Publisert i %1$s Kronikk

– Alkohol på jobb er et lederansvar

Forankring i toppledelsen er avgjørende for å sette alkoholkultur på agendaen. Enkle nettbaserte verktøy kan gi ansatte muligheten til å få klarhet i sitt eget forhold til rusmidler. [caption id="attachment_439" align="alignleft" width="200"] Rusforsker Cecilie Schou Andreassen.Foto: Ole Kristian Olsen[/caption] Det skriver psykolog og rusforsker Cecilie Schou Andreassen i en kronikk .

 date_range Publisert 19.12.2013

Vi drikker mer alkohol enn noensinne. Alkohol brukes som måltidsdrikk, sosial drikk, eksperimentell drikk og ikke minst fylledrikk. Alkohol tjener derfor sannsynligvis mange funksjoner for oss, som å øke stemningsleiet, gjøre oss mer avslappede og å
fjerne hemninger. Mange føler derfor at alkohol kan smøre sosialt
samspill.

Om lag 8.5 liter ren alkohol, mørke­tallene inkludert, drikkes årlig per innbygger over 15 år. 90% av voksen­befolkningen drikker alkohol, men det er likevel store individuelle forskjeller:
10% av de som drikker alkohol står for over 50% av det totale forbruket. Disse har så høyt forbruk at de kan betraktes som avhengige. Vi eksponeres for alkohol på mange ulike arenaer. I sosiale medier, en nokså ny arena, postes stadig bilder av stjernemiddager med «noko attåt» – noe rødt, hvitt, brunt eller musserende – alt ettersom det er kjøttkaker eller fiskeboller som
står på menyen. Slik suppleres det tradisjonelle norske drikkemønsteret preget av helgefylla, med mer kontinentale drikkevaner.

I Norge har vi tradisjonelt ment at alkohol og arbeid ikke hører sammen. Likevel rapporterer en stor andel arbeidstakere, ledere mer enn andre, at de har drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året – enten det er på jobbreiser, konferanser eller julebord. Gjennom slik «gråsone­drikking» knyttes sosiale bånd og samhold og trivsel styrkes. Dette har imidlertid også en bakside.

Alkohol påfører arbeidslivet milliardbeløp på grunn av fravær, redusert arbeidsytelse «dagen derpå», ulykker og konflikter. Alkohol påvirker dermed arbeidslivet mer enn vi kanskje umiddelbart forestiller oss. Selv de som er avholdsmennesker blir influert, for eksempel ved å måtte jobbe ekstra mye når kollegaen sykmelder seg på mandag etter en hard helgefyll. Tradisjonelt er det den lille gruppen som kronisk drikker på en helsefarlig måte som
arbeidsgiverne har konsentrert seg om. I et forebyggingsperspektiv vil arbeidslivet etter min mening klart være mest tjent med å fokusere på massene – på de som drikker som meg og deg – fremfor de få prosentene som drikker på «rødt». Dette er ofte lettere sagt enn
gjort, ettersom «alkohol og arbeidsliv» på sett og vis er et fortiet område som vi ikke liker å legge under lupen.

En undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2012 kunne slå fast at en stor andel ledere ikke selv visste hvorvidt det forelå et reglement for alkoholbruk i forbindelse med sosiale tilstelninger på deres arbeidsplasser. Og hvis ikke lederne har kjennskap til dette, er det vel liten grunn til å anta at de øvrige ansatte er oppdaterte og velinformerte? På dette området fungerer få ledere som ledestjerner.

Forankring i toppledelsen og den øvrige HMS-virksomheten er avgjørende for å sette alkoholkultur på agendaen. Mange vegrer seg mot å gripe inn, til tross for gevinster i form av bedre helse, bedre sikkerhet, lavere sykefravær, bedre kvalitet på arbeidet og forhindring av avhengighet. Ingen vil være lederen som retter sin mo­ralske pekefinger på alle sine ansatte,
som er gledesdreperen og som står for en traust, norsk, kjedelig måteholdslinje.

Etter min mening bør arbeidslivet stille spørsmål ved om de har nok kunnskap om alkoholrelaterte problemer på arbeidsplassen. Er det påfallende høyt fravær på mandag? Er det
aktuelle risikogrupper på vår arbeidsplass? Hvilket ansvar har vi?

I følge en undersøkelse gjort av IRIS i Stavanger skjer opp til 50% av totalforbruket i arbeidsrelaterte situasjoner. Videre viste undersøkelsen at 33% av korttidssykefraværet og 15% av langtidssykefraværet er alkoholrelatert. Vi mennesker liker tilbakemeldinger. Hvorfor ikke tilby ansatte muligheten til å screene egne alkoholvaner og få tilbakemelding på disse Forskning viser at det er effektivt, og at det kan foregå på kostnads­effektive måter. En mulighet er anonyme nettbaserte undersøkelser med anonym og automatisert umiddelbar tilbakemelding
og rådgivning. Det kan gjøres overraskende enkelt ved kun å svare på ti spørsmål. Dette koster svært lite i forhold til den potensielle gevinsten.

Alkoholvaner bør også integreres i de ordinære helse- og livsstilundersøkelsene bedriftshelse­tjenesten og fastlegene gjennomfører. Hvorfor skal ikke Ola og Kari Nord­manns alkoholvaner behandles og fokuseres på på lik linje som andre livsstils­områder – som kosthold og trening?

CECILIE SCHOU ANDREASSEN PhD  – Klinisk psykologspesialist og postdoktor ved
Universitet i Bergen og Stiftelsen Bergensklinikkene.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar