Publisert i %1$s Kronikk

Forbud mot atomvåpen er verdt fredsprisen

FN vedtok i sommer et endelig forbud mot atomvåpen. Det er virkelig verdt Nobels fredspris for 2017 mener Saima Akhtar, leder for den norske avdelingen av Leger mot atomvåpen. 

 date_range Publisert 9.12.2017, oppdatert 18.12.2017

SAIMA AKHTAR
Lege ved Haukland universitetssykehus og leder for Norske leger mot atomvåpen

Som en anerkjennelse av sivilsamfunnets rolle i å drive fram traktaten, er fredsprisen tildelt International Campaign to Abolish Nuclear Weapons – ICAN. 

ICAN er et ektefødt barn av den internasjonale legeforeningen mot atomkrig (IPPNW). 

ICAN ble dannet i 2007 av den australske avdelingen av IPPNW som en internasjonal kampanje for å forby og avskaffe atomvåpen på humanitært grunnlag.

Gjennom det humanitære initiativet har ICAN bidratt vesentlig til å endre aksepten av atomvåpen som et element i sikkerhetspolitikken, til erkjennelsen av at atomvåpen i seg selv er en trussel mot livet og livsgrunnlaget på jorden. Erkjennelsen innebærer at de atomvåpenfrie statene og sivilsamfunnet har gått sammen i arbeidet for et forbud mot atomvåpen, på tross av motstand fra atomvåpenstatene og deres allierte.

Samlende kraft

ICAN har på få år utviklet seg til å bli den samlende kraften for sivilsamfunnet i å fremme de humanitære argumentene for et atomvåpenforbud med nær 500 partnerorganisasjoner i 100 land.

Sammen med en kjernegruppe av atomvåpenfrie stater og et bredt spekter av innflytelsesrike ikke-statlige aktører, inkludert Røde Kors, Amnesty, World Medical Association (WMA), International Council of Nurses, Norsk Folkehjelp og Kvinneligaen for fred og frihet m.fl., har ICAN drevet systematisk påvirkningsarbeid gjennom tradisjonelle og sosiale medier. Politiske partier og organisasjoner i sivilsamfunnet er mobilisert, inkludert ungdomsorganisasjoner. Og ICAN har deltatt aktivt i ulike internasjonale nedrustningsfora, arbeidsgrupper og forhandlinger.

ICAN representerer en unik kombinasjon av ekspertise og aktivisme. Ekspertisen omfatter et bredt register av samfunnsaktører med kompetanse også på atomvåpnenes virkninger på mennesker, dyr, klima og økosystemer. Aktivismen omfatter grasrota med sivilsamfunns-organisasjonene, selve grunnsteinene i demokratiet. Et interessant fenomen er at alle som har engasjert seg i kampen mot atomvåpen føler delaktighet i årets fredspris. Som det står på en av Fredsrådets merker: «Jeg vant Fredsprisen».

Helsevesenet har ingenting å stille opp mot de katastrofale konsekvensene av bruk av atomvåpen.

Fredsprisens betydning

Atomvåpenforbudet vil tre i kraft som en del av folkeretten når det er ratifisert av 50 stater. Det er hittil signert av 53 stater og ratifisert av tre, med Vatikanet som den første.

ICAN arbeider nå med å skaffe flere ratifikasjoner. Fredsprisen vil bidra enormt til dette, både med økt oppmerksomhet, prestisje og tyngde til forbudet og implementeringen av det, og med beløpet på 10 millioner kroner som følger med. Fredsprisen kan kanskje også ha medvirket til at Stortinget direkte har bevilget to millioner kroner til ICAN internasjonalt for 2018. Selve feiringen av fredsprisen vil også styrke saken gjennom økt fokus og informasjonsutveksling, samtidig som ICAN vil styrkes internt når mange av dens aktivister møtes.

Humanitære konsekvenser

Atomvåpnenes medisinske og økologiske konsekvenser er blitt belyst gjennom tre interstatlige konferanser i 2013 og 2014, hvorav den første ble arrangert i Oslo av den norske regjeringen. ICAN var hovedsamarbeidspartner fra sivilsamfunnet ved alle tre. Konferansene kom til samme konklusjon som Verdens helseorganisasjon i 1980-årene: Helsevesenet har ingenting å stille opp mot de katastrofale konsekvensene ved bruk av atomvåpen, noe som vil innebære et stort antall døde og sårede med forbrenninger, knusninger, stråleskade og psykiske reaksjoner. Selv etter sprengning av én enkelt atombombe over en by, er arten og dimensjonene av skader så overveldende at enhver hjelp vil være fånyttes. Dessuten vil også helsevesenet bli rammet. Forebygging gjennom eliminering av atomvåpnene er eneste løsning.

Nyere forskning med klimamodeller har dessuten vist at selv en «begrenset» atomkrig med bruk av mindre enn en prosent av dagens arsenaler, kan medføre et langvarig globalt temperaturfall. På grunn av støv og sot fra brannene som suges opp i stratosfæren og skygger for solen, med reduserte avlinger og hungersnød og død for inntil to milliarder mennesker som resultat. En omfattende atomkrig vil kunne gi en mangeårig atomvinter som sammen med den radioaktive forurens-ningen vil kunne utslette høyere liv på jorden.

Selv en ”begrenset” atomkrig med bruk av mindre enn en prosent av dagens arsenaler, kan medføre langvarig globalt temperaturfall pga støv og sot fra brannene som suges opp i stratosfæren og skygger for solen, med reduserte avlinger og hungersnød og død for inntil to milliarder mennesker som resultat.

Risikoen for bruk

Det er fortsatt 15 000 atomstridshoder i verden med en samlet sprengkraft mange ganger større enn det som trengs for å utslette livet på jorden. Atomvåpen er først og fremst ment å brukes som avskrekking, men en troverdig avskrekking krever våpen i høy beredskap ferdig til utskytning i løpet av få minutters varsel. Med ca 1600 atomvåpen i høy beredskap er faren for utilsiktet bruk overhengende. Vi kjenner en rekke tilfeller der verden har vært på randen av en kjernefysisk krig ved et uhell, men hvor flaks eller dyktighet har reddet oss.

Legenes stemme

Ut fra disse fakta erklærte Verdens legeforening i 2015 at legeprofesjonen i kraft av sitt ansvar for liv og helse har plikt til å arbeide for at atomvåpen forbys og elimineres. Mer enn 1000 norske leger og medisinstudenter signerte i 2016 en medisinsk appell til regjeringen om at atomvåpnene må forbys som basis for full atomnedrustning. Den norske legeforening har støttet disse initiativene. Legenes krav samsvarer med uttalelser fra den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og moralske ledere som pave Franz, Dalai Lama og mange andre Nobelprisvinnere.

Norges bokikotter

Under den rødgrønne regjeringen tok Norge viktige initiativ for å snu nedrustningsdiskusjonen fra sikkerhetspolitiske til humanitære aspekter. Norge bidro også med finansiell støtte til ICAN og andre sivilsamfunnsaktører.

Norge har nå valgt å boikotte FN-forhandlingene om et atomvåpenforbud og har gitt klart uttrykk for ikke å ville signere avtalen. Begrunnelsen er blant annet hensynet til våre forpliktelser overfor NATO som opprettholder atomavskrekking i sitt strategiske konsept. Selv om forbudet bare vil være juridisk bindende for statene som har ratifisert traktaten vil NATOs atomvåpen like fullt være folkerettsstridige. Hva gjør Norge da som rettsstat?

Norge må nå stille seg på rett side av historien og slutte seg til forbudet mot atomvåpen. Den norske Nobelkomité har gjennom tildelingen av årets fredspris vist vei. ■

Del gjerne!

Legg inn en kommentar