Uterom – dekompresjon av vanskelige situasjoner. St. Olavs hospital. Foto: Knut H. Bergsland
Publisert i %1$s Tema

Arkitektur i psykiatriske sykehus

Kan arkitektur påvirke helse og bidra til bedre behandlingsresultateter? 

Skribent person KNUT H. BERGSLAND   date_range Publisert 10.3.2020

De fysiske omgivelsene påvirker oss, det vi gjør og hvordan vi føler oss. De kan påvirke hvordan psykiatriske pasienter vurderer behandlingen de får og behandlerne de har. Opplevd kvalitet av bygg, møblering og øvrige omgivelser kan bidra til å påvirke behandlingsresultatet, men det er ikke påvist i hvor stor grad resultatet har betydning. I dag finnes over 2000 evidensbaserte studier som dokumenterer slike virkninger. Materialet bygger i stor grad på stressmestring, og gjelder primært somatikk. En klassisk artikkel på området (1) påviste at galleblære-opererte pasienter med utsikt til grønne omgivelser ble utskrevet én dag raskere og brukte signifikant mindre medisin enn pasienter med utsikt til en murvegg. Innen psykiatrien finnes imidlertid få studier av bra kvalitet som sier noe om sammenhenger mellom omgivelser og behandlingsresultat. Noe av materialet er riktignok sammenfattet i det svenske «Konceptprogram, Lokaler för psykiatri» (2), som skal være til dokumentasjon og inspirasjon for fysisk planlegging. Men dette gjelder primært svenske forhold.

Det skal stadig bygges nye døgnplassenheter i norske sykehus, enda døgnplassraten går ned (3). Dette skjer i egne bygg, i tilslutning til eller inne i somatiske sykehus. Flere har godt over 100 døgnplasser. Det blir mer alderspsykiatri, og flere akuttplasser. Nye sterkavdelinger er under utbygging. 

I henhold til introduksjonen til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23, skal pasientbehandlingen i framtida foregå i gode, tilpassede bygg. Dette blir ikke utdypet i kapitlet om psykisk helsevern, men bør bety at det vil bli stilt høyere krav til kvalitet på byggene enn tidligere. I årene som kommer skal den psykiatriske spesialisthelsetjenesten dekke behandling av pasienter med større hjelpebehov enn i dag. Psykisk og somatisk helse og rusmiddelproblemer skal ses i sammenheng. Arbeidsdelingen mellom døgntjenester, poliklinisk og ambulante tjenester skal avklares nærmere, og spesialisthelsetjenesten skal gi råd til og samarbeide med kommunal helsetjeneste. 

Mer krevende pasienter kan skape mer uro og vold i psykiatriske enheter. De fysiske omgivelsene spiller en rolle for bruken av isolater og skjerming (4). Romlige alternativer til tvangsbruk er prøvd ut i senere år, med gode resultater (5). Det er behov for gode, anerkjennende og hensiktsmessige lokaler som ivaretar pasientenes behov for avstand og som gjør at personale og pasienter ikke går for tett på hverandre.

Et opphold i en psykiatrisk enhet bør, i den grad det er mulig, bidra til at pasienten, uansett diagnose og funksjonsevne, gjenvinner mest mulig av sin realitetssans og normalitet og forberedes på ny uavhengighet. Dette gjelder døgnplasser så vel som poliklinikker og andre aktuelle enheter. Både bygninger og personale må bygge oppunder normaliteten. 

Akuttpsykiatrisk avdeling, St. Olavs hospital. Funksjonell bruk av skrånende terreng. Akuttinngang på øverste bakkeplan. Foto: Knut H. Bergsland
Östra sjukhuset, psykiatrisk klinik. Åpenhet – lett å avlede uro. Foto: White arkitekter
Bilde fra Akuttpsykiatrisk seksjon Telemark (2006) Én etasje, skrå himling – bryter med institusjonsfølelsen. Foto: Asplan Viak

Hva er «gode, tilpassede bygg»?

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn når man skal forme gode omgivelser for psykiatrisk behandling? Hvilke dimensjoner er viktige? Royal College of Psychiatrists fant følgende fysiske dimensjoner for over 20 år siden (6), men mye tyder på at de fortsatt har stor betydning:

Size (størrelse)

Structure (struktur)

Siting (situasjon, lokalisering)

Security and safety (sikkerhet og trygghet)

Staffing (bemanning)

Begrepene gir retning for generelle kriterier: 

Institusjoner må ikke være så store at pasienter og andre mister oversikten. De må være fattbare, både inne og ute. Størrelse bør særlig vurderes om man tenker å bygge psykiatri og somatikk sammen. Poster bør maksimalt være på 10–14 døgnplasser, og det bør ikke være mer enn 5–7 enheter for ikke å miste oversikten.

Psykiatrienhetene bør ikke ha karakter av somatisk akuttsykehus, det vil si lange, rette korridorer, bygg i mange etasjer, osv. Korte korridorer, gjerne med sidelys og retningsendringer, kan være fordelaktig. Førsteinntrykket spiller en uforholdsmessig stor rolle for pasientens syn på sin behandling, og utformingen blir dermed viktig. 

Samtidig må man sikre at psykiatriske anlegg får så mye plass (store tomter) at man kan sikre at de kan utformes på en god måte. 

Struktur handler om oppbygging av anlegg og enheter, det vil si pasient-, behandlings- og personalområdene. Det må være lett å orientere seg. Det krever blant annet at man får overblikk umiddelbart innenfor inngangen, og at man har et korridorsystem eller -hierarki som gjør at man slipper unødige valg. En vennlig mottakelse – umiddelbart innenfor inngangen, er viktig, men kan kreve personale.

Situasjonen handler om den psykiatriske enhetens lokalisering, i eller ved det somatiske sykehuset, i bymessige eller mer landlige omgivelser, med utsikt til og direkte tilgang til naturområder eller ei, samt dagslysforhold. Døgnplassenheter (og eventuelle skjermingsenheter innen disse) bør ha rikelige uteområder uten unødig innsyn og med variert utforming. Det er en stor fordel om døgnenhetene kan lokaliseres på bakke-plan. Om nødvendig kan vurderes om eventuelle poliklinikker og team-kontorer mv kan ligge oppå døgnenhetene. Mye kan oppnås ved å utnytte skrånende terreng til ulike typer innganger på forskjellige plan.

Sikkerhet og trygghet må prioriteres i alle typer døgnenheter. Men sikkerhet er noe langt mer enn materialbruk, alarmsystemer og oversikt og at man unngår ligaturpunkter. Det handler i stor grad også om å skape trygghet for pasientene. Trygghet kan skapes ved å gi pasientene så god plass i pasient- og fellesrom at man unngår, eller kan ta luften ut av, uro og andre krevende situasjoner. Å styrke pasienters selvbilde gjennom god utforming og god møblering drar i samme retning. Opplevd kontroll over egne omgi-velser er en viktig del av denne tryggheten.

Nok bemanning er et selvfølgelig krav, men blir stadig vanskeligere å oppfylle. Bygningene må legges til rette for at personalet lett kan hjelpe hverandre i vanskelige situasjoner – ikke minst om natta. God oversikt innen den enkelte døgnenhet må veies opp mot pasientens følelse av å bli overvåket. 

Gode, tilpassede bygg, slik Nasjonal helseplan ber om, blir stadig mer krevende å forme. Pasientsammensetningen endrer seg, og nye arbeidsformer påvirker innholdet av byggene. Mer krevende pasienter kan gjøre det vanskelig å leve opp til dagens ønske om generelle og fleksible bygg- og romløsninger for sykehusene. Tilpassede bygg kan komme til å kreve spesialisering som ikke blir forenlig med generaliteten. Samtidig skal stigmatiseringen av psykiatrien også forhindres for godt.

Referanser:

(1) Ulrich, R.: View Through a Window May Influence Recovery from Surgery”, Science. 1984 Apr 27;224(4647):420-1.

(2) Konceptprogram, Lokaler för psykiatri, kunskapsunderlag vid planering, PTS, 2018-10-16.

(3) Helsedirektoratet: Tjenester i Psykisk helsevern og TSB 2014-2018 Samdata Spesialisthelsetjenesten, rapport I-2850, 

(4) van der Schaaf, P.S, et. al: Impact of the physical environment of psychiatric ward on the use of seclusion. British Journal of Psychiatry,s 142-149,2013.

(5) Norvoll,R.: Brukerorienterte alternativer til tvang i sykehus – en presentasjon av internasjonal og nasjonal litteratur. SINTEF-rapport A4572, s.47-48, 2008

(6) Burns, T.: ”The design and function of inpatient wards,” s 35-40, Section 4, Oxford Textbook of Inpatient Psychiatry, Barrera.A., et al, (ed.) Oxford University Press,2016

Del gjerne!

Legg inn en kommentar