

– De 12 plassene som BUP rår over for de mest alvorlig syke pasientene i psykisk helsevern skal bemannes opp etter Lov om psykisk helsevern. Dette stiller så strenge krav til bemanningens kompetanse at å opprette nærmere 10 ganger så mange plasser som i dag, i denne kate-gorien, vil være urealistisk, både pris- og kompetansemessig. Dagens plasser er kostnadskrevende og krever en stor andel spesialister, sier Fixdal.

Hun peker også på at dette er i strid med politiske signaler om at institusjonsbehandling bør bygges ned og erstattes av poliklinisk og ambulant behandling.

– Barn under 14 år har ikke nødvendigvis godt av døgnbehandling. Det kan være bedre for dem å få sitt tilbud hjemme. De fleste barna som behand-les hos BUP bor hjemme hos foreld-rene sine. Derfor har avdelingen opprettet et arena-fleksibelt team som gir hjemmebehandling til alvorlig syke barn. På indikasjon legges disse inn i en av de seks 5-døgnssengene avdelingen disponerer til barn under 14 år.

– Den samme modellen bør også brukes overfor barn i barnevernsinstitusjoner, slik at de også kan få desentralisert hjelp fra spesialist-helsetjenesten, og slippe belastningen med en innleggelse, sier hun.

BUPA fikk redusert sitt døgn- og dagtilbud til gruppen 0–18 år med rundt 50 prosent i 2011:

– Dette har gitt noen utfordringer med kapasiteten, sier hun.

– Opplever dere at tilbudet dere gir barnevernsbarn i dag, er tilstrekkelig?

– Nei, det kan jeg ikke si at det er. Det er et problem at færre enn de som trenger det, får det. Og det er et problem at kompetansen er veldig ulik i BUP og hos barnevernet. Barne-vernsinstitusjonene har totalt sett mange færre psykologer, mens vi har 27 psykologer bare på en poliklinikk. Det er enorme forskjeller.

– Dette har noe med pris å gjøre. Bydelene kjøper tjenester av barnevernsinstitusjonene. Og om du øker prisen på de ansatte, altså øker kompetansen, så vil prisen på plassene øke. Da har ikke kommunen råd til å kjøpe dem lenger.

– Det er altså økonomiske årsaker til at disse barna ikke får behandlingen de har krav på?

– Slik jeg har forstått det, er det også økonomiske årsaker til at kompetansen i barnevernet er som den er. Du kan ikke organisere deg til flere psykologer. Du må betale for det. Barna trenger fagpersoner både innen barnevern og psykisk helsevern. Det har de ikke nå.

Samarbeidssvikt.

I rapporten Grenseløs omsorg fra 2015 fant Barneombudet blant annet at det er manglende samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern.

Både rapporten fra Barneombudet og uttalelsene fra forskningsleder Kayed hos Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, peker på at noe av årsaken til at barna etter deres mening ikke får den behandling de etter lov om helsevern har krav på, ligger i at barn i barnevernet kan se ut til å falle mellom lovene. Barnevernet er nemlig underlagt andre lovhjemler enn psykisk helsevern.

Ostling peker også på at barrierer hos Barne- og ungdomspyskiatrien (BUP) kan gjøre det vanskeligere å ta inn barn fra barneverns-tjenesten.

– BUP hjelper ikke barn som ikke selv er behandlingsmotiverte, sier han. Ostling peker også på at det må være en avklart om-sorgssituasjon for at barna skal få hjelp fra BUP. Dersom de er i barnevernets omsorg i et barnehjem eller i fosterhjem, vil terskelen for hjelp derfor bli høyere, sier Ostling.

– Slik situasjonen er i dag, kan vi ikke se at retten til nødvendige helsetjenester etter barnekonvensjonens artikkel 24 og helselovgivningen blir oppfylt for barn som bor på barnevernsinstitusjon. Når barn i så sårbare situasjoner blir avvist av psykisk helseverntjenestene med begrunnelsen at de ikke er mottakelige for behandling, er dette en total fallitterklæring, skriver Barneombudet i

Trude Fixdal
Trude Fixdal

Fixdal sier at BUP har endret praksis:

– Det er ikke lenger slik at uavklart omsorgssituasjon skal stå i veien for behandling, sier hun.

Ulike uttrykk for det samme?

NTNU-studien viser at svært mange av barna har komplekse sykdomsbilder og flere diagnoser. De hyppigste er angst, kronisk nedstemthet, alvorlig depresjon, ADHD, alvorlige atferdsvansker og tilknytningsforstyrrelser. Tre av fire med atferdsforstyrrelse eller et rusproblem, har også en annen diagnose.

– Du nevnte at det er krav til motivasjon for å få behandling. Er det noen kjønnsforskjeller på hvem som får eller trenger behandling?

– Det har jeg ikke noen oversikt over. Men det kan være forskjeller i hvordan vanskelighetene kommer til uttrykk. Det er forskjeller når det kommer til utagerende adferd, rømming, kriminelle handlinger og det å kutte opp seg selv, eller hive i seg pilleesker med paracet. I bunn kan det imidlertid ligge den samme opplevelsen av å føle seg sviktet, håpløshet og depresjon, sier Ostling.

– Får ikke det de har krav på.

I og med det store antall barn i barnevernets omsorg i Oslo, er barnevernet i praksis den største arenaen for psykiatrisk behandling i hovedstaden, i hvert fall for gruppen med barn og ungdom med den tyngste problematikken. Ostling har vanskelig for å kalle det tilstrekkelig.

– Vi har erkjent at selv om vi hverken juridisk eller kompetansemessig bør ha dette ansvaret, så er det bare å innse at det har vi likevel. Derfor har vi ansatt 16 psykologer, og har implementert psykologikompetanse i barnevernsinstitusjonene.

Ostling sier at behandlingen er utilstrekkelig:

– Disse barna får ikke den hjelpen de har krav på. Det er dokumentert. Det betyr ikke at de ikke får hjelp, men de får en annen type hjelp, som de også har krav på. De får hjelp fra barnevernet når de har en utilstrekkelig hjemmesituasjon, men mange av disse har altså også krav på spesialisthelsetjenester.

Trude Fixdal mener at det må skje et gjensidig kompetanseløft:

– BUP må få økt kompetanse på barnevern, og barnevernet må få økt kompetanse på barne- og ungdomspsykiatri. Vi ønsker samarbeid i felles team som gir tilgang på begge typer kompetanse. Dessuten bør lovverket endres og samordnes bedre, sier hun.

Journalen har gitt byråd for eldre, helse og sosiale saker, Inga Marte Thorkildsen, mulighet til å kommentere saken. Hun har ikke respondert på henvendelsen via sin presseansvarlige.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar