«Hvis jeg noen gang blir sjef i helsevesenet, vil den aller første jobben bli å få til et system slik at ledelsen kan validere tilbakemeldinger fra ansatte og pasienter» JO INGE MYHRER
Publisert i %1$s Tema

Anonym lege sto fram

Lege Jo Inge Myhre sto i vinter fram som den anonyme forfatteren i boka «Helsesviket» av Lise Askvik. Boka vakte oppsikt, og debatt. Selvfølgelig også i «Dagsnytt 18». Da sto han fram under fullt navn.

 date_range Publisert 17.3.2015

TEKST: TRYGVE MONSEN I FOTO: PAAL AUDESTAD

– Jeg fikk stort sett bare positive tilbakemeldinger. Sjefene mine mente imidlertid at jeg burde fortalt dem om at jeg stilte opp i NRK denne februardagen. Men de hadde ingen innvendinger mot det jeg sa.

Myhre fortalte i to «brev» til en pasient om egne tanker og holdninger. Legegjerningen er, etter Myhres mening, ikke enkel i et system som han mener er gammeldags og ofte tuftet på at pasienter har én lidelse, og ikke sammensatte lidelser som trenger koordinering.
– Dagens helsevesen er ikke konstruert for å ta vare på folk. Systemet legger heller ikke til rette for at helsepersonell kan gjøre jobben sin tilfredsstillende, sier han.
30-åringen fra Sandnes har ikke fast jobb, men har for tiden et vikariat ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Lovisenberg sykehus gjør mye riktig, slik jeg opplever at mindre sykehus ofte gjør. Byråkrati er det alle steder, men det er kanskje verst på de største sykehusene.

lege1
«Hvis jeg noen gang blir sjef i helsevesenet, vil den aller første jobben bli å få til et system slik at ledelsen kan validere tilbakemeldinger fra ansatte og pasienter» JO INGE MYHRE

– Frykter du ikke represalier når du nå sier ifra?
– Nei. Og hvis noen hadde forsøkt å true meg til taushet, hadde jeg funnet på noe annet å gjøre.

Forbannet på maktpersoner. I sitt kapittel i «Helsesviket» skriver Jo Inge Myhre til pasienten som lå på «rom 4».

«Jeg er forbannet for at de som har makt og myndighet overhodet ikke gir oss handlingsrom til at helsepersonell, som vet hvor skolen trykker, får gjøre noe med det.
Jeg er frustrert over at vi skyver pasienter fra oss og reduserer dere fra personer til lidelser, og hvis vi gjør feil, så lærer vi én og én og sjelden sammen», skriver Myhre et sted.

– Det er ofte et fravær av tillit i systemet, men mye kontroll. Jeg kjenner mange som går stille i dørene og for eksempel lar være å skrive overtid fordi de er redde for represalier. Mange er ikke villige til å ta for stor risiko.

Han mener at løsningen for norsk helse­vesenet ikke nødvendigvis er å øke budsjettene.
– Skottland har fått mer ut av helsevesenet sitt til tross for at det år etter år er kuttet i budsjettene. Hvis jeg noen gang blir sjef i helsevesenet, vil den aller første jobben bli å få til et system slik at ledelsen kan validere tilbakemeldinger fra ansatte og pasienter.

Gang på gang beklager Jo Inge Myhre i sine brev til pasienten på «rom 4» at han ikke strekker til. Han husker blant annet ikke om pasienten het «fru Hansen» eller «Jensen».

«Hvor lenge måtte du vente i akuttmottaget? Fire timer, seks timer? Du var redd. Visste ikke hvor du var. Du var sulten. Det er travelt på sykehuset, må du skjønne, det er mange andre som er sykere enn deg. Og var du ikke nettopp her for det samme for et par uker siden? Du husker ikke? Nei, det er jo ikke rart, du har en funksjonssvikt».

Lege Jo Inge Myhre er kanskje ikke varsleren av de store katastrofene i norsk helsevesen.
– Men jeg har ingen problemer med å si i fra. Det er vanlig folkeskikk, mener han.

Myhre trives på klinikken selv om det er vanskelig å få jobb.
– Jeg følger hjertet mitt, vet ikke hva jeg skal gjøre de neste årene.
Men noe har han lært. Navnet på kvinnen fra «rom 4». Treffer han henne en annen gang, er han trygg hva hun heter. ■

Del gjerne!

Legg inn en kommentar