Phalinn Ooi/flickr creative commons
Publisert i %1$s Nyheter

Akuttmottak er høyrisiko-sone

Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten karakteriserer sykehusenes akuttmottak som en høyrisikosone, og kommer nå med et læringsnotat for mottakene.

 date_range Publisert 10.12.2015

Skrevet av Aslaug Olette Klausen

Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialhelsetjenesten har analysert 452 uønskede hendelser knyttet til sykehusenes akuttmottak som ble rapportert av helsepersonell i 2014. Analysen foreligger nå i læringsnotatet «Akuttmottak – risikosone for pasientsikkerhet».

Unni Krogstad Foto: Privat
Unni Krogstad Foto: Privat
– Hva er årsakene til at dere karakteriserer mottakene som høyrisikosone?

– Risikoen er høy av flere grunner. Pasientene er akutt syke eller skadde, diagnose og hastegrad kan være uklar, og mottaket må organisere personell som er ansatt andre steder i sykehuset. Derfor karakteriseres akuttmottak av uforutsigbarhet. Kliniske beslutninger må tas på kort tid og med lite informasjon om pasienten, sier seniorforsker Unni Krogstad ved avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som administrerer meldeordningen. Hun fortsetter:

– Akuttmottak er en utfordrende avdeling å organisere. Mottaket må ha tilgang til og samarbeide med personell som er ansatt i andre avdelinger, slik som spesialister fra medisinske og kirurgiske avdelinger, og fra serviceavdelinger som røntgen eller laboratorier. Komplekse arbeidssituasjoner inneholder mange ledd, og innebærer dermed også muligheter for glipp i informasjon og beslutninger. Dette innebærer at ansatte må ha kliniske og medisinsk-tekniske breddeferdigheter. Arbeidsmåten stiller store krav til oppmerksomhet og årvåkenhet, sier hun.

Krogstad understreker at akuttmottak i Norge har lagt ned mye arbeid i forbedringer i de senere år, men at de selvsagt kan bli enda bedre.

– Mange av utfordringene har å gjøre med perioder med stort trykk, både med hensyn til mange pasienter inn, men også med akutte situasjoner som må løses raskt. Dette berører også sengeposter og avdelinger «innover» i sykehuset.

Prioriterer ledelse

Ledelsen, uavhengig av nivå, er primærmålgruppe for notatet som er sendt ut. Dette fordi løsningen blant annet vil være å finne i organisering.

– Å vurdere pasienten riktig med en gang er en nøkkel – det krever antagelig mer medisinsk kompetanse enn pasientene tradisjonelt er møtt med i akuttmottakene.

Læringsnotat trekker frem fem forbedringsområder som særlig viktige dersom akuttmottakene skal bedre kvaliteten på sine tjenes

• ressurser og organisering
• tilgang på rett kompetanse
• kommunikasjon og kontinuitet
• mangel på eller avvik fra rutiner
• samarbeid og kultur

Krogstad mener at det aller viktigste er å sørge for regelmessig oversikt over kapasiteten i mottaket.

– For å styre må man vite. Dvs. vite hvor mange pasienter som innlegges fordelt på måned, ukedager, døgn, – og hvilke spesialiteter de behøver. Det er nødvendig å kjenne variasjon slik at bemanning for beredskap kan planlegges. En slik oversikt er ikke engangsinformasjon, men må skaffes regelmessig fordi variasjonen er så stor.

– Ledelse er også viktig fordi nettopp den komplekse arbeidssituasjonen  i mottak gjør teamarbeid, trygghet og støtte i fagmiljøet viktig for pasientsikkerheten.

– Hvordan fordeler meldingene seg mellom helseforetakene?

– Ja, det er forskjeller. Enkelte sykehus sender flere meldinger enn andre og vi tolker det som at de har kommet lenger i pasientsikkerhetsarbeidet, at de er mer bevisste på risiko og hendelser og derfor melder mer. I læringsnotatene sorterer vi ikke meldingene på foretak. Det er viktig å huske at antall meldinger ikke er antall hendelser, og telling er ikke et viktig poeng i analysen av meldinger.

– Hvilken informasjon kreves det at en melding inneholder?

– Helsepersonell skal sende meldingene raskt, det vil si i løpet av 24 timer, etter at de opplever en uønsket hendelse. Meldingen inneholder typisk en tekstbeskrivelse av en situasjon eller vakt hvor noe ikke fungerte som det skulle, eller et pasientutfall som kunne eller burde vært unngått. Det er melders opplevelse og tolkningen av situasjonen som er det sentrale i meldingen. Om melder har tanker om hva som kunne vært gjort for å hindre det som skjedde, er det også verdifulle opplysninger. Meldingene klassifiseres i Meldeordningen slik at vi kan finne fram til ulike hendelsestyper som kan gi læring til flest mulig.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar