Publisert i %1$s Nyheter

Alkohol fortsatt viktigste rusmiddel

Personer med et skadelig alkoholforbruk er bare unntaksvis uten andre sykdommer. De bruker helsevesenet lite, og tilleggslidelsene er ofte dårlig behandlet.

 date_range Publisert 11.3.2015

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

AV OLE KRISTIAN LOSVIK, helselosen.no

Spesialist i samfunnsmedisin Erling Dalen har sammen med Jostein Holmen og Hans M. Nordahl gjort en grundig kartlegging av den somatiske helsetilstanden til 155 pasienter ved Ruspoliklinikken ved Sykehuset Levanger. Bare fire av dem var somatisk helt friske. Hos de øvrige 151 fant legene til sammen 765 diagnoser. Disse hadde et sted mellom en og 12 somatiske sykdommer. Gjennomsnittsalderen var 41 år, de fleste var menn og for de fleste var alkohol det foretrukne rusmidlet. Studien er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Mange hjertesyke. – Litt over halvparten brukte alkohol som eneste rusmiddel. En av tre brukte alkohol som ett av flere rusmidler, så alkohol var det desidert hyppigst brukte rusmiddel i vår undersøkelse, forteller Erling Dalen.

– Noen brukte bare cannabis, amfetamin eller benzo-stoffer, og mange brukte flere stoffer selv om de gjerne hadde foretrukne stoffer, sier han.

Det ble utført ekkokardiografisk undersøkelse av 107 pasienter og funnet hjertesykdom hos nesten en tredel av dem, sier Dalen.

Ubehandlede. I snitt hadde pasientene over fire somatiske sykdomsdiagnoser. Mange av diagnosene var ubehandlet eller ufullstendig behandlet uten at dette ble nærmere undersøkt.

– Vi fant mye tannsykdommer, sykelig overvekt, forhøyet blodtrykk og redusert syn. Av alvorligere diagnoser hadde ni pasienter sukkersyke, åtte var smittebærere av hepatitt C-virus, det ble funnet kronisk betennelse i tarm, nyresvikt, leversvikt og kreft.

Lite kontakt med fastlegen. Tre av fem pasienter oppga å ha god eller akseptabel kontakt med fastlegen. De resterende oppga enten dårlig kontakt, manglende kontakt, ville ikke svare på spørsmålet eller hadde nettopp skiftet fastlege, sier Dalen.

– De fleste fastlegene gjør en god jobb i forhold til ruspasientene. En for stor andel føler seg likevel for dårlig sett og ivaretatt av fastlegen, sier Dalen.

Må tas på alvor. Pasienter med rusproblemer bør prioriteres hos fastlegen, mener Dalen. – Sentrale elementer er tidsbruk, grundige undersøkelser og samarbeid med andre innen tjenesteapparatet. Det bør settes av god tid til skikkelige anamneser og undersøkelser både somatisk, psykisk og rusmessig. Mange har i tillegg behov for ansvarsgrupper. De må i tillegg følges opp med gjentatte kontroller. Disse pasientene krever som alle andre pasienter å bli tatt på alvor, sier han.

I tillegg til at fastlegene kan bli bedre, så mener han at også spesialisthelsetjenesten kan bidra mer.

– Vi anbefaler at alle pasienter som henvises til ruspoliklinikken blir somatisk undersøkt ved behandlingsstart. Funn og påstartet eller anbefalt behandling må meddeles fastlegen, som må ha og skal ha oppfølgingsansvaret, mener Dalen.

Krevende pasienter. – Fastlegeordningen er en god mulighet for disse pasientene. Disse pasient-ene er også på «listen». De har større og mer sammensatte behov enn de fleste. Mange trenger at både ektefelle, barn, barnevern, evt. arbeidsgiver og NAV trekkes inn for å komme til gode resultat til alles beste. Dalen forteller at det kan være noen utfordringer med rusbrukene på «listen»: Redusert betalingsevne, uro på venterom og kontor, mas om vanedannende tabletter, manglende oppmøte til avtalte timer og oppmøte utenom timene.

– Noen av disse utfordringene må tas opp direkte med pasienten, mens andre tas opp i samarbeidsmøter. Det kan avtales bistand til henting og bringing og til betaling for tjenest-ene. Videre kan uro og utidig oppmøte også være tema i samarbeidsmøter, sier Dalen.

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar